Ungdommen forlater bygda. Hanne og Torstein velger å bli

Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

– Vi er glade i å være aktive, og da er dette den fineste plassen! smiler Hanne Grøthe.

Mens folketallet går nedover, befolkningen blir eldre, og unge meråkerbygg svarer i spørreundersøkelser at de ikke har maks tro på framtida, har hun og samboeren Torstein Buan Røvik (begge 24) tatt et motsatt valg.

For to millioner kroner kjøpte de stort hus og svær tomt som de kan boltre seg på sammen med den viltre bikkja Aski og den blidspente guttungen Odin. Paret leier også ut en hybel for noen tusenlapper i måneden.

De ble kjærester da de gikk på langrennslinja ved Meråker videregående skole. Hun kommer fra Vinstra i Gudbrandsdalen, han fra Flora i Stjørdal kommune, som grenser til Meråker. Meråker ligger i gamle Nord-Trøndelag, ikke langt fra svenskegrensa mot steder som Storlien og Åre, og drøye halvtimen fra flyplassen på Værnes. Noen avsidesliggende bygd er det ikke akkurat.

Denne iskalde morgenen reiser Buan Røvik til norgescuprenn på Østlandet, for enn så lenge satser han fulltid som skiløper. Grøthe har jobbet som sykepleier i Stjørdal kommune, men etter halvannet år på lokal jobbjakt landet hun nylig en fast heltidsstilling som sykepleier i den kommunale hjemmetjenesten i Meråker.

– Vi har ikke bekymret oss for om vi får jobb, vi har hele tiden tenkt at det ordner seg, fortsetter Hanne Grøthe.

Et slit

Livet kan kjennes lekende lett når ei vinterrosa morgensol reiser seg over majestetiske Fonnfjellet, fjellet der ei snøfonn klamrer seg fast hele året.

Men livet har vært strevsomt for mang en meråkerbygg opp gjennom tidene. Teaterstykket «Hungersmarsjen 1813» av Hans Rotmo, forteller den sanne historien om et sultent fjellfolk uten såkorn som la ut på vandring til Trondheim, der kornlagrene skulle finnes.

Meråker var én av de fattige norske bygdene som flest folk utvandret fra, til Amerika.

Her i fjellbygda slet folk i gruvene fra midten av 1700-tallet og fram til 1920. I 1900 kom Meraker smelteverk i drift og sysselsatte i storhetstiden hundrevis av ansatte. Et helt samfunn ble bygd opp rundt smelteverket i Kopperå utenfor Meråker sentrum, der arbeiderne og funksjonærene bodde på hver sin side av elva og sjefene ble kjørt rundt av egne sjåfører.

I 2006 stengte verket porten for godt, da under navnet Elkem Meraker. Hundre ansatte ble arbeidsledige den gangen.

ARBEIDSMAUR: Torfinn Krogstad har hatt mye forskjellig arbeid i årenes løp, og nå skal han tilby snekkeringstjenester via eget foretak.

Ole Martin Wold

Ei aktiv bygd

– Det var skitat og varmt og støvat, men arbeidsmiljøet var helt topp, forteller Torfinn Krogstad.

Han var en av dem som 1. juni i 2006 fikk «æren» av å trykke inn stopp-knappen på den tredje og siste smelteverksovnen ved Elkem Meråker. Da var det over og ut for produksjon av silisium og microsilica, sistnevnte tilsettes blant annet i betong, tannkrem og leppestifter.

Lillejulaften i 2020 hadde Krogstad sin siste dag på jobb i nok en betydelig bedrift som gikk over i historien. Vindusprodusenten Lian Trevarefabrikk AS slet med å få tallene over på plussiden og flyttet all produksjon til hovedfabrikken på Kyrksæterøra. Flere av de 58 ansatte var også permitterte store deler av fjoråret.

BONUS: Torfinn Krogstad sier han var med og framforhandlet en bonus til de ansatte før Lian Trevarefabrikk stengte dørene. De med lengst oppsigelsestid fikk 60 000 kroner. Krogstad er svært kritisk til hvordan bedriften ble drevet, han mener ledelsen ikke viste vilje til fornying og at det derfor gikk som det gikk.

Ole Martin Wold

Krogstad ramser opp stedene han har jobbet og som ikke er i drift mer, både i og utenfor Meråker. Han humrer litt. Vi sitter i de vinterkalde lokalene til det lille idrettslaget Tambar, hvor Krogstad har ansvar for å følge opp trimboksene og at lysene i lysløypa skinner som de skal. Han har flere verv i lokalmiljøet og leder blant annet Norsk Folkehjelp i Meråker. En typisk voksen meråkerbygg, kan det virke som, som engasjerer seg stort i ulike lag og foreninger.

En gjeng eldre karer fra 70 pluss til 90 pluss, som vi drikker munnbind-kaffe med på biblioteket og som forteller skrøner og annet, sier også at Meråker er et godt sted å bli gammel på. Her er det i vanligere tider mye å hive seg med på og sykehjemmet har et godt «rykte».

Starter noe eget

– Jeg er nok ikke helt skrudd sammen for pensjonisttilværelsen, forteller 64-årige Krogstad.

Han var akkurat ett år unna å ha oppfylt kravet om avtalefestet pensjon (AFP) og har i realiteten tapt ganske mye penger, men dette faktumet virker det som han rister av seg.

Sammen med flere av de etter hvert arbeidsledige Lian-ansatte gikk han i fjor etablerer-kurs i regi av kommunen, og nå har han startet egen bedrift der han tilbyr snekkeroppdrag og vaktmesterlignende tjenester.

Fabrikken startet opp som Natre Meråker tidlig på 1980-tallet, mens Lian først overtok i januar 2019.

Krogstad sørget for å opprette fagforeningsklubb ved Lian for noen få medlemmer av Forbundet for Ledelse og Teknikk. Han er kritisk til hvordan fabrikken ble drevet på slutten og mener ledelsen manglet vilje til å fortsette driften. Krogstad sier at maskinparken var for gammeldags for å holde i gang en moderne, effektiv produksjon, og at bygningsmassen sårt trengte oppgradering – noe den ikke fikk. Med oppgradering og fornyelse mener Krogstad at fabrikken fortsatt kunne vært i drift, om enn med noen færre ansatte enn de 58 som jobbet der.

Lian Trevarefabrikk på sin side sier at de betydelige økonomiske tapene var knyttet til lansering av et nytt produktprogram som skulle være forankret i Meråker-fabrikken. Dessuten frykter de en markedsnedgang som følge av pandemien, opplyser Lian i en pressemelding.

TRAVELT: Ordfører Kjersti Kjenes trekker fram stabil tilgang på kraft som en av Meråkers store fortrinn.

Ole Martin Wold

Kommunen eller ei?

Krogstad mener også at det har vært litt stille fra kommunens øverste politiske hold rundt etableringen av nye arbeidsplasser. Han var selv varaordfører under forrige kommunestyreperiode for Arbeiderpartiet, et parti som styrte kommunen sammenhengende fra 1911 til 2015.

Ordfører Kjersti Kjenes fra Meråker Tverrpolitiske Bygdeliste ble raskt utfordret av lokale medier da Lian-nedleggelsen var et faktum.

– Jeg føler et stort ansvar for at det skapes arbeidsplasser i Meråker. Vi vil absolutt ikke miste industrikompetansen som innbyggerne her bærer med seg, sier Kjenes.

Bygningen der Lian Trevarfabrikk holdt hus ligger nå ute for salg til en prisantydning på 12,5 millioner kroner. Jan Marius Reppe er produksjonsdirektør for selskapet som eier lokalene, Natre Vinduer AS. Han sier han er opptatt av at industrikompetansen som finnes blant arbeidsledige i Meråker akkurat nå, skal tas i bruk. Har er klar på at bygget ikke skal brukes som lager, men at nye arbeidsplasser skal inn.

– Jeg bor selv i Meråker, så det er opplagt at vi vil selge bygget til de rette folkene, sier Reppe.

Ingen Bjørn Dæhlie

Fra ordførerkontoret har Kjersti Kjenes storslått utsikt rett mot det nevnte Fonnfjellet.

– Kommunen skal være tilrettelegger og utvikler, i tillegg til å løse mange lovpålagte oppgaver. Jeg har inntrykk av at det før har vært litt sånn at kommunen kom inn og «ordna opp». Vi må være på vakt for å bli passive, vi har et ansvar for å bidra til entreprenørglød, sier Kjenes.

Hun trekker fram Meråker Alpinsenter og Meråker videregående skole som eksempler på at kommunen har vært aktive eiere. Kommunen vurderer nå å selge alpinanlegget til private, mens Trøndelag fylkeskommune har kjøpt skolen.

– Du skal være fryktelig god for å kunne drive et alpinsenter profesjonelt, fortsetter Kjenes.

Sammen med flertallet i kommunestyret stemte ordføreren i fjor høst riktig nok nei til forslaget om å senke formueskatten for å tiltrekke seg folk med penger. Meråker får dermed trolig ingen innbygger i samme sjanger som den rike, avdankede langrennsløperen Bjørn Dæhlie, noe Bø i Vesterålen gjorde da de senket formueskatten sin.

SNART TOMT: Lian Trevarefabrikk AS flytter helt ut herfra i løpet av vinteren. Bygget er lagt ut for salg og det jobbes for å få inn nye industriarbeidsplasser.

Ole Martin Wold

Hydrogenfabrikk

Om Torfinn Krogstad og ordfører Kjenes ikke enes om alt, ønsker de begge en hydrogenfabrikk på tomta der det gamle smelteverket i Kopperå lå.

Hydrogen kan blant annet brukes til å drifte en jernbane. De mener en sånn fabrikk er perfekt i Meråker, både på grunn av kommunens rike tilgang på elektrisk kraft og den fysiske nærheten til det svenske markedet.

Og nettopp nærheten til svenskegrensa gjorde at salget av drikkevarer ved Coop-butikken i Meråker økte med 300 prosent i fjor, sammenlignet med året før. Salget av snus og melk hoppet også rett til værs, melder avisa Størdals-Nytt.

Meråker er en kommune med flere hytter enn hus, og hadde ikke hytteforbudet kommet i fjor vår, ville økningen vært enda mye høyere, sier butikksjef Erling Ervik til avisa.

Pågangen fra kundene var så stor i 2020 at han måtte ansette flere folk, men på vegne av alle øvrige arbeidsledige og dem som sliter, håper han likevel at denne unormal-situasjonen snart er over.

Den populære garn- og strikkebutikken Strikken går også så det suser og har aldri hatt en bedre desember enn i fjor, selv om de ivrige svenske kundene uteblir, forteller innehaverne.

INDUSTRI-TATOO: Kent Inge Falkered Storengen har drevet tatoveringsstudio i årevis, men måtte trappe ned på grunn av en ryggskade. Nå omskolerer han seg til helsefagarbeider via «Menn i helse»-prosjektet, og skal tatovere på deltid. Sist sommer flyttet han sitt Copper Creek Tattoo Studio inn i det som en gang var postkontor på det historiske industristedet Kopperå.

Ole Martin Wold

Testing på grensa

I midten av februar har Meråker hatt til sammen åtte påviste smittetilfeller. I starten av januar ble helsepersonell satt til å koronateste folk som krysser grensa fra Storlien. Kommunen har ansvaret, og de har også ansatt arbeidsledige og permitterte innbyggere på korttidskontrakter til å assistere registreringen ved overfarten.

En av dem er Stig Meraker, som var ansatt ved Lian Trevarefabrikk i 20 år. Han meldte seg «frivillig» til å la seg permittere fra fabrikken for en periode i fjor, men angret da han skjønte hvor lang denne perioden faktisk ble. Nå søker han nye jobber og håper å finne noe i Meråker.

– Grenseregistreringen er uansett bedre enn å gå hjemme, sier Meraker.

Arbeidsgiveravgift

Knitrende snø under føttene om vinteren og sommerdager som kan bli blant landets varmeste, er kanskje ikke goder nok til å tiltrekke seg store virksomheter. Nydelig terreng for jakt og fiske er muligens heller ikke nok, men hvis arbeidsgiveravgiften reduseres fra dagens 10,6 prosent og ned til 6 prosent, kan større ting skje. Arbeidsgiveravgiften er kunstig høy her, mener mange, sammenlignet med andre småkommuner i Trøndelag.

Større og mindre bedrifter klamrer seg likevel fast. Meraker Brug er en av landets største private grunneiere og eier 94 prosent av grunnen i Meråker. Konfliktene mellom bruket og enkelte folk i byda er tidvis harde, og flere saker har havnet i rettssystemet.

Meråker Kurbad er en rehabiliteringsinstitusjon som eies av Meråker sanitetsforening og som har over 50 ansatte.

Videre ble Meråker Kjøtt hardt rammet av pandemien. På det meste var 19 av totalt 60 ansatte permittert fra bedriften som har solgt pølser og karbonader og annet siden 1954. Nå er samtlige tilbake i arbeid igjen, men følge daglig leder Ann Katrin Pedersen vet de fortsatt ikke hva framtida bringer.

Susann har sett 19 av kollegene bli permittert, men til jul kan alle være tilbake

I januar ble det klart at tre av de ansatte fra nedlagte Lian Trevarefabrikk er med og starter pilotfabrikken BoxWall AS i Kopperå for å teste ut en ny måte å bygge hus på, melder lokalavisa Bladet.

FØRST UT: Edel Stormo (95) fikk i januar Meråkers aller første koronavaksine. Tvillingsøstrene Edel og Edith var premature ved fødselen, men vokste seg snart sterke på geitemjølk. – Jeg har aldri vært andre steder enn i Meråker, forteller Edel Stormo.

Ole Martin Wold

Har trua

– Jeg har trua på Meråker! Her spirer det ideer nå, lyder beskjeden fra Per Erik Moen.

Han bor i nabokommunen Stjørdal og puster ut etter et krevende år som tillitsvalgt for Fellesforbundet-klubben ved Lian Trevarefabrikk.

Moen har ikke landet ny jobb ennå, men er sikker på at det ordner seg. Oppunder jul hadde 38 av de 58 kollegene hans funnet nytt arbeid. Han har ikke full oversikt, men tror at flere er på vei ut av ledigheten.

Da Elkem ble nedlagt i 2006, fikk Meråker flere titalls millioner kroner i omstillingsmidler. Flere vi har snakket med mener det ikke kom noe «ordentlig» ut av pengene, at det kunne vært gjort mer.

Bård Langsåvold var ordfører fra Arbeiderpartiet fra 1995 til 2015. Han svarer at de gjorde så godt de kunne den gangen, ved blant annet å støtte virksomheter som allerede eksisterte. Langsåvold mener for øvrig at Meråkers bedriftseiere også bør bosette seg fast i kommunen, at de bør delta aktivt i livet her og ikke kjøre «nedover dalen» og forlate stedet så fort klokka blir fire om ettermiddagen, noe han hevder at flere av dem gjør.

ÅPENT: Hanne Grøthe trives som innflytter i Meråker. Hun har fått fast jobb som sykepleier i hjemmetjenesten og har ambisjoner om verv i Norsk Sykepleierforbund.

Ole Martin Wold

Her vil de bo

Hjemme hos Hanne Grøthe åler lille Odin seg rundt i sofaen. Hun er i fødselspermisjon frem til i juni, når poden starter i Egga barnehage. Barnehagen ligger en liten spasertur over jordet rett ut fra der de bor.

– Jeg fikk et spesielt bånd til Meråker da jeg gikk på videregående her. Nå håper jeg at arbeidsplassene består og at nye kommer til. Hvis det blir fengsel her så er også dét en plass jeg kan søke jobb, sier sykepleieren.

Kommunen har nemlig i lengre tid jobbet for å få på plass et fengsel med plass til hundre innsatte, noe som igjen kan bety 300 arbeidsplasser. Fortsatt er dette prosjektet noe i det blå.

Grøthe ble aktiv i Norsk Sykepleierforbund (NSF) under studiene og har allerede meldt seg til valget som hovedtillitsvalgt for sykepleierne i Meråker. Kanskje kan hun bli en viktig distriktstemme for forbundet, kanskje går hun inn i politikken her. Hanne Grøthe ser for øyeblikket bare muligheter og at noe vil skje, det er helt sikkert.