Yuliia fikk sin første jobb i Norge under et halvt år etter at hun flyktet fra hjemlandet

André Kjernsli (tekst og foto)

andre.kjernsli@lomedia.no

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Hun ser ut til å trives der hun står iført verneutstyr og hjelm med fjellkjeden De sju søstre i bakgrunnen. Men det var ikke gitt at det var her hun skulle havne, og veien til jobb og et liv i Nordland har ikke kommet av seg selv.

– Jeg er en person som liker å ha oversikt, men i februar i fjor visste jeg virkelig ikke hva jeg skulle gjøre, sier Yuliia Vetrova.

Hun snakker om da de første bombene falt ikke så langt fra hjemmet hennes. Zaporizjzja, byen hun kommer fra, er den sjette største byen i Ukraina. Den er kjent for sin atomreaktor, som russerne angrep tidlig. Krigen føltes ubehagelig nær.

Huset hun bodde i sammen med sin mor, ligger bare 50 kilometer fra atomreaktoren. For Vetrova sin del ble det etter noen dager klart at hun ikke kunne bli i området.

– Mamma bor der fortsatt, og hun har fortalt meg at nabohuset noe senere ble ødelagt av en granat, sier hun alvorstynget.

Bomberegn i nabolaget

Regionen hun kommer fra, har mange teknologi- og industribedrifter, noe som har påvirket Vetrovas karrierevei.

Hun er utdannet både elektromekanisk tekniker og metallskjærende ingeniør. Hun har blant annet jobbet på fabrikken Motor Sich, som laget motorer til helikoptre og flytypen Antonov An-225 – i sin tid verdens største fly.

Uka etter at Putin gikk til angrep, satt hun på et overfylt tog ut av Ukraina. 6. mars var hun på plass i Norge, nærmere bestemt Stavanger. Der kunne en gammel venn fra Ukraina tilby henne et rom.

Blant de første ut av landet

Introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger, som kom i gang noen måneder etter at Yuliia Vetrova kom til Norge, tok hun online samtidig med at hun lette etter arbeid.

Med hennes bakgrunn var det naturlig å sikte seg inn på olje- og gassektoren.

– I september 2022 fikset kommunen jeg bodde i, en billett til ONS-messa (Offshore Northern Seas) i Stavanger, forteller hun.

Hun var nervøs, men kastet seg i det og snakket med mange av selskapene som deltok på messa. Målet var en relevant praksisplass.

På oljemessa for å skaffe seg jobb

Etter messebesøket tok det en stund før det skjedde noe, men da hun endelig kom seg på et relevant intervju, ble det full klaff.

– Jeg fikk en mulighet hos Rosenberg Verft i Stavanger. Ikke en praksisplass, jeg fikk et vikaroppdrag med vanlig lønn, smiler hun fornøyd.

Under et halvt år etter at hun måtte flykte fra hjemlandet, hadde hun fått sin første jobb i Norge.

Vetrova har også jobbet som kabinpersonell i Qatar Airways. I lufta, som i olje- og gassindustrien, er arbeidsspråket engelsk. Hun er overbevist om at engelskkunnskapene hennes er til stor hjelp.

Fikk du med deg denne? Forsker frykter at ukrainske flyktninger presses for hardt

– Slett ikke alle ukrainere snakker bra engelsk, forteller 41-åringen.

Dette kan Oleksandra Deineko, gjesteforsker hos Oslo Met, bekrefte. Hun kaller det et kompetanseparadoks at engelskkunnskapene er lave blant mange ukrainere, også de med med høy utdanning.

Deineko sier dette er mer utbredt blant de som vokste opp da landet var en del av Sovjetunionen.

– I dag ser dette annerledes ut, mange tar engelske fag på høyskolene i Ukraina, forteller hun.

SPRÅKETS MAKT: Gjesteforsker Oleksandra Deineko tror ukrainere som behersker norsk eller engelsk har en klar fordel på det norske arbeidsmarkedet.

André Kjernsli

Fikk godkjent utdannelsen

Yuliia Vetrova jobbet også med å få utdannelsen sin godkjent hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Da dette var i orden, begynte hun å søke jobber. Det var Aker-konsernet som fikk søknadene hennes.

– Jeg sendte over 20 søknader til ulike Aker-selskaper, ler hun.

– Jeg ville så gjerne prøve meg der.

I mai i år fikk Vetrova et onlineintervju hos Aker Solutions i Sandnessjøen. De kunne muligens tilby henne jobb. Yuliia googlet Sandnessjøen for å se hva slags sted dette var.

– Det første som kom opp, var fjellkjeden De sju søstre! Det var så vakkert, sier hun.

Takket ja til jobb i Nordland

Allerede uka etter intervjuet kom svaret fra Aker Solutions. De ville gjerne ha Vetrova med på laget, og 19. august var hun på plass i sin nye hjemby i Nordland fylke.

Vetrova er takknemlig for måten hun har blitt mottatt på, både i Aker og av andre som bor i Sandnessjøen. Folk vil vise henne hva stedet har å by på, ikke minst av natur.

– En av mine hobbyer er fotografering, og Sandnessjøen er ikke noe dårlig sted å gå rundt med et kamera.

RELEVANT ARBEID: Yuliia er glad for at hun har fått en jobb der hun får brukt utdannelsen sin.

André Kjernsli

Flyktninger i jobb: Regjeringen vil at ukrainerne skal komme seg raskt ut i jobb. Det har denne kommunen klart

100 prosent fagorganisering

Yuliia Vetrova er glad hun nå har fått fast jobb, hun trengte stabilitet i livet mer enn noensinne. Derfor ønsket hun også å organisere seg.

– Jeg mener det er viktig å være fagorganisert. Og med så lite kunnskap jeg har om mine plikter og rettigheter i det norske arbeidslivet, er det kanskje ekstra viktig, understreker hun.

En av de første hun snakket med på sin nye arbeidsplass, var tillitsvalgt i Fellesforbundet, Ruben Mørk Jakobsen. Han hjalp henne med det praktiske rundt innmelding i fagforeninga. Jakobsen er opptatt av at alle skal føle seg ivaretatt og velkomne på arbeidsplassen.

– Kjenner arbeiderne på utrygghet, har jeg ikke gjort jobben min. Her på Aker Solutions i Sandnessjøen er samtlige på gulvet fagorganisert, forteller han.

Han tror, i likhet med sin ukrainske kollega, at å være fagorganisert skaper ekstra trygghet for de utenlandske arbeiderne.

FAGORGANISERT: Tillitsvalgt Ruben Mørk Jakobsen og Yuliia Vetrova var begge enige om at hun skulle inn i Fellesforbundet. - Alle som jobber på gulvet her er organisert, sier Mørk Jakobsen.

André Kjernsli

LO ser an utviklingen

Massiv tilstrømning av ukrainske flyktninger til tross, LO har foreløpig ingen strategi for å rekruttere ukrainere til fagbevegelsen.

LO-sekretær Terje Olsson forklarer:

– Alle LO-forbundene jobber aktivt med å rekruttere nye medlemmer, men det skjer først etter at de er en del av arbeidslivet. Selv om vi ikke gjør noe spesifikt mot ukrainere, registrerer vi at det kommer mange, sier han.

TILRETTELEGGING: I LO-sekretær Terje Olsson er opptatt av at et strengt regelverk i norsk arbeidsliv ikke skal bli til hinder for at ukrainske flyktninger kan ta del i arbeidslivet.

André Kjernsli

Olsson sier at LO jobber med å hjelpe ukrainere ut i arbeidslivet, og viser til utfordringene ukrainske flyktninger med buss-sertifikat opplever i møte med EU/EØS-regelverket.

– Der var LO-leder Peggy Hessen Følsvik veldig tydelig på at man må se på regelverket, sier han.

LO-sekretæren viser også til det arbeidet AOF (Arbeidernes Opplysningsforbund) gjør for at de ukrainske flyktningene skal lære seg norsk. Helt fra de første flyktningene kom fra Ukraina i mars 2022, arrangerte AOF norskkurs i Folkets Hus i Oslo. Flere andre AOF-kontorer gjør nå det samme.

– Dette har vært en kjempesuksess. Dersom tillitsvalgte i ulike LO-forbund vil vite mer om dette, anbefaler jeg dem å ta kontakt med AOF sentralt, avslutter Olsson.

Forsker: Det må skapes flere møteplasser for ukrainere og nordmenn

Lav organisasjonsgrad

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda, mener LO bør utvikle en strategi for å hjelpe ukrainske flyktninger til å organisere seg.

Han mener det er svært viktig, ikke bare fordi det er en risiko for at de utsettes for sosial dumping i utsatte bransjer, men også fordi han mener fagforeninger fungerer som en viktig integreringsarena.

«Der bygger man både sosiale fellesskap og interessefellesskap på tvers av etnisk bakgrunn. Dessuten er høy organisasjonsgrad også viktig for å ivareta den norske arbeidsmodellen», skriver Taraku i en e-post til LO-Aktuelt.

Sylo Taraku i Tankesmien Agenda.

Ole Palmstrøm

Organisasjonsgraden blant innvandrere er lavere enn hos befolkningen ellers.

Taraku forklarer det med at de ofte jobber i bransjer den organisasjonsgraden allerede er lav. Men kort bortid, løs tilknytning til det norske arbeidslivet og manglende tradisjoner for den type interessefellesskap, spiller også inn, opplyser han.

I Ukraina ligger organisasjonsgraden på 35 prosent, mens den i Norge ligger på rundt 50 prosent.

«Problemet er at landet scorer ganske lavt i internasjonale indekser når det gjelder arbeidernes rettigheter. Det er lite tradisjoner for å streike eller protestere mot dårlige arbeidsforhold ettersom den største fagforeningen, som stammer fra Sovjet-tiden, mangler uavhengighet fra både myndighetene og arbeidsgiverne», skriver Taraku.

Raskt integrert

Yuliia Vetrova har blitt integrert i Norge på rekordtid. Hun har fått fast jobb, utdannelsen er godkjent og hun er organisert i LO. Til tross for det tragiske bakteppet er hun glad for det hun nå har fått til.

Selv tror hun dette skyldes flere ting. At hun kom seg ut av Ukraina tidlig, tror hun kan ha skånet henne for traumatiske krigsopplevelser. At hun snakker godt engelsk, er hun sikker på at er en stor fordel.

– Så er det litt tilfeldig at jeg har en utdannelse om er etterspurt i Norge. Men jeg vil råde andre ukrainske flyktninger til å få godkjent utdannelsen sin, understreker hun.

PÅ PLASS: Yuliia Vetrova var på plass i produksjonen hos Aker Solutions i Sandnessjøen med en gang.

André Kjernsli

Mange har det vondt

Vetrova tror mange ukrainske flyktninger kan skape seg et godt liv i Norge, dersom de står på og ikke gir seg om de får noen avslag i starten.

Samtidig har hun stor respekt for at en del av hennes landsmenn strever med å plutselig være flyktning i et fremmed land.

– Mange har opplevd forferdelige ting i forbindelse med russernes invasjon av Ukraina. Noen har mer enn nok med å komme seg gjennom dagen. Tanken på å søke jobb oppleves nok som veldig fjern, avslutter hun.