Tidligere Brann-spiller er idrettsutøvernes nye forbundsleder: – Utøverne trenger trygge rammer

Trond Murvold Elstad

trond@lomedia.no

– Jeg følte meg ikke moden nok. Å ta steget opp til Brann var mer enn nok fra 4. divisjonsfotball med Fotlandsvåg.

En innholdsrik karriere førte han senere til Gent og Helsingborg. Han har både seriegull med Brann og Helsingborg, og cupmesterskap med Gent.

Stolte spillere

Hjertebarnet til Hanstveit er Branns gatelag, hvor han var trener i flere år. Det er 22 gatelag i Norge med spillere som har store utfordringer knyttet til rus. Hanstveit blir ivrig. Dette brenner han for.

– Jeg skal love deg at de er like opptatt av å vinne som det vi var som profesjonelle fotballspillere. Du kan se at det gjør noe med dem når de får på seg Brann-logoen på drakta. En stolthet som løfter spillerne. En for alle, alle for en.

Det var Fredrikstad som var først ute med gatelag, og nå har mange av de beste klubbene i Norge fulgt etter.

• Gatefotball: Ivi og fotballkameratene hennes kjemper for langt mer enn tre poeng

Hanstveit forteller at gatelaget skal inkluderes i klubben. Det betyr at spillerne på elitelaget også skal komme å se dem trene og spille kamp. Innimellom også delta på treningsøktene.

– Dette har både gatespillerne og elitespillerne stort utbytte av. Profesjonelle fotballspillere er privilegerte. Det er noe med å komme ned på jorda og møte folk i en annen livssituasjon. Rett og slett se at det går an å komme seg ut av store problemer knyttet til rus.

Hanstveit er dypt imponert over fremgangen til gatespillerne.

– Det er aldeles fantastisk å se hvordan motorikken kommer tilbake, og at ødelagte kropper av rus over 10–15 år begynner å fungere igjen. Det er helt utrolig hva kroppen husker. Mange av spillerne har spilt fotball før de begynte å ruse seg, og du kan se at flere av dem kunne ha kommet langt.

Det som har gledet Hanstveit mest, er at over 150 gatelagsspillere i Norge har kommet i fast arbeid etter å ha blitt kvitt rusproblemene.

– Det er jo et svært apparat som prøver å hjelpe. Nav, spesialister på rus og avhengighet, og andre gode krefter i helsevesenet. Klubbene, som har gode forbindelser i næringslivet, kan ta en telefon og si: Hør her, det er Vålerenga Fotball som ringer. Vi har en gatespiller som har vært rusfri i for eksempel to år. Har dere en jobb? Det fungerer heldigvis ofte, og de det er snakk om, er kolossalt motivert for å vise seg tilliten verdig, sier han.

• Dansk forskning: Liten smittespredning ved fotball

Individuelle utøvere

Nå er det idrettsutøvernes fagforbund, NISO, som vil ta det meste av tiden. Siden 1. august har han vært konstituert forbundsleder etter at Joachim Walltin tok over som generalsekretær i det internasjonale fotballforbundets spillerforening, FIFPRO.

Hanstveit understreker at det er stor forskjell på de best betalte fotballspillerne og utøvere i små idretter som ikke er så synlige i mediene. Det er mange av dem som ikke har all verdens ressurser, og derfor er det også fokus på individuelle utøvere. De trener ofte alene. Noen livnærer seg av bijobber, lokale sponsorer, stipender og lignende, forteller Hanstveit.

– De trenger trygge rammer, slik at de kan konsentrere seg om å gjøre det de kan best, nemlig å være toppidrettsutøvere. NISO kan gjøre en viktig jobb med å bidra med gode råd om gode arbeidsbetingelser og forsikringsordninger. Vi har glimrende jurister og LO-systemet i ryggen.

NISO har flere store profiler som medlemmer. Blant annet hekkeløper Karsten Warholm og skihopper Maren Lundby, som det norske folk har trykket til sitt bryst.

– De er begge to flotte representanter for NISO, og vi er glade for at de er så opptatt av sin egen fagorganisasjon. Maren sitter også i styret i NISO, og er en svært fornuftig og reflektert person.

NISO har i gjennomsnitt hatt en økning på 7 prosent i medlemsmassen i mange år.

Hanstveit understreker at de ikke kan vokse for fort uten å ha ressurser til å gi utøverne den assistanse de trenger.

• Nå skal fotballproffen Emilie (27) få bedre arbeidsforhold

Kornett i Gent

Hanstveit sveiper så vidt innom at han var med i skolekorps i yngre dager. Da vi går han nærmere inn på klingen, viser det seg at han virkelig kan behandle en kornett.

Han drar litt på det. Bak et beskjedent ytre trer det fram en musikksjel.

– Det stemmer at jeg spilte kornett i i et band kalt «Die Wise Gäste – De vise gjestene». Vi opptrådte faktisk i operaen en gang.

– Jeg hadde stor glede av å spille kornett, og da jeg ble proff i Gent, fikk jeg plutselig tid til å plukke fram kornetten igjen. Min bestemor mente nok jeg heller burde satse på musikken enn fotball, sier han.

Men, Hanstveit vil helst prate om NISO.

VALGTE BALL FRAMFOR KORNETT: – Min bestemor mente nok jeg heller burde satse på musikken enn fotball, forteller Erlend Hanstveit.

Sissel M. Rasmussen

Bekjempe rasisme

Det er en ekstrem interesse for idrett i Norge, og mediene følger spillere og utøvere fra minutt til minutt.

– Det er ikke mange arbeidstakere (les: utøvere) som blir kontinuerlig evaluert med terningkast. Det er et stort press, ikke minst mentalt, og derfor er det en del utøvere som dropper å lese om seg selv i mediene. I verste fall har dette slått ut ved at noen få blir hektet på rus og spilleavhengighet både under og etter karrieren.

«Gi Rasisme Rødt Kort» er et av NISOs prioriterte områder. I det siste har det stormet rundt både spillere og supportere. Vålerengas Ousmane Camara og Kristiansunds Amal Pellegrino har blitt kalt «jævla apekatter». Vakten i Sandefjord som kom med rasistiske tilrop mot Camara er utestengt for livstid, mens supporteren som skjelte ut Pellegrino er utestengt ut sesongen i 2021.

Hanstveit erkjenner at dette er utrivelige saker.

– Det er selvsagt nulltoleranse for rasisme og diskriminerende tilrop mot spillerne. Det som er en utfordring, og som vi må ta tak i, er et felles sanksjonsreglement mot folk som ytrer seg rasistisk på tribunen. Å bli utestengt på livstid kan virke usedvanlig strengt. Det må være rom for å få en sjanse til, som det er i resten av samfunnet. Når det er sagt, må vi fortsette å arbeide med gode holdninger både hos spillere og publikum.

– Mye turbulens på kort tid, dette, Hanstveit?

– Ja, og dette er på ingen måte slik man ønsker å ha det i fotballen. Derfor er arbeidet som pågår for å sanksjonere, men også forebygge, så viktig. «Gi Rasisme Rødt Kort»– kampanjen er viktig i den forstand at den tydelig viser hva våre toppidrettsutøvere mener om rasisme i idretten.

ANTIRASISME: «Gi rasisme rødt kort»-kampanjen trengs mer enn noensinne. Flere tilfeller av rasistiske tilrop fra tribunen har ført til sanksjoner i høst.

Sissel M. Rasmussen

Fire møbelfabrikker

Erlend vokste opp sammen med to yngre søstre i Fotlandsvåg i Osterøy kommune i Hordaland. Tett i tett i hovedgata lå fire møbelfabrikker, og Erlends onkel eide en av fabrikkene. De spesialiserte seg på bord og spisestuestoler.

– Det var et yrende liv i barndommen. Min første jobb var vel kosting på møbelfabrikken til 35 kroner i timen. Store deler av familien bodde i nærheten, og mine besteforeldre vegg i vegg. Skikkelige arbeidsfolk var det flust av i slekta. Dessverre viste det seg vanskelig å opprettholde fabrikkene utover på 1990-tallet, og nå er de fleste av dem historie. Jeg har bare gode minner fra oppveksten.

I dag har tettstedet 313 innbyggere. Det finnes en bensinstasjon, butikk, barneskole, volleyballbane, fotballbane med kunstgressdekke og hotellet Fjordslottet.

Han forteller at de drev på med alt som var av tilbud.

– Fotball, håndball, korps, løping, alt som var moro.

– Da han ga seg som 34-åring, hadde han vært profesjonell fotballspiller halve livet.

– Uansett hvor godt man forbereder seg, blir det et tomrom. Kroppens rytme er innstilt på regelmessige kamper, adrenalinet er borte. Kort sagt, det blir et annet liv. Jeg har kone og to barn, og nå trenger vi ikke ta hensyn til at jeg skal spille kamper i helgene.

• Reportasje: Vikinger i vesterled

Spilte sammen med forgjengeren

Ungene Per (8) og Ola (9) spiller selvfølgelig fotball, mens kona, Anne Marthe, er psykolog i Blå Kors.

Erlend savner de gode øyeblikkene og vennskapet med alle de spillerne han har vært på lag med.

– Og, det inkluderer tidligere leder i NISO, Joachim Walltin, som jeg spilte sammen med i Brann.

Det er ett år til landsmøtet. Hanstveit har bare vært tre måneder i forbundslederstolen til NISO.

– Jeg synes det er uhyre interessant å jobbe for medlemmene i NISO, men jeg får bruke det nærmeste året å se om jeg passer til å være forbundsleder. Det er jo også landsmøtet som bestemmer.

Joachim Walltin sier at NISO er i de beste hender med Erlend Hanstveit ved roret.

– Vi har kjent hverandre i mange år, først som kolleger på banen, og deretter som leder og nestleder i NISO. Erlend er ærlig, tydelig og god til å bygge relasjoner. Han er en stødig kar som vil utvikle NISO videre på en utmerket måte. Han inngir tillit, og tar seg tid til å lytte, sier Joachim Walltin.