Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Siden krigen brøt ut i Ukraina i februar 22, har det kommet rundt 70.000 ukrainere til Norge. Neste år er det ventet at det vil komme 37.000 flyktninger, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hvor mange av dem som er ukrainere, er usikkert.

Selv om mange ukrainere er bosatt, var det i oktober i underkant av 5.900 ukrainske flyktninger som hadde fått seg jobb, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Enda flere har fått seg jobb de siste månedene. Det var få som fikk jeg en jobb i månedene etter februar 2022, men antallet har økt gradvis fram til i dag. Norske myndigheter er likevel ikke fornøyd.

Raskere ut i jobb

I oktober påpekte regjeringen hvor viktig det er å få enda flere ukrainere ut i jobb, særlig siden de er i Norge midlertidig. Regjeringens tanke er nemlig at ukrainerne skal returnere til hjemlandet når situasjonen tillater det.

Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, mener flyktningene selv må bidra til å komme seg i jobb. Hun forventer at det vil skje når mange avslutter introduksjonsprogrammet de neste månedene. Det skriver hun i en e-post til LO-Aktuelt.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna vil at de ukrainske flyktningene i Norge skal komme seg raskt ut i jobb.

Martin Guttormsen Slørdal

For å få enda flere flyktninger ut i jobb, vil regjeringen rette introduksjonsprogrammet mer mot arbeidslivet. Med det mener de at flere deltakere, uavhengig av hvilket land de kommer fra, må få prøve seg mer ute i arbeidslivet. Det kan være gjennom praksis, deltidsarbeid, arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav eller korte yrkes- og bransjekurs.

Regjeringen vil også gjøre tiltak for at flere tar introduksjonsprogrammet på fulltid. Og har du jobb eller tilbud om jobb, så skal du ikke trenge å ta introduksjonsprogrammet.

En ressurs, ikke en belastning

Forsker ved Fafos migrasjonsavdeling, Guri Tyldum, er positiv til tanken om å få ukrainske flyktninger raskt ut i jobb, men hun er redd presset kan påvirke de ukrainske flyktningene negativt.

– Jo mer press vi legger på dem om at de skal komme seg fort ut i jobb, jo mer press legger de på seg selv, sier Tyldum og fortsetter:

– En del av dem som kommer hit, ønsker å komme seg fort ut i jobb og bli selvforsynt, og velger da kanskje å droppe ut av norskundervisningen for å kjøre budbil, for eksempel. Vi skal ikke juble over det.

Guri Tyldum er migrasjonsforsker ved Fafo. Hun understreker hvor viktig språket er når ukrainerne skal ut i det norske arbeidslivet.

Hanna Skotheim

Budbilbransjen har vært i hardt vær blant annet etter at Klassekampen avslørte dårlige arbeidsvilkår. Så tilbake til Tyldum sin skepsis: Dropper ukrainerne ut av undervisningen, vil de ha få muligheter til å lære seg norsk senere.

Nå tenker du kanskje at det ikke gjør noe, ukrainerne skal jo hjem snart. Det er også utgangspunktet til regjeringen. Tyldum tror derimot ikke det blir slik.

– For hver dag som går, øker sjansen for at de ikke kommer til å reise hjem igjen. Derfor må vi lage en plan som fungerer for dem som blir, slik at de kan bli en ressurs og ikke en belastning.

Forsker: Det må skapes flere møteplasser for ukrainere og nordmenn

– Du trenger språk

Hvis mange ukrainere for eksempel begynte å kjøre budbil, så hadde kurven over hvor mange av dem Norge klarer å få ut i jobb, pekt oppover.

– Men den statistikken vil ikke nødvendigvis være så fin om ti år, problematiserer Tyldum.

– Arbeidslivet vårt er ikke lagt opp slik at du etter å ha vært budbilsjåfør, kan bevege deg videre til det formelle arbeidsmarkedet. Du trenger språk. Vi vet at den største utfordringen for langsiktig og trygg tilknytning til arbeidslivet, er mangel på nettopp norskkunnskaper, legger forskeren til.

Hun forteller at kommuner oppfordres til å gi de ukrainske flyktningene innføring i blant annet norsk og arbeidsliv slik at de vet mer om hva som venter dem før de kommer ut i arbeidslivet. Men hun opplever ikke at de som jobber med integrering i kommunene nødvendigvis har rukket å tenke gjennom hva innholdet i delen av programmet til flyktninger bør inneholde.

– Her kan fagforeningene være en ressurs. De kan bidra ved å snakke om det norske arbeidslivet og fagbevegelsen.

Må nå ukrainerne tidlig

Rådgiver i Tankesmien Agenda, Sylo Taraku, mener det er lurt å nå ukrainske flyktninger så tidlig som mulig. Ikke bare for å lære dem om hvordan det norske arbeidslivet fungerer, men også for å vise dem hvor viktige fagorganisering er for dem personlig, for arbeideres rettigheter og for demokratiet i Norge.

«Å møte engasjerte tillitsvalgte som snakker til dem basert på erfaringer og ikke bare teori, vil nok være viktig for både integrering og for at LO klarer å organisere dem som fremtidige arbeidstakere», skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Ole Palmstrøm

Taraku oppfordrer tillitsvalgte til ikke å være rigid med hensyn til medlemskapskravet, men heller komme med hjelpende hånd.

En spørreundersøkelse som Tankesmien Agenda gjennomførte i 2017, viser at åtte av ti respondentene ikke er blitt forsøkt vervet til en fagforening de siste årene. Sju prosent av de ikke-organiserte i undersøkelsen oppga at grunnen til at de ikke var organisert rett og slett var fordi de ikke hadde ble spurt. Dette mener Taraku viser at potensialet for rekruttering er stort.

Han antar at tallet er høyere blant flyktninggrupper ettersom de er langt mindre informerte om fagforeninger enn befolkningen ellers.

Taraku mener det er viktig å få kjennskap til den norske arbeidslivsmodellen til tross for at flere ukrainere kanskje returnerer til hjemlandet etter hvert.

«Det kan inspirere folk til å styrke arbeidstakernes rettigheter i Ukraina. Det er en kamp som er høyst nødvendig. Ikke minst etter den nye arbeidsloven av 2022, som representerer et stort tilbakeslag for opparbeidede rettigheter i Ukraina», skriver Taraku.

Arbeid og integrering

Språk og arbeid vurderes som de to viktigste faktorene for vellykket integrering, og norskferdigheter trengs for å delta i arbeidslivet og samfunnet ellers, ifølge flere, inkludert Tonje Brenna.

«Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen. Språk lærer man aller best når man er i kontakt med andre, og da er arbeid viktig», skriver hun i e-posten til LO-Aktuelt.

Med den nye integreringsloven som kom i 2021, valgte regjeringen å ikke lenger kreve et visst antall timer med opplæring i norsk. Hvor lang norskopplæring en skal ha, avhenger nå av den enkeltes utdanningsbakgrunn.

Arbeidsministeren mener ikke de har lempet på kravene.

«Tidligere var det krav om et visst antall timer, nå er kravet at deltakeren skal oppnå et minimumsnivå i norsk. Nå er det tydelig hvilket nivå det forventes at den enkelte skal nå gjennom opplæringen. Endringen ble gjort for at flere blir gode i norsk», skriver Brenna.

For personer med kollektiv beskyttelse, som for eksempel ukrainerne, er norskopplæringen utvidet fram til juli 2024. Det betyr at de kan få ytterligere norskopplæring. Samtidig er dette opp til hver enkelt kommune.

Ikke se til Sverige

I en kronikk i Aftenposten som Tyldum skrev sammen med sin forskerkollega Ida Kjeøy tidligere i høst, anbefalte de Norge om å ikke se til Sverige. De mener Sverige gjør seg lite attraktive ved å ikke gi ukrainere tilgang til språkkurs eller andre rettigheter som flyktninger normalt får.

Tonje Brenna skriver til LO-Aktuelt at de skal ta sin del av ansvaret. Hun roser kommunene og deres jobb med å bosette og integrere flyktninger fra Ukraina, men understreker at nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid.

«Regjeringen har som mål at ankomstene til Norge skal komme mer på nivå med ankomstene til våre naboland. Vi må diskutere nøye hvordan vi innretter tilbudet til dem som kommer i tiden framover», skriver hun.

Selv om flere ukrainere kommer til Norge enn til Sverige, er det langt flere ukrainere i jobb i nabolandet. Dette er, ifølge fafo-forskeren, imidlertid ofte jobber med uregelmessig arbeidstid og lavt lønnsnivå. I Sverige får de også lavere ytelser enn her til lands.

– Dersom vi tar fra ukrainerne den økonomiske tryggheten og norskkursene, vil de kanskje komme seg fortere i jobb, men mange vil havne i jobber med ustabile arbeidskontrakter, lave lønninger, stor andel svart arbeid og omfattende arbeidsutnytting. Det vil ikke være ønskelig om vi tror at de kommer til å bli i Norge, sier Tyldum.

Hun er redd Norge kan komme dit Sverige er, hvis regjeringen fortsetter å være mest opptatt av å få ukrainerne raskt ut i arbeid.

Tonje Brenna mener det ikke er fare for at dette vil skje.

«Sverige er ikke et sted å hente inspirasjon fra i integreringsarbeidet, og integreringen i Norge og Sverige er knapt sammenlignbart. Vi skiller oss fra Sverige på mange måter, blant annet ved at vi tilbyr språkopplæring og introduksjonsprogram. Det skal vi fortsette med. Vi skal samtidig sørge for at flyktningene kommer raskt i jobb i det seriøse arbeidslivet».

Nylig tok også regjeringen grep for å begrense antallet flyktninger fra Ukraina. Bakgrunnen for innstrammingene er nettopp spørsmålet om Norge har for rause ordninger sammenlignet med nabolanda våre. Dermed kutter de i barnetrygden, strammer inn ukrainernes mulighet til å reise fram og tilbake mellom Norge og hjemlandet, stiller nye krav til innkvartering og botid og strammer inn på bruken av hotell for å huse ukrainerne.

En ressurs

Forsker Guri Tyldum har snakket med flere ukrainere med høyere utdanning fra hjemlandet som har fortalt at de kan være åpen for å ta et fagbrev innen samme område. Det kan være en elektroingeniør som vil jobbe som elektriker. Hun mener det er viktig å se på ukrainerne som en ressurs.

– Vi mangler blant annet helsepersonell i Norge. Er vi flinke til å tenke over hvilke ressurser ukrainerne kan være?

– Ikke ennå, nei. Vi bør bli flinkere. Men igjen så er vi redde for å bli for attraktive. Så lenge man må bruke integreringspolitikken som migrasjonspolitisk virkemiddel, så mister vi muligheten til å legge til rette for noe som egentlig hadde vært vinn-vinn for alle.

– Så tror jeg ikke alle ukrainske flyktninger er supergira på å jobbe i helsesektoren, men det er mange andre faglærte jobbe å ta av der det også trengs folk.

Arbeidsministeren er ikke fremmed for at ukrainerne kan få jobb der det trengs mest. Hun opplyser om at regjeringen legger opp til at helsepersonell raskt skal kunne gå i praksis som medhjelpere mens søknad om autorisasjon og norskopplæring skjer parallelt.

«Vi har i statsbudsjettet også foreslått midler til å opprette et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring for mer fleksibilitet i norskopplæringen», skriver Brenna.