Kommentar
Snakker du fagbevegelsk?
Informasjon på et språk som folk flest forstår, lønner seg, skriver Cathrine Kahrs.
B. Skarra
Nå skal hullene i AFP-ordningen tettes. Arbeidslinja må revitaliseres. Vi trenger en mer ekspansiv finanspolitikk. Henger du med? Eller er du kanskje ikke helt flytende i fagbevegelsk språk ennå?
cathrine@lomedia.no
Fagbevegelsen driver med mye som det krever både master- og doktorgrad for å forstå fullt ut. Og godt er det at noen er dypt inne i fagtermene.
Sånn at de kan gjøre den viktige jobben med å forsøke å få på plass de små nyansene i en ny pensjonsordning, legge strategier for framtida eller ta til motmæle mot politikk som ikke gagner arbeidsfolk.
Uten ekspertene hadde ikke fagbevegelsen fått til noen ting.
Det hadde den heller ikke klart uten støtten fra alle medlemmene og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene.
Enten det gjelder en ny AFP-ordning eller en streik til støtte for arbeidere som ikke får tariffavtale. Men når språk skal føre til handling, må det være forståelig for dem som skal bli påvirket til å gjøre noe.
Da kan faguttrykk, metaforer og innforståtte vendinger stå i veien for det en ønsker å oppnå.
At språket har mye å si, vet etater som Nav godt. Nylig fant Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ut at unge folk sliter med å skjønne språket til Nav når de er i kontakt med dem.
De unge er vant til å lese et helt annet språk enn det de møter i de digitale tjenestene til etaten. Faguttrykk, juss og fremmedord blir liggende som et røykteppe over informasjonen de trenger å få tak i.
Men virkeligheten er komplisert. Noen ganger kommer man ikke unna å bruke fagterminologi og innviklede formuleringer, fordi det ellers kan være fare for å forenkle så mye at det blir feil.
Det er en spagat som Nav og andre offentlige instanser står i hele tiden. Når Nav for eksempel skal fortelle hvilke rettigheter og plikter folk har når de mottar en ytelse, kan de ikke utelate viktige nyanser.
Da risikerer de at folk misforstår eller ikke får med seg all informasjonen de trenger.
Derfor er det desto viktigere å bruke et så forståelig språk som mulig i de situasjonene og kanalene hvor det ikke er helt nødvendig å bruke vanskelige uttrykk.
Informasjon på et språk som folk flest forstår, lønner seg. Det har Skattetaten erfart. Når folk ikke trenger å ta kontakt om ting de lurer på, betyr det mindre jobb og penger brukt på å oppklare det de ikke skjønner.
Et språk tilpasset dem som til enhver tid er mottakerne av et budskap, lønner seg også for fagbevegelsen. Går diskusjonen over hodet på folk, melder de seg ut av den. Da er det vanskeligere å få dem til å stille opp for saken.