Lokale forhandlinger
Asko-tillitsvalgte føler seg lurt etter lokale forhandlinger: – Det verste tilbudet har vært på to øre i timen
Grossistansatte ga bort deler av en garantilønnsbestemmelse mot at større deler av lønna skulle forhandles lokalt. I Asko mener de tillitsvalgte at det ikke har skjedd. Nå neker de ansatte å jobbe overtid.
MISFORNØYDE: Runar Roos (fra venstre), Stian Kvalvaag og Jørn Danielsen er tillitsvalgte i Asko i Oslo, Trondheim og Bergen. De anklager selskapet for ikke å ha ført reelle lokale lønnsforhandlinger i år.
Roy Ervin Solstad
roy@lomedia.no
Tariffavtalen for grossistbedrifter organisert i Virke har i over ti år hatt en minstelønnsgaranti som har sørget for til dels stor lønnsvekst hvert år.
Garantibestemmelsen sørget for at minstelønna hvert eneste år ble justert opp til 90 prosent av gjennomsnittslønna i SSB sin statistikk for lønn i varehandelen. Det beregningsgrunnlaget inkluderte både ulempetillegg og bonuser, og kunne gi helt opp mot ti kroner økning i timelønna enkelte år. I tillegg kom de vanlige tariffoppgjørene.
Sentral lokalpott
Siden forrige hovedoppgjør er man imidlertid blitt enige om å fase ut ulempetillegg og bonuser av beregningsgrunnlaget. I bytte skulle mer av lønnsdannelsen forhandles lokalt.
Det mener de tillitsvalgte i Asko i svært liten grad har skjedd. Deres hovedkrav om en bedre pensjonsordning for de ansatte er blitt kontant avvist, mens det økonomiske tilbudet bedriften har kommet med, langt fra har vært godt nok.
– I det sentrale oppgjøret ble det satt av en pott tilsvarende 1,34 kroner per time som skulle gis lokalt. Den summen skulle alle få, uavhengig av hvor godt bedriften skulle gå, forklarer konserntillitsvalgt i Asko for Fellesforbundet, Stian Kvalvaag.
– Her i Asko har samtlige avdelinger hatt større overskudd enn det budsjetterte overskuddet, men hos Asko Norge er tilbudet fra bedriften bare 16 øre mer enn det i timen, fortsetter han.
Tilbud: 39 kroner ekstra i året
Klubbleder på Asko Norge, Andreas Ytterhaug, forteller at tilbudet er blitt dårlig mottatt av de ansatte.
– Det tilbudet utgjør 312 kroner i året per ansatte, og totalt har vi sjefer som har gått opp mer i lønn det siste året enn totalsummen de vil tilby oss. Folk er forbanna, forteller Ytterhaug.
Men de 16 ørene er ikke det dårligste tilbudet som de ansatte har fått ute på avdelingene.
– Det verste tilbudet har vært på to øre i timen, sukker Kvalvaag oppgitt.
Med 1950 arbeidstimer i året, gir det en lønnsvekst på 39 kroner. I året.
Les også: Riggselskap vil kvitte seg med uvaksinerte ansatte: – Nå er stemningen daff, sier tillitsvalgt
Ble lovet pensjonsforbedring
Likevel er det pensjonsspørsmålet som er det som har irritert både tillitsvalgte og de ansatte mest. De ansatte har en innskuddspensjon som er dårligere enn hovedkonkurrentene i Rema og Coop.
– Slik det er i dag vil en 20-åring som begynner i Asko ha drøyt 400.000 kroner mindre i pensjon i året han går av med pensjon, enn de ansatte i Coop og Rema, forklarer Jørn Danielsen, klubbleder i Asko Vest i Bergen.
Stian Kvalvaag mener det ikke er noen grunn til at Asko skal ha den dårligste ordningen.
– Asko er så store at de får langt bedre innkjøpspriser enn de to andre. I fjor skrev ledelsen vår i Trondheim også under på at i år var det ambisjon om å forbedre ordningen, men det ble vraket før forhandlingene i år. I tillegg peker avdelingene på at pensjon må avklares av konsernet, mens konsernet sier den avgjørelsen ligger lokalt, påpeker han.
– Det er jo litt rart at alle avdelingene får likt svar når det gjelder pensjon, sier klubbleder i Asko sitt sentrallager, Runar Roos.
Aktuelt: Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne
Fire avdelinger aksjonerer
Jørn Danielsen i Bergen er ikke i tvil om at de ansatte har blitt sittende igjen med skjegget i postkassa.
– Med den nye tariffavtalen trodde vi at vi skulle få mulighet til gode, reelle lønnsforhandlinger lokalt. Nå føler vi oss lurt, tordner han.
Teksten i avtalen ga imidlertid klubbene et ris bak speilet. Hvis klubbene ikke er fornøyd med det lokale oppgjøret, kan medlemmene nekte å jobbe mertid og overtid. De aksjonene er allerede i gang. Asko Vest i Bergen og Asko Midt-Norge i Trondheim startet 16. november, mens Asko Vestfold-Telemark og Asko Rogaland kom etter henholdsvis 22. og 25. november. Nå har også Asko Norge på Kaldbakken i Oslo varslet om tilsvarende aksjoner, men de starter ikke før på nyåret.
Det samme kan skje i Asko Øst på Vestby sør for hovedstaden.
– Vi har vært i tre møter med ledelsen der vi har lagt fram våre krav, men har ikke fått et eneste tilbud tilbake. Skjer det ikke noe nå, vil vi lage protokoll på at det ikke har vært gjennomført reelle lokale forhandlinger hos oss. Så vil vi ha et klubbmøte der medlemmene skal få avgjøre om vi skal nekte mertid og overtid her også, sier klubbleder for Fellesforbundet, Reidar Olsen, på Asko Øst på Vestby sør for Oslo.
Mener Asko legger opp til problemer
Stian Kvalvaag sier aksjonene har ført til at avdelingene har hentet inn midlertidige ansatte for å ta unna det arbeidet de fast ansatte ikke gjør lenger grunnet mertids- og overtidsnekt.
– Det gjør nok at kundene ute ikke vil merke aksjonene våre så godt, men Asko legger opp til et ekstremt vanskelig tariffoppgjør til våren slik som de holder på nå, poengterer Stian Kvalvaag.
Klubbleder Andreas Ytterhaug i Asko Norge, tror derimot aksjonene kan få effekt.
– Nå som det blir vanskeligere å dra til utlandet for å handle igjen, må det mer varer ut til de norske butikkene. Når vi ikke jobber mertid og overtid, så kan det bety mindre varer i hyllene framover, tror Ytterhaug.
Koronakrisa: Jan Markus er permittert for tredje gong: – Gjestar kjem bort og kondolerer
Bedriften: - Kjenner oss ikke igjen
Magasinet for fagorganiserte har forelagt kritikken fra de tillitsvalgte for Tore Bekken, administrerende direktør i Asko. Han svarer følgende i en epost:
Tore Bekken, administrerende direktør i ASKO.
Kilian Munch
«Vi ønsker ikke å svare detaljert på innhold og prosesser i forbindelse med årets lønnsoppgjør da dette er et forhold mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver lokalt i det enkelte ASKO selskap. Mine kommentarer er derfor av mer generell karakter.
Grossistoverenskomsten fikk i 2020 innarbeidet en tvistemulighet knyttet til hvorvidt det har vært gjennomført reelle lokale forhandlinger og en sanksjonsmulighet for de ansatte i form av mertids/overtidsnekt dersom man er uenig i resultatet. Som arbeidsgiver er vi opptatt av at det skal være reelle lokale forhandlinger og vi er opptatt av et godt samarbeid med de tillitsvalgte. Grunnlaget for lokale forhandlinger vil alltid være bedriftens økonomi, bedriftens konkurranseevne, bedriftens produktivitet og bedriftens fremtidsutsikter (de 4 kriteriene). Vi tror at reelle lokale forhandlinger er en viktig bidragsyter til motivasjon, trivsel og gode prestasjoner blant de ansatte. Reelle lokale forhandlinger har vært ført i samtlige ASKO-selskaper. 2 ASKO selskaper er fremdeles i prosess og har ikke sluttført sine lokale forhandlinger. 10 av ASKO selskapene har kommet til lokal enighet om et resultat. Vi har uenighet om resultatet i 5 av selskapene.
Lønnsnivået i grossistoverenskomsten lå i 2020 som helhet på 103 % av industriarbeider. Lønnsnivået i ASKO ligger over snittet og totalpakken inneholder blant annet gode forsikringsordninger. Å ta ut enkeltelementer av en totalpakke, som f eks pensjon, og sammenligne kun dette blir feil. I samtlige selskap som nå er sluttført ligger det an til en årslønnsvekst over frontfaget og i noen selskaper godt over.
Sanksjonene ift. at de organiserte ikke lenger tar på seg mertid og overtidsarbeid må vi bare forholde oss til. ASKO-selskapene jobber med å løse arbeidskraftsbehovet innenfor gjeldende bestemmelser.
I ASKO måler vi årlig medarbeidertilfredshet og vi scoret høyt også i 2021. Vi er en populær arbeidsplass for arbeidssøkende og har en lav turnover på rundt 3-5 %. Så, vi kjenner oss derfor ikke helt igjen i de beskrivelser som her er gitt, men er selvfølgelig ikke tilfreds med at vi har uenighet om resultatet i 5 av selskapene våre.»
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
