JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Den svenske arbeiderforfatteren Susanna Alakoski har skrevet en sterk oppvekstroman om bomullsindustrien i Finland på begynnelsen av forrige århundre.

Den svenske arbeiderforfatteren Susanna Alakoski har skrevet en sterk oppvekstroman om bomullsindustrien i Finland på begynnelsen av forrige århundre.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderlitteratur

Susanna Alakoski har en gudegave: – Alle kan ikke se samfunnet i et klasseperspektiv, men jeg kan

Litteratur er å ljuge, mener forfatteren. Skjønt, det slitet arbeiderne, og særlig kvinnene, måtte gjennom på bomullsfabrikken hun skriver om, er alt annet enn løgn.

jan.erik@lomedia.no

– Det er viktig å se samfunnet fra undersiden, nedenfra og opp. Alle kan ikke se samfunnet i et klasseperspektiv, men jeg kan. Det er en gudegave, dette er mitt blikk, sier den svenske forfatteren Susanna Alakoski.

Priset poet

Susanna Alakoski (60) debuterte seint, men godt.

Nesten 44 år gammel utga hun «Svinalãngorna» i 2006. Den fikk hun Augustpriset for, den største litterære prisen i Sverige.

I 2014 fikk hun også Ivar Lo-priset, oppkalt etter den svenske arbeiderforfatteren Ivar Lo Johanson.

Siden dette har Alakoski sjøl fått merkelappen arbeiderforforfatter. Hun ser imidlertid på seg sjøl som bare forfatter.

Nå har hun startet på en kvartett – altså fire bøker. To av dem er allerede kommet ut i Sverige, den første boka er nylig oversatt til nynorsk og utgitt på Det Norske Samlaget.

Boka har fått tittelen "Bomullsengelen" og handler om den driftige Hilda som fra den finske landsbygda skifter ut ku og andre husdyr og reiser til byen Vasa der bomullsfabrikken ligger.

Alakoski er sjøl født i Vasa, men flyttet i en alder av fire år til Sverige.

Bestemor skjønte ikke at hun hadde noe å fortelle

Hun forteller på et kort norgesbesøk at hennes litterære emner er klasse, kjønn og etnisitet.

– Hvorfor ville du skrive boka Bomullsengelen?

– Jeg var bare 18 år da mormor døde. Hun fortalte ingenting om arbeidet på fabrikken. Dette tomrommet ville jeg fylle, sier hun.

Hun legger til at å gjenskape den tiden og kvinnenes hverdagsliv på begynnelsen av forrige århundre, ble viktig for henne. Derfor har også Alakoski lest minst 140 bøker for å klare dette.

Og bakom spøker mormoren.

– Mormor skjønte ikke at hun hadde noe viktig å fortelle. Hun tenkte nok at en arbeiders liv ikke er betydningsfull. Dessverre må vi spørre sånne mennesker om hvordan det egentlig var. Spør vi ikke, går det i glemmeboka.

– Dette er din første bok oversatt til norsk, er ikke dette litt svakt?

– Jeg har vært mye i Norge og snakket om mine bøker, men ja – det er svakt, men nå er jeg veldig glad for at det endelig har skjedd.

Arbeiderhistorie: Statoil-logo, husmorferie, og russiske penger: Slik ville arbeiderbevegelsen vinne klassekampen

Alltid vært fagorganisert

Alakoski har skrevet i mange sjangre. Hun liker best å skrive skjønnlitteratur. Essayistikk og historiske romaner. Når det gjelder egen lesning, foretrekker hun episke romaner – og ikke minst poesi.

– Hvorfor det?

– Fordi poesi er essensen av språk. Det handler om å si mye med få ord.

At hun fikk Ivar Lo-priset for snart ni år siden, gledet henne. Ivar Lo Johanson er på mange måter et stort forbilde for henne. Prisen var det svensk fagbevegelse som sto for.

– Hvilket forhold har du til fagbevegelsen?

– Jeg har alltid vært fagorganisert. Skal du klare deg i en krise, må du være fagorganisert, sier hun.
Faren var organisert i Sveriges svar på Jern og Metall, i dag Fellesforbundet.

– Fagbevegelsen er en garanti mot uanstendigheten, sier hun.

Klassereise

Arbeiderlitteraturen har alltid stått sterkere i Sverige enn i Norge. Hva kan nå det skyldes? Alakoski viser til at Sverige er et sterkt preget industriland.

– Arbeiderforfatterne våre har skrevet om hvordan det virkelig var i arbeiderklassen. Denne tradisjonen er vi i dag stolte av å ha fostret, forteller hun.

Allakoski beskriver Sverige som et land som har gjort en klassereise.

- Min mormor var analfabet, jeg er forfatter, sier hun.
Og dette har skjedd på hundre år. Susanna Alakoski er til og med blitt professor ved Linkjøping universitet.

Og hun legger til:

– I Norge har dere gått på tur, vi har hatt industri!

Men hun innrømmer at det fantes bomullsindustri i Norge også.

Pioner: Hun vekket norske kvinner til kamp. Her er historien om Martha Tynæs

Angår det meg, angår det deg

En forfatter bør ha et litterært oppdrag, skriver Susanna Alakoski på sin hjemmeside på nettet.

– Hva er ditt litterære oppdrag?

– Å skrive om det som angår meg. Det som angår meg, angår også andre.

– Er du sikker?

– Ja, det er bare noe jeg veit, sier hun.

Og det er samfunnsrelaterte spørsmål som angår henne. Stikkord kan være fattigdom, sosial spørsmål, alkoholmisbruk – og nå altså også tekstilindustri.

– Jeg savner spørsmålet om hva som er formålet. Det hele har gått så fort, det skulle vært en hederlig intellektuell diskusjon i forkant. Det er å lure folket. Store beslutninger skal gå langsomt.

– Jeg savner spørsmålet om hva som er formålet. Det hele har gått så fort, det skulle vært en hederlig intellektuell diskusjon i forkant. Det er å lure folket. Store beslutninger skal gå langsomt.

Jan-Erik Østlie

Skrev tidlig, debuterte seint

Alakoski debuterte seint. Sånt kan det være mange grunner til.

– For meg handler det om at jeg kommer fra arbeiderklassen, sier hun kjapt.

Og begrunner dette med at arbeiderklassens barn må ha en jobb, noe å leve av.

Alakoskis stiler på skolen ble ofte lest opp på skolen, hun startet å skrive tidlig – det manglet ikke på sjøltillit når det gjaldt skriving. Hun bare skrev og skrev. Og da hun endelig debuterte, skrev hun videre – uten noen spesiell frykt for dårlige anmeldelser.

Forfatter var det ingen i familien som trodde hun skulle bli. Da ville de ha ledd seg skakk om noen hadde antydet det. Sjøl ante hun ikke at hun hadde talent.

I dag leser hun anmeldelser, i hvert fall skummer dem - og føler at hun blir sett i et utenfra perspektiv. Det anser hun som nyttig, og av og til lærerikt. 

Sosionom

Hun har forsørget seg sjøl siden hun var 14 år og er utdannet sosionom, et yrke hun praktiserte i ti år før hun ble forfatter.

– Hva har dette gitt deg som forfatter?

– Det har gitt meg en bredde. Det er mye stor samfunnskunnskap og tverrvitenskapelighet i sosionomvirksomheten. Det er en fin basis å ha. Sosialt arbeid er viktig, det har betydd veldig mye for meg.

Hun har blant annet jobbet med flyktninger under Bosniakrigen. Det var lærerikt. Og hun har jobbet med politikk for Vänsterpartiet.

– Men nå er jeg på min beste plass i livet, sier hun.

For som den politiske interesserte Alakoski er, trives hun godt med å skildre samfunnet gjennom ord.

Men hun presiserer at å være forfatter ikke er å bedrive politikk, det er å skape fortellinger. Hun skaper et underlag for å ta politiske beslutninger.

Bøker må gjerne få politiske konsekvenser, mener hun.

Mye av svensk arbeiderlitteratur har fått samfunnsmessige konsekvenser.

Alternativ historiefortelling

Handlingen i den nye boka «Bomullsengelen» foregår for det meste i byen Vasa, byen hvor forfatter sjøl er født. Hun avviser imidlertid på det mest bestemte at det ikke er mange sjølbiografiske spor å finne her.

Hun følger en del viktige saker som har hendt, og dikter opp en virkelighet rundt det.

På flere steder i fortellingen veit hun ikke hva som har hendt fordi det ikke fins kilder. Da har hun skapt en alternativ, mulig, fortelling.

– Hovedpersonen er en sterk kvinne, handler dette om feminisme eller klassekamp?

– Det handler om begge deler. Denne roman-kvartetten er både en kvinnehistorie og en industrihistorie. Den handler om samfunnets utvikling, om krig og fred og om vennskap. Tiden beskrives gjennom fire generasjoner. Klasse, kjønn og etnisitet – det henger jo så sterkt sammen, mener Alakoski.

Hun leser seg sterkt opp på alt hva hun skriver om. Hun skal ikke tas på feil.

I forarbeidet til "Bomullsengelen" har hun fått fri tilgang til de historiske kildene.

Savner diskusjonen om NATO-medlemskap

Hun er altså født i Finland, flyttet da hun var fire, men det er umulig å høre noe finsk påvirkning på hennes dialekt. Hun snakker i mine ører perfekt skånsk.

Hun har heller aldri skrevet noe litterært på finsk, men det hender at finske ord er integrert i tekstuniverset hennes, for eksempel i «Bomullsengelen».

Alakoski forteller at hun også er vokst opp i ei tid da de trodde det var farlig å kunne to språk. I dag er hun kun svensk statsborger. Barndommen og røttene forsvinner gradvis. Yrkesspråket er svensk.

– Et litt merkelig spørsmål til slutt – bør Finland og Sverige inn i NATO?

– Jeg savner spørsmålet om hva som er formålet. Det hele har gått så fort, det skulle vært en hederlig intellektuell diskusjon i forkant. Det er å lure folket. Store beslutninger skal gå langsomt, sier Susanna Alakoski.

Som understreker at hun ikke er noen fiende av NATO.

Susanna Alakoski (60)

Prisbelønnet forfatter, født i Vasa, oppvokst i Sverige.

Aktuell med en serie på fire bøker om kvinnenes hverdagsliv på begynnelsen av nittenhundretallet.

To av dem er allerede kommet ut i Sverige, den første boka er nylig oversatt til nynorsk og utgitt på Det Norske Samlaget.

Den andre boka skal på nynorsk hete "Londonjenta" og kommer våren 2024. I 2025 kommer bind tre "Sverigefamilien" og i 2026 kommer fjerde og siste bind "Barnebarnet".

Boka som nylig kom ut i Norge har tittelen "Bomullsengelen" og handler om den driftige Hilda som fra den finske landsbygda skifter ut ku og andre husdyr og reiser til byen Vasa der bomullsfabrikken ligger.

Dette er en sak fra

Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.

Les mer fra oss