CARTONERO: Pedro trekker vognen sin rundt fra morgen til kveld. Pandemien har gjort alt vanskeligere.
Juan Barrientos
Tusener av argentinere overlever på å samle papp
Argentinas hær av pappinnsamlere – cartoneros – støvsuger daglig Buenos Aires for alle former for papir og papp til gjenbruk.
– Hva er kiloprisen i dag? spør Pedro.
Hans provisoriske vogn er overfylt med papp som fyller 2,5 meter i høyden. Arbeidsdagen er snart slutt for Pedro, og pappen lesses av og veies her ved gjenbrukssentralen. 570 pesos, litt over 50 kroner.
– Det er en OK dag. Til tider tjener jeg det dobbelte, og andre dager mindre. Hvor mye jeg får samlet inn, avhenger også av om jeg kommer til mine hemmelige steder ved fabrikker og store butikker før de andre papirinnsamlerne, sier han.
Pedro sto opp klokka fem denne morgenen, og trakk vognen sin 12 kilometer inn til sentrum av Buenos Aires. Klokka er nå 19, og han har fortsatt en times gange hjem til forstadskvarteret La Matanza.
LANGE DAGER: Det blir også tid til å sjekke mobiltelefonen og høre om familien er okay i løpet av dagen.
Juan Barrientos
Mistet huset
Som tusenvis av andre pappinnsamlere – såkalte cartoneros (cartón er papp på spansk) – har han travet Argentinas hovedstad, Buenos Aires, gate opp og gate ned. Han har gått 30 kilometer hver dag i utslitte sko. Cartoneros-vogner kan sees overalt. De fleste trekker vognen selv, mens noen få har en mager hest eller et muldyr foran. Vognene er deres viktigste eiendel. Men ifølge Pedro er det like viktig å kjenne til de gode stedene med papp.
Mye lest: Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt
FATTIGDOM: La Matanza er et fattig forstadsområde i Buenos Aires, hvor Pedro kjenner hver gate.
Juan Barrientos
– Det er hardt. Og særlig når det regner, får vi mindre for pappen, så da vurderer vi om vi skal ta det med hjem og la det tørke og selge dagen etter, forteller Pedro, som bare har gått på skole til og med 6. klasse. Etter det mistet han og familien hans huset, og alle måtte jobbe for å overleve.
Han forteller at han deler hus med seks familiemedlemmer. Det er et selvbygget hus av gjenbruksmaterialer med én stue og to soverom i første etasje. I La Matanza-kvarteret lever mange som cartoneros og er avhengige av den daglige inntekten fra pappinnsamlingen. De er organisert og hjelper hverandre med å vedlikeholde vognene og å passe på de små barna.
Mye delt: Ahmad har jobbet 50 år i Norge. Han var blant de første pakistanerne som kom til landet
SELVBYGGET: Familien til Pedro bor trangt. Huset har de bygget selv av gjenbruksmaterialer.
Juan Barrientos
Holder sammen i grupper
La Matanza er et fattig forstadsområde og en del av de fattigdomsbeltene som ligger rundt de fleste storbyene i Argentina og resten av Sør-Amerika.
Pedro vil ikke ha etternavnet sitt på trykk i pressen. Han er en del av gjenbrukshæren, som den kalles i argentinske medier, som daglig sees på gatehjørner overalt i storbyen. Grupper av cartoneros går sammen fordi de føler seg tryggere og fordi de da også kan stå imot hvis andre grupper av cartoneros lager problemer, eller dersom de – som Pedro til tider har opplevd – forsøker å stjele pappen deres.
På sin rute har Pedro i dag også funnet jern og elektronisk avfall.
Fått med deg denne? Rashid startet som renholder i 1999. Nå er han «bydelsordfører» for 33.000 innbyggere
LIVET: Innsamlingen av papp er Pedros eneste inntektskilde. – Papp er livet mitt, sier han.
Juan Barrientos
Forverret av pandemien
Med den økonomiske krisen i Argentina i 2001, da landet erklærte seg konkurs, ble cartoneros et vanligere syn enn tidligere. Siden har de vært fast inventar i Argentinas største byer. Siden 2018 har Argentina gjennomlevd nok en økonomisk krise. Forsterket av korona-pandemien har den sendt nesten halvparten av befolkningen under fattigdomsgrensen. Så stor fattigdom har en ikke sett siden etter krisen i 2001.
Papirinnsamlerne har i dag sin egen fagforening: Federación Argentina de Cartoneros, Carreros y Recicladores. Foreningen forteller at korona-pandemien har forverret forholdene for de fattigste i Argentina. Pappen selges så mye som 50 prosent billigere enn tidligere fordi det har blitt flere som livnærer seg av å samle inn papp. Grunnen er at 48 prosent av Argentinas 44 millioner innbyggere nå lever under fattigdomsgrensen.
Fagforeninger som denne jobber med å forhandle en minstepris for pappen. De er også med på å lage folkekjøkken i fattigkvarterene. En stor del av papirinnsamlerne er mindreårige under 18 år, som har mistet foreldrene sine eller er blitt hjem- og familieløse på grunn av konflikter.
PREGER BYBILDET: Cartoneros med sine vogner kan sees overalt i byen. Andrés vil ikke ha sitt etternavn på trykk.
Juan Barrientos
