JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Ukrainske flyktninger ved Nasjonalt mottakssenter i Råde. (Arkivbilde)

Ukrainske flyktninger ved Nasjonalt mottakssenter i Råde. (Arkivbilde)

Javad Parsa / NTB

Flyktninger

Forsker frykter at ukrainske flyktninger presses for hardt

Regjeringen vil få ukrainske flyktninger raskere ut i jobb. Forsker mener presset kan påvirke dem negativt.



31.12.2023
08:00
08.01.2024 10:34

hanna@lomedia.no

Siden krigen brøt ut i Ukraina i februar 22, har det kommet rundt 70.000 ukrainere til Norge. Neste år er det ventet at det vil komme 37.000 flyktninger, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hvor mange av dem som er ukrainere, er usikkert.

Selv om mange ukrainere er bosatt, var det i oktober i underkant av 5.900 ukrainske flyktninger som hadde fått seg jobb, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Enda flere har fått seg jobb de siste månedene. Det var få som fikk jeg en jobb i månedene etter februar 2022, men antallet har økt gradvis fram til i dag. Norske myndigheter er likevel ikke fornøyd.

Raskere ut i jobb

I oktober påpekte regjeringen hvor viktig det er å få enda flere ukrainere ut i jobb, særlig siden de er i Norge midlertidig. Regjeringens tanke er nemlig at ukrainerne skal returnere til hjemlandet når situasjonen tillater det.

Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, mener flyktningene selv må bidra til å komme seg i jobb. Hun forventer at det vil skje når mange avslutter introduksjonsprogrammet de neste månedene. Det skriver hun i en e-post til LO-Aktuelt.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil at de ukrainske flyktningene i Norge skal komme seg raskt ut i jobb.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil at de ukrainske flyktningene i Norge skal komme seg raskt ut i jobb.

Martin Guttormsen Slørdal

For å få enda flere flyktninger ut i jobb, vil regjeringen rette introduksjonsprogrammet mer mot arbeidslivet. Med det mener de at flere deltakere, uavhengig av hvilket land de kommer fra, må få prøve seg mer ute i arbeidslivet. Det kan være gjennom praksis, deltidsarbeid, arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav eller korte yrkes- og bransjekurs.

Regjeringen vil også gjøre tiltak for at flere tar introduksjonsprogrammet på fulltid. Og har du jobb eller tilbud om jobb, så skal du ikke trenge å ta introduksjonsprogrammet.

En ressurs, ikke en belastning

Forsker ved Fafos migrasjonsavdeling, Guri Tyldum, er positiv til tanken om å få ukrainske flyktninger raskt ut i jobb, men hun er redd presset kan påvirke de ukrainske flyktningene negativt.

– Jo mer press vi legger på dem om at de skal komme seg fort ut i jobb, jo mer press legger de på seg selv, sier Tyldum og fortsetter:

– En del av dem som kommer hit, ønsker å komme seg fort ut i jobb og bli selvforsynt, og velger da kanskje å droppe ut av norskundervisningen for å kjøre budbil, for eksempel. Vi skal ikke juble over det.

Guri Tyldum er migrasjonsforsker ved Fafo. Hun understreker hvor viktig språket er når ukrainerne skal ut i det norske arbeidslivet.

Guri Tyldum er migrasjonsforsker ved Fafo. Hun understreker hvor viktig språket er når ukrainerne skal ut i det norske arbeidslivet.

Hanna Skotheim

Budbilbransjen har vært i hardt vær blant annet etter at Klassekampen avslørte dårlige arbeidsvilkår. Så tilbake til Tyldum sin skepsis: Dropper ukrainerne ut av undervisningen, vil de ha få muligheter til å lære seg norsk senere.

Nå tenker du kanskje at det ikke gjør noe, ukrainerne skal jo hjem snart. Det er også utgangspunktet til regjeringen. Tyldum tror derimot ikke det blir slik.

– For hver dag som går, øker sjansen for at de ikke kommer til å reise hjem igjen. Derfor må vi lage en plan som fungerer for dem som blir, slik at de kan bli en ressurs og ikke en belastning.

Forsker: Det må skapes flere møteplasser for ukrainere og nordmenn

– Du trenger språk

Hvis mange ukrainere for eksempel begynte å kjøre budbil, så hadde kurven over hvor mange av dem Norge klarer å få ut i jobb, pekt oppover.

– Men den statistikken vil ikke nødvendigvis være så fin om ti år, problematiserer Tyldum.

– Arbeidslivet vårt er ikke lagt opp slik at du etter å ha vært budbilsjåfør, kan bevege deg videre til det formelle arbeidsmarkedet. Du trenger språk. Vi vet at den største utfordringen for langsiktig og trygg tilknytning til arbeidslivet, er mangel på nettopp norskkunnskaper, legger forskeren til.

Hun forteller at kommuner oppfordres til å gi de ukrainske flyktningene innføring i blant annet norsk og arbeidsliv slik at de vet mer om hva som venter dem før de kommer ut i arbeidslivet. Men hun opplever ikke at de som jobber med integrering i kommunene nødvendigvis har rukket å tenke gjennom hva innholdet i delen av programmet til flyktninger bør inneholde.

– Her kan fagforeningene være en ressurs. De kan bidra ved å snakke om det norske arbeidslivet og fagbevegelsen.

Må nå ukrainerne tidlig

Rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, mener det er lurt å nå ukrainske flyktninger så tidlig som mulig. Ikke bare for å lære dem om hvordan det norske arbeidslivet fungerer, men også for å vise dem hvor viktige fagorganisering er for dem personlig, for arbeideres rettigheter og for demokratiet i Norge.

«Å møte engasjerte tillitsvalgte som snakker til dem basert på erfaringer og ikke bare teori, vil nok være viktig for både integrering og for at LO klarer å organisere dem som fremtidige arbeidstakere», skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Ole Palmstrøm

Taraku oppfordrer tillitsvalgte til ikke å være rigid med hensyn til medlemskapskravet, men heller komme med hjelpende hånd.

En spørreundersøkelse som Tankesmien Agenda gjennomførte i 2017, viser at åtte av ti respondentene ikke er blitt forsøkt vervet til en fagforening de siste årene. Sju prosent av de ikke-organiserte i undersøkelsen oppga at grunnen til at de ikke var organisert rett og slett var fordi de ikke hadde ble spurt. Dette mener Taraku viser at potensialet for rekruttering er stort.

Han antar at tallet er høyere blant flyktninggrupper ettersom de er langt mindre informerte om fagforeninger enn befolkningen ellers.

Taraku mener det er viktig å få kjennskap til den norske arbeidslivsmodellen til tross for at flere ukrainere kanskje returnerer til hjemlandet etter hvert.

«Det kan inspirere folk til å styrke arbeidstakernes rettigheter i Ukraina. Det er en kamp som er høyst nødvendig. Ikke minst etter den nye arbeidsloven av 2022, som representerer et stort tilbakeslag for opparbeidede rettigheter i Ukraina», skriver Taraku.

Arbeid og integrering

Språk og arbeid vurderes som de to viktigste faktorene for vellykket integrering, og norskferdigheter trengs for å delta i arbeidslivet og samfunnet ellers, ifølge flere, inkludert Tonje Brenna.

«Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen. Språk lærer man aller best når man er i kontakt med andre, og da er arbeid viktig», skriver hun i e-posten til LO-Aktuelt.

Med den nye integreringsloven som kom i 2021, valgte regjeringen å ikke lenger kreve et visst antall timer med opplæring i norsk. Hvor lang norskopplæring en skal ha, avhenger nå av den enkeltes utdanningsbakgrunn.

Arbeidsministeren mener ikke de har lempet på kravene.

«Tidligere var det krav om et visst antall timer, nå er kravet at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Nå er det tydelig hvilket nivå det forventes at den enkelte skal nå gjennom opplæringen. Endringen ble gjort for at flere blir gode i norsk», skriver Brenna.

For personer med kollektiv beskyttelse, som for eksempel ukrainerne, er norskopplæringen utvidet fram til juli 2024. Det betyr at de kan få ytterligere norskopplæring. Samtidig er dette opp til hver enkelt kommune.

Ikke se til Sverige

I en kronikk i Aftenposten som Tyldum skrev sammen med sin forskerkollega Ida Kjeøy tidligere i høst, anbefalte de Norge om å ikke se til Sverige. De mener Sverige gjør seg lite attraktive ved å ikke gi ukrainere tilgang til språkkurs eller andre rettigheter som flyktninger normalt får.

Tonje Brenna skriver til LO-Aktuelt at de skal ta sin del av ansvaret. Hun roser kommunene og deres jobb med å bosette og integrere flyktninger fra Ukraina, men understreker at nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid.

«Regjeringen har som mål at ankomstene til Norge skal komme mer på nivå med ankomstene til våre naboland. Vi må diskutere nøye hvordan vi innretter tilbudet til dem som kommer i tiden framover», skriver hun.

Selv om flere ukrainere kommer til Norge enn til Sverige, er det langt flere ukrainere i jobb i nabolandet. Dette er, ifølge fafo-forskeren, imidlertid ofte jobber med uregelmessig arbeidstid og lavt lønnsnivå. I Sverige får de også lavere ytelser enn her til lands.

– Dersom vi tar fra ukrainerne den økonomiske tryggheten og norskkursene, vil de kanskje komme seg fortere i jobb, men mange vil havne i jobber med ustabile arbeidskontrakter, lave lønninger, stor andel svart arbeid og omfattende arbeidsutnytting. Det vil ikke være ønskelig om vi tror at de kommer til å bli i Norge, sier Tyldum.

Hun er redd Norge kan komme dit Sverige er, hvis regjeringen fortsetter å være mest opptatt av å få ukrainerne raskt ut i arbeid.

Tonje Brenna mener det ikke er fare for at dette vil skje.

«Sverige er ikke et sted å hente inspirasjon fra i integreringsarbeidet, og integreringen i Norge og Sverige er knapt sammenlignbart. Vi skiller oss fra Sverige på mange måter, blant annet ved at vi tilbyr språkopplæring og introduksjonsprogram. Det skal vi fortsette med. Vi skal samtidig sørge for at flyktningene kommer raskt i jobb i det seriøse arbeidslivet».

Nylig tok også regjeringen grep for å begrense antallet flyktninger fra Ukraina. Bakgrunnen for innstrammingene er nettopp spørsmålet om Norge har for rause ordninger sammenlignet med nabolanda våre. Dermed kutter de i barnetrygden, strammer inn ukrainernes mulighet til å reise fram og tilbake mellom Norge og hjemlandet, stiller nye krav til innkvartering og botid og strammer inn på bruken av hotell for å huse ukrainerne.

En ressurs

Forsker Guri Tyldum har snakket med flere ukrainere med høyere utdanning fra hjemlandet som har fortalt at de kan være åpen for å ta et fagbrev innen samme område. Det kan være en elektroingeniør som vil jobbe som elektriker. Hun mener det er viktig å se på ukrainerne som en ressurs.

– Vi mangler blant annet helsepersonell i Norge. Er vi flinke til å tenke over hvilke ressurser ukrainerne kan være?

– Ikke ennå, nei. Vi bør bli flinkere. Men igjen så er vi redde for å bli for attraktive. Så lenge man må bruke integreringspolitikken som migrasjonspolitisk virkemiddel, så mister vi muligheten til å legge til rette for noe som egentlig hadde vært vinn-vinn for alle.

– Så tror jeg ikke alle ukrainske flyktninger er supergira på å jobbe i helsesektoren, men det er mange andre faglærte jobbe å ta av der det også trengs folk.

Arbeidsministeren er ikke fremmed for at ukrainerne kan få jobb der det trengs mest. Hun opplyser om at regjeringen legger opp til at helsepersonell raskt skal kunne gå i praksis som medhjelpere mens søknad om autorisasjon og norskopplæring skjer parallelt.

«Vi har i statsbudsjettet også foreslått midler til å opprette et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring for mer fleksibilitet i norskopplæringen», skriver Brenna.

Integreringsloven

Målet med loven fra 2021 er at flere skal få varig fotfeste i norsk arbeidsliv.

For flyktninger som kom til Norge etter 01.01.21, vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år.

Programmet kan forlenges, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål.

Kilde: IMDi

Introduksjonsprogrammet

Det skal ha et obligatorisk innhold som består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettede elementer.

For personer med kollektiv beskyttelse skal introduksjonsprogrammet minst ha et arbeids- og utdanningsrettet innhold og et språktilbud.

Kilde: SSB

31.12.2023
08:00
08.01.2024 10:34

Integreringsloven

Målet med loven fra 2021 er at flere skal få varig fotfeste i norsk arbeidsliv.

For flyktninger som kom til Norge etter 01.01.21, vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år.

Programmet kan forlenges, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål.

Kilde: IMDi

Introduksjonsprogrammet

Det skal ha et obligatorisk innhold som består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettede elementer.

For personer med kollektiv beskyttelse skal introduksjonsprogrammet minst ha et arbeids- og utdanningsrettet innhold og et språktilbud.

Kilde: SSB




Mest lest

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Roy Ervin Solstad

Lagerarbeidere advarer: – Mange kommer til å få pensjonssjokk

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

500 Ringnes-arbeidere sto klare til å streike. Da satte LO foten ned

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

Brian Cliff Olguin

Tipset Arne fikk av en kollega, var verdt over en million kroner i pensjon

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Etter pandemien hadde ikke tillitsvalgt Gro Enger og kollegene noe kontor å komme tilbake til.

Etter pandemien hadde ikke tillitsvalgt Gro Enger og kollegene noe kontor å komme tilbake til.

Herman Bjørnson Hagen

Gro fikk valget mellom sluttpakke, fem timers pendling eller hjemmekontor for alltid

Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Jeg møter mange unge som er redde for å om de har råd til å bli gamle, sier NTL Ung-leder John Magne Pedersen Tangen.

– Jeg møter mange unge som er redde for å om de har råd til å bli gamle, sier NTL Ung-leder John Magne Pedersen Tangen.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Mange blir utbrent før de passerer 35. Det skremmer vettet av meg

To oljearbeidere jobbet store deler av arbeidstiden sin som innleid på et flerbruksfartøy, men fikk ikke like vilkår som de fast ansatte. Nå har de fått medhold i retten om at de skulle fått det. Bildet er av flerbruksfartøyet «North Sea Gigant» og er kun ment som illustrasjon.

To oljearbeidere jobbet store deler av arbeidstiden sin som innleid på et flerbruksfartøy, men fikk ikke like vilkår som de fast ansatte. Nå har de fått medhold i retten om at de skulle fått det. Bildet er av flerbruksfartøyet «North Sea Gigant» og er kun ment som illustrasjon.

Arkivfoto: Vigdis Askjem (Illustrasjon)

To oljearbeidere fikk lavere lønn enn kollegaene. Nå får de flere hundre tusen i erstatning

– Sosialarbeidere kan godt være en litt stoltere profesjon, sier Hilma Nikolaisen.

– Sosialarbeidere kan godt være en litt stoltere profesjon, sier Hilma Nikolaisen.

Fartein Rudjord

«Systemet» har ikke gjort det lett for alenemor Hilma

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

Brian Cliff Olguin

20 millioner arbeidere fra 150 land med Palestina-krav til Oljefondet

Kommentar

Her er vi vitne til en prosess hvor det er svært vanskelig å reversere arven etter Erna Solberg, skriver Kjell Werner.

Her er vi vitne til en prosess hvor det er svært vanskelig å reversere arven etter Erna Solberg, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

Erna splittet fagbevegelsen

Drytech er best kjent gjennom produktet Real Turmat: Frysetørkede middagsmåltider til å ha i tursekken. Nå varsler bedriften permitteringer. – Surt, sier tillitsvalgt i den lokale NNN-klubben, Patrik Solberg.

Drytech er best kjent gjennom produktet Real Turmat: Frysetørkede middagsmåltider til å ha i tursekken. Nå varsler bedriften permitteringer. – Surt, sier tillitsvalgt i den lokale NNN-klubben, Patrik Solberg.

Erlend Angelo

Turmat-produsent må permittere når Forsvaret ikke fornyer kontrakten

Kristiansund snur om kravet til bedrifter med skjenkebevilling.

Kristiansund snur om kravet til bedrifter med skjenkebevilling.

Sissel M. Rasmussen

Ansatte i utelivet skulle få bedre kår. Nå snur kommunen

Hovedtillitsvalgt i Store Norske, Rune Mjelde (t.v.), og Svein Jonny Albrigtsen har kjempet for å bevare kullarbeidsplasser på Svalbard i årevis. Mjelde etterlyser en plan for hva som vil skje når Gruve 7 etter planen skal stenges neste år. (Arkivfoto)

Hovedtillitsvalgt i Store Norske, Rune Mjelde (t.v.), og Svein Jonny Albrigtsen har kjempet for å bevare kullarbeidsplasser på Svalbard i årevis. Mjelde etterlyser en plan for hva som vil skje når Gruve 7 etter planen skal stenges neste år. (Arkivfoto)

Katharina Dale Håkonsen

Gruvearbeidere: – Regjeringen tar bort livsgrunnlaget til 70 ansatte

Colourbox

Forsker spurte hjemmearbeidere hvordan de har det. Se svarene

Debatt

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd, skriver Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd, skriver Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Uforståelig at ledelsen i LO godtar en økning av pensjonsalderen

Illustrasjonsbilde: Marianne Hjertstedt på Sunnaas sykehus erfarer at det ikke er noen sosionomtjeneste i kommunene å henvise pasientene til når de reiser hjem.

Illustrasjonsbilde: Marianne Hjertstedt på Sunnaas sykehus erfarer at det ikke er noen sosionomtjeneste i kommunene å henvise pasientene til når de reiser hjem.

Frøydis Falch Urbye

Når pasientene skrives ut fra sykehuset, har Marianne sjelden noen å henvise dem til


Flere saker