Visepresidenten har blitt forsøkt bomba og skutt. Det stopper henne ikke

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Trommeslagene drønner over Plaza de Bolivar. Lukten av grillet kjøtt og frisk frukt setter stemningen. Her blir det fest. Alle vil de være med på å feire president Gustavo Petro, mannen som for et halvt år siden inntok presidentpalasset og fikk fredsprosessen i det krigsherjede landet på skinner igjen.

HØYLYDT FEIRING: Trommeslagerne på Plaza de Bolivar får opp stemningen når president Gustavo Petros skal feires.

Morten Hansen

Presidenten som man håper skal skape fred og – kanskje – forsoning.

Det er på langt nær sikkert at det blir slik, for Colombia er fortsatt et splittet land. Dagen etter var plassen på ny fylt med folk. Denne gangen for å demonstrere mot president Petro.

Vond historie

Og splittelsen sitter dypt. I nesten 60 år har landet vært preget av væpnet konflikt som har kostet flere hundre tusen mennesker livet og ført til over sju millioner interne flyktninger. Det har vært 60 år med massakre, mennesker som har forsvunnet og seksualisert vold.

Mye av dette kan føres tilbake til en ting: Land. Eller mer spesifikt: Den ekstremt skjeve fordelingen av land. Ifølge tall fra hjelpeorganisasjonen USAID fra 2016, eier 0,4 prosent av befolkningen 62 prosent av all dyrkbar jord. 

I 2016 ble det underskrevet en fredsavtale mellom den colombianske staten og geriljagruppen FARC. Men det er fortsatt lenge igjen til det er fred i Colombia. Fortsatt kjemper væpnede aktører om kontroll over landområder. FARC-dissidenter, ELM-geriljaen, paramilitære grupper og narkotikahandlere har ennå ikke lagt ned våpnene.

Men på Plaza de Bolivar denne dagen er støtten til Colombias president tydelig. Også fra de som mener arbeidet til Gustavo Petros regjering går for sakte.

– Vi krever bare at regjeringen skal følge programmet folket stemte på, sier Eduardo León Navarro i Congreso de los Pueblos (CdP), en venstreorientert politisk og sosial grasrotbevegelse.

Han konstaterer at ingen valgløfter er innfridd. At regjeringen ikke har flertall i kongressen, mener han ikke er et argument som holder. Navarro slår fast at CdP er utålmodige. Veldig utålmodige.

– Vi er ikke i opposisjon, men det er ikke langt unna. For vi stemte ikke på Petro som person, men på løftene hans, understreker Navarro.

Jobber som skilpadda

Noen få kvartaler unna har visepresident Francia Márquez sitt kontor. Hun kjenner på utålmodigheten til velgerne som har stemt på henne.

– Jeg har lyst til å gjøre ting med en gang og er utålmodig. Men det fungerer ikke sånn – ting går sakte. Nå er jeg bare en angstfull dame, sier Márquez og smiler.

Den lavmælte visepresidenten er på mange måter personifiseringen av det marginaliserte, undertrykte og forfulgte Colombia: Minoritetskvinne og menneskerettighets- og miljøaktivist som har fått føle mangelen på ytringsfrihet på kroppen.

4. mai 2019 var hun en hårsbredd fra å bli drept, da tre bevæpnede menn angrep følget hennes. Noen uker før dette intervjuet fant sikkerhetsvaktene hennes sju kilo eksplosiver på veien til familiens hjem.

Det stopper likevel ikke Márquez fra å jobbe for det hun tror på.

– Vi gjør alt vi kan for å kjempe for rettferdighet, likhet og verdighet for alle colombianere. Målet er en fullstendig og fullverdig fred. Det går med skilpaddesteg, men det er det vi jobber for, sier Márquez.

Les også: Anne Marte trodde eleven skulle skyte henne: – Utrolig fælt å være redd på jobb hver dag

Jordvern

Langt unna Plaza de Bolivars trommer og gatelys ligger Sumapaz-paramoen (høysletta). Selv om dagslyset så vidt har kommet fram, er det ennå en god stund til natteduggen glir vekk fra denne sletta som ligger ovenfor Bogota.

I grunnen her oppe, på nesten 4000 meters høyde, finner man vannreservoaret for hovedstadens drøyt åtte millioner innbyggere. Her oppe ligger også ett av flere bondereservater i Colombia.

 – Bondereservatene er en av måtene å fordele landområder på flere hender. Det gir småskala-bøndene som bor og jobber i disse områdene en viss økonomisk trygghet, sier Néstor Alfredo Díaz Benítez, i den lokale bondeorganisasjonen Sintrapaz.

Néstor Alfredo Díaz Benítez

Morten Hansen

I tillegg gir områdene en generell sikkerhet. Ingen kan komme og stjele jordlappen bonden eier. For bondereservatene er ikke omsettelig jord.

– Det har blitt sagt andre steder at «enten selger du meg jorda, eller så kjøper jeg enken din». Sånn er det ikke mulig å gjøre i bondereservatene. Reservatene er en forsvarsmekanisme for å unngå at folk blir internt fordrevet, sier Benítez. 

Jord ligger brakk

Så langt er det opprettet ti bondereservater i Colombia. Flere er på trappene. Går det som bondeorganisasjonene håper, vil mye mer av den ubrukte jorda i landet bli gjort tilgjengelig. Og det er mye jordbruksjord som ligger brakk.

De store kvegeierne, som eier en stor del av den dyrkbare jorda, legger beslag på mye mer land enn de bruker og har behov for.

Det er denne jorda småbøndene mener de har krav på. For de ser ikke på arbeidet sitt som en jobb. Det er en identitet, som de mener gir dem rettigheter på lik linje med blant annet urfolk og afro-etterkommere.

Elda Yaneth Martinez, president i den nasjonale paraplyorganisasjonen for bondereservater, ANZORC, slår fast at bøndenes kamp er historisk. Hun hadde håpet på en markant endring i jordbrukspolitikken. Men Martinez sier småskalabøndene fortsatt føler seg usynliggjort av den sittende regjeringen.

FORTSATT KAMP: Elda Yaneth Martinez, president i ANZORC, hadde håpet på en raskere endring i jordbrukspolitikken i Colombia. 

Morten Hansen

– Derfor har vi ikke noe annet valg enn å fortsette kampen. Vi vil ikke lenger være husmenn i eget land, sier Martinez.  

ANZORC er en av organisasjonene Norsk Folkehjelp støtter og samarbeider med i Colombia.

Bærekraftig livsverk

Alexandra Davida og German Rodriguez er to som har lyttet til identiteten sin. De traff hverandre og giftet seg mens de studerte på universitetet for over 20 år siden. Da de var uteksaminert, tok de over jordstykket til besteforeldrene til Rodriguez i Sumapaz.

LIVSVERK OG IDENTITET: Alexandra Davida og German Rodriguez forlot ­akademia og ble bønder. Nå bor de sammen med døtrene sine i fjellene over Bogota, hvor de driver en liten økologisk gård.

Morten Hansen

– Vi hadde begge et ønske om å jobbe på landsbygda. Dette jordstykket har blitt vårt livsprosjekt. Vår idé er å dele det vi har lært med lokalsamfunnet, sier Rodriguez.

Mens det tradisjonelle jordbruket i området domineres av potetdyrking, ønsker Davida og Rodriguez å skape endring. Selv har de sluttet med potet, og gått over til andre vekster og til husdyr. I tillegg har de et prosjekt hvor de dyrker fram trær og busker som de planter ut i paramoen og området rundt.

– Vi som bor ved paramoen, høysletta, har en annen forståelse for hva utvikling er enn de som bor utenfor. Vi må drive med naturvern for å bevare paramoen som den er, sier Davida.

Ekteparet slår fast at det kjølige klimaet setter begrensninger for hvilket jordbruk de kan drive, men understreker at det er flere alternativer til potet.

– Vi prøver også å få flere til å drive økologisk, ikke minst fordi det tradisjonelle jordbruket utarmer jorda og krever stadig mer bruk av kunstgjødsel. Vårt mål er å få flere med på å friskgjøre jordsmonnet, sier Rodriguez.

HAMMER OG SIGD: Bondereservatet i Sumapaz drives som et kollektivbruk – hvor avgjørelser som angår driften blir tatt i fellesskap.

Morten Hansen

Engasjement med høy pris

På Plaza de Bolivar er stemningen fortsatt god. I et hjørne av plassen står Robert Daza og Jimmy Alexander Moreno. Begge har sin bakgrunn fra sosiale organisasjoner.

Begge har de fått merke følgene av kampen for et mer rettferdig Colombia. I 2020 ble Daza, som talte småbøndenes sak som daværende leder i organisasjonen CNA, arrestert.

Senator Robert Daza.

Morten Hansen

Et år senere ble Moreno, den gang talsmann for grasrotbevegelsen Congreso de los Pueblos, hentet av politiet. Begge ble anklaget for å samarbeide med den fortsatt aktive geriljaen i landet.

Begge arrestasjonene føyer seg inn i en lang rekke av lignende arrestasjoner og falske tiltaler mot sosiale ledere i Colombia de siste årene. Det er særlig tre grupper som rammes: Miljøaktivister, bondeorganisasjoner og personer som leder folkelige mobiliseringer. Det viser en rapport fra World Organisation Against Torture (OMCT) og Comité de Solidarid con Presos Politicos, publisert i januar 2020.

Både Daza og Moreno håper på endringer med ny ledelse i landet. Men de er smertelig klar over at den juridiske kampen fortsetter. For selv om Colombia har fått ny president, er lovene og rettssystemet det samme gamle. 

– Alle sosiale ledere som var i opposisjon til de tidligere regjeringene, ble klassifisert som opprørere, sier Jorge Reales, advokat og leder av det juridiske teamet til Daza. 

Han legger lakonisk til at en prosess i rettssystemet er bedre enn alternativet. 

– Veldig lenge drepte man bare sosiale ledere. Å bli rettsforfulgt ble på mange måter sett på som en liten seier, sier Reales.

Nå jobber det juridiske teamet til Daza, som etter siste valg er valgt inn som senator i kongressen for regjeringspartiet, med å få anklagene mot de to behandlet av høyesterett. 

Men, understreker Reales, livet til Daza og Moreno er fortsatt i fare. En annen som ble anklaget i samme prosess, Teófilo Acuña, ble drept i fjor.

– Det er helt klart at det er mange som helst ser at Daza blir drept før saken kommer til høyesterett. Det har allerede vært gjort tre attentatforsøk mot ham. Det har til og med vært gjort attentatforsøk mot meg. Det er prisen man må betale som sosial leder, konstaterer Reales.

– Jeg var jo klar over at det var en arrestordre på meg, sier Moreno, som etter valget er politisk rådgiver for Daza.

TILTALE UKJENT: For halvannet år siden ble Jimmy Alexander Moreno arrestert og tiltalt. Fortsatt vet han ikke hva tiltalen går ut på. 

Morten Hansen

Han fikk ikke vite hvorfor arrestordren ble utstedt. Han vet fortsatt ikke hva han er anklaget for.

­– Men det er klart at når det skjer, er det vanskelig. Man blir engstelig for familien og for kampen vi fører. Jeg ble avlyttet og forfulgt i gatene. Det var en vanskelig tid. Heldigvis har det gått bra så langt, sier Moreno.

Oppgjør og forsoning

Colombia har mange historier som Dazas og Morenos. De aller fleste har ikke endt med arrestordrer og arrestasjoner. Folk har bare blitt borte. 

Like under fjelltoppen Montserrat har dommer Ana Manuela Ochoa sitt kontor. Hun er en av 38 dommere i Jurisdicción Especial para la Paz (JEP). «Den spesielle jurisdiksjonen for fred» er en domstol som ble opprettet som en del av fredsavtalen med geriljaorganisasjonen FARC og staten Colombia.  

RETTFERDIGHET: Det er over 800 000 ofre i de sakene JEP har opprettet. Dommer Ana Manuela Ochoa fastslår at det er mange ofre som enda ikke er identifisert.

Morten Hansen

Ochoa og de andre dommerne har ikke bare skyggen fra fjellet over seg. De har et enormt arbeid foran seg. Etter snart 60 år med krig og konflikt, skal de nå skape både fred og forsoning – og ikke minst rettferdighet. 

– Vi har reist til steder der staten aldri har vært før for å gjøre undersøkelser. De største utfordringene er hvordan ofrene skal få sin rettferdighet og hvordan de skal bli hørt. 

Ochoa karakteriserer det som et puslespill å sette sammen alle historiene de hører for å få fram sannheten.

– Vårt mål er å ikke bare dømme. Vi skal også ha en restaurerende effekt. Derfor må vi se på muligheten for andre sanksjoner enn bare fengselsstraffer, sier Ochoa.

Hun konstaterer at det er et enormt stort sakskompleks som skal gjennomgås. Borgerkrigen har et uoverskuelig antall ofre. Det kompliserer arbeidet. Noe annet som kompliserer rettsprosessen, er det faktum at det ennå ikke er fred i hele Colombia.

Fortsatt kjemper militante grupperinger mot hverandre i deler av landet. Overgrepene mot sivilbefolkningen har ikke tatt slutt.

– Fred får man ikke bare ved å signere en avtale. I enkelte områder hvor FARC og staten trakk seg ut, oppsto det et vakuum som andre grupperinger fylte, sier Ochoa.

Mye lest: Avdekket mareritt på Stavanger-kjøkken: – Det verste jeg har sett

Fører «makrosaker»

For å gjøre rettsprosessen mer oversiktlig, fører domstolen ikke enkeltsaker. De har såkalte makrosaker, hvor de har samlet typer overgrep. Til sammen er det elleve slike saker. 

– Vi undersøker ikke sak for sak, vi undersøker mønsteret i kriminaliteten. Vi ser på systemkriminalitet – eller organisert kriminalitet, sier Ochoa.

For eksempel omhandler en av sakene kidnappinger, hvor FARC er tiltalt. I denne saken er det 23.000 ofre. I en annen sak er det utenomrettslige henrettelser som blir undersøkt, hvor hæren er den tiltalte. Her er det 6000 ofre. 

– Statsadvokaten kom hit for en stund siden. Han sa; hvis jeg leverer alt jeg har av materiale som omhandler den væpnede konflikten, ville jeg fylt hele bygningen. Totalt er det 820.000 ofre i de elleve sakene våre, sier Ochoa.

Hun understreker at det er vanskelig å sette et helt klart tall på antall ofre. Det er svært sannsynlig at alle ikke er identifisert. 

– Vi har ikke kunnet undersøke overalt, og har ikke fått snakket med alle som har vært involvert i, og utsatt for, overgrepene. Det er helt klart svært store mørketall, fastslår Ochoa.