Bedriften brukte kunstig intelligens for å evaluere arbeiderne. Da ble det bråk

Harald Henmo

harald@lomedia.no

Håvard Sæbø

has@lomedia

JAPAN: – Dette er, så vidt jeg vet, første gang det faktisk er fastslått rettslig at fagbevegelsen har rett til å få vite hvordan dette brukes, sier Yoshitara Sasame.

«Dette» er bruk av kunstig intelligens for å evaluere ansatte, som ble innført av ledelsen i IBM Japan ved lønnsforhandlingene i 2019.

Helt spesifikt gjaldt det bruk av det digitale verktøyet Watson – utarbeidet og eid av IBM selv, i utgangspunktet til bruk i spørreprogrammet Jeopardy.

– Vi mente det var flere problemer med dette, sier Sasame, og ramser opp:

– Det ene var at vi ikke hadde tilgang til hvilken informasjon man tok utgangspunkt i, så vi visste ikke om den var relevant. Folk visste rett og slett ikke hva de ble evaluert på.

– Det andre handlet om diskriminering. Vi vet at det kan være «bias» – altså systematiske skjevheter – ved bruk av kunstig intelligens, alt etter som hva slags materiale som ligger til grunn.

– Men det overordnede var altså at vi ikke fikk vite hvordan dette foregikk, og på hvilke betingelser. Så det forlangte vi å få vite. Og bedriften sa nei, siden de påsto at KI bare var en liten del av evalueringen.

IBM-klubben feirer etter seieren i arbeidsretten.

JMITU

Forhandlinger,
hvilke forhandlinger?

Når det snakkes om frykten for kunstig intelligens (KI) i fagbevegelsen og arbeidslivet generelt, handler det oftest om hvilke jobber som kan bli borte når maskiner overtar.

I tillegg til at hele generasjoner av arbeidstakere kan bli stående igjen på perrongen når «KI-toget» går. Mer om det lenger nede i saken.

Saken med IBM i Japan handler på en måte om en bieffekt av det første: Det er så sin sak at automatiserte evalueringsprosesser tar jobben fra personalavdelinger og mellomledere.

For fagbevegelsen er det mye verre at det tar bort selve forhandlingene rundt for eksempel lønn. Algoritmestyrte lønns-«forhandlinger» er ikke forhandlinger.

Og det var dette det handlet om for klubben i IBM, i det litt innviklede japanske systemet der man har en slags blanding av kollektiv og individuell lønnsfastsettelse. De fikk ikke vite hvorfor noen gikk mer opp i lønn enn andre. Og det fant de seg ikke i.

Ikke helt i mål

Saksøkerne fra IBM var medlemmer i JMITU, et forbund som er del av Zenroren, en mindre og noe mer aktivistisk hovedsammenslutning enn Japans største Rengo.

Og vi møter Sasame på Zenrorens hovedkontor i Tokyo, der han skroller på intet mindre enn tre pc-er foran seg for å hente opp hele den lange saksgangen for oss.

Den er komplisert, men kort fortalt: Klubben tok saken til arbeidsretten i Tokyo i 2020, og etter mange møter og fram og tilbake, vedtok retten i august i fjor at klubben hadde rett til å få informasjon.

– De skal informere oss om hvordan dette brukes, og ikke minst er de forpliktet til å forklare hva de bygger det på dersom en ansatt får veldig dårlig score, sier Sasame.

– Det er det aller viktigste, og kan være banebrytende for fagbevegelsen også i andre land.

Alt er riktignok ikke bare kos mellom klubb og ledelse i IBM. Det er for eksempel litt uklart hva det betyr at klubben skal få innsikt i prosessen.

– Foreløpig har de sagt at vi skal få innsikt i evalueringen av én ansatt i neste runde, sier Sasame.

– Men vi mener jo at vi skal ha innsikt i alle.

Foran og bak i KI-utviklingen

I Rengo, Japans største hovedsammenslutning, er de ikke så bekymret for KIs inntog i arbeidslivet.

– Vi er ikke så redde for at KI skal komme og ta jobber fra oss, siden vi har en så aldrende befolkning, sier Tamayo Tomita, leder for samfunnspolitisk avdeling.

Dette har vært en bekymring i Japan lenge, med lave fødselstall og begrenset innvandring. En prognose sier at 40 prosent av befolkningen vil være over 65 år i 2060 – og befolkningstallet vil ha sunket med en tredel siden årtusenskiftet.

– Så problemet er snarere at vi bruker KI for lite. Japan ligger nede på 12. plass over land når det gjelder investeringer i kunstig intelligens, og regjeringen ønsker at vi bruker det mer. Men den er også opptatt av at det må reguleres, sier Tomita.

– Så den har lansert en KI-plan.

– Vi er ikke så redde for at KI skal komme og ta jobber fra oss, siden vi har en så aldrende befolkning, sier Tamayo Tomita i Rengo.

Håvard Sæbø

Gammelt nytt

Denne planen går under navnet «The Hiroshima AI Process», og ble lansert under G7-toppmøtet i Hiroshima i 2023.

Ifølge japanske myndigheter er det «benyttet et visst abstraksjonsnivå under utformingen» av planen, «sånn at interessenter med forskjellige innfallsvinkler kan enes om den», som det står.

Planen er med andre ord temmelig generell, så generell at Takeshi Matsui fra forbundsledelsen i UA Zensen opererer som om den ikke fins.

– Det fins ikke noen egentlig plan for Japan som helhet, sier Matsui.

– Men vi har en plan i UA Zensen.

(Undersak 2) Takeshi Matsui i UA Zensen

Håvard Sæbø

UA Zensen har 1,8 millioner medlemmer innen alt fra tekstilbransjen til handel, og Matsui gir oss en detaljert gjennomgang av forbundets KI-plan.

Mye handler om medarbeidermedvirkning: at ting må drøftes med de tillitsvalgte, at alle må få opplæring, og at den økte profitten den nye teknologien fører med seg må fordeles på alle. Dette er hovedpunktene i avtalen mellom forbundet og arbeidsgiversiden.

– Og den avtalen er egentlig fra 1955, før innføringen av roboter i industrien, sier Matsui.

Kunstige dommer

Så alt er ikke nytt med KI heller. Det er ikke noe nytt at det kommer noe nytt, for å si det litt kryptisk. Men de ideologiske stridighetene er noe mer oppskrudd enn ved tidligere omlegginger.

For de ivrigste profetene skal jo KI kunne gjøre alt: Ikke bare effektivisere produksjon av ting og tekst, men avsi dommer i rettssaker, for eksempel – noe skeptikerne advarer kraftig mot, siden kunstig intelligens fortsatt er og blir kunstig, og helt avhengig av hvilke data den fôres med.

Og det avgjøres av mennesker, et eller annet sted, med alt det medfører av menneskelige fordommer og feil. Framtida med og for KI er med andre ord usikker, også i Japan.

– Vi har både en plan og en avtale om at alle skal læres opp i KI for å kunne delta i arbeidslivet, sier Matsui.

– Men det er en stor utfordring å bestemme hva dette skal bestå i, siden ingen vet hva som egentlig trengs.

– Alle må få mulighet

– Nå må vi ikke gjøre samme tabben som da PC-en kom, og la en hel generasjon falle av lasset, sier Misato Nagaoka i fagforeningen i DNP.

Magasinet kom til Japan med en forestilling om at staten, i det som tradisjonelt er et svært tett trepartssamarbeid, hadde klare planer for å kontrollere og regulere KI.

Det viser seg ikke å stemme, i hvert fall ikke på DNP, som står for Dai Nippon Printing.

Derimot så har de et helt usedvanlig tett topartssamarbeid, så tett at vi møter fagforeningen og ledelsen i samme møte, der de synes å være enige om alt. I hvert fall når det gjelder bedriftens vedtekter og planer for kunstig intelligens.

– Regjeringen har nedsatt en komité som kommer med anbefalinger når det gjelder bruken av kunstig intelligens. Og de følger vi … når det passer oss, sier Hiroyuki Otake, som er sjef for den digitale produktutviklingen.

Ellers bestemmes det meste i tett samarbeid mellom ledelse og fagforening.

Fra bøker til smarttelefoner

DNP er et godt eksempel på industriell endring.

Det startet som et lokalt boktrykkeri i Tokyo i 1876, og er i dag en gigant med 40.000 ansatte, og porteføljer innen blant annet kosmetikkbransjen, deler til smarttelefoner og annen elektronikk.

Misato Nagaoka og Takayuki Ichimura i fagforeningen i DNP.

Håvard Sæbø

– Alt er basert på prinsippene fra den gamle boktrykkerkunsten, sier Otake.

Men jobbene er ganske annerledes enn innen tradisjonell typografi, og opplæringsbehovene deretter. NDP ga alle ansatte tilgang til ChatGPT og annen såkalt «generativ KI» i 2023, gjennom et kollektivt, styrt system.

– For oss handler KI om effektivisering. Det kan generere nye produkter, men først og fremst bruker vi det til å gjøre ting fortere. KI kan lese instruksjoner og kontrollere produkter, for eksempel, mye fortere enn det mennesker kan, sier Otake.

– Men mennesker må fortsatt passe på, siden KI jo fort kan «hallusinere» …

Lære for livet

Den japanske arbeidsmodellen er tradisjonelt basert på livsvarig ansettelse i et firma. Det har vært bedriftens selvsagte ansvar, og det er veldig skamfullt – nesten utenkelig – å måtte ty til oppsigelser, for eksempel.

Til gjengjeld er japanske arbeidstakere legendarisk pliktoppfyllende.

Denne modellen er i endring, også i DNP, forteller klubbleder Takaichi Ichimura og nestleder Nagaoka. Det er mer jobb-bytte og karriereskift i Japan enn før. Men fortsatt er hovedprinsippet en tett og sammensveiset lojalitet mellom bedrift og ansatte.

– Og vår jobb nummer én som fagforening er å sikre at medlemmene har jobb, sier Ichimura.

– KI vil medføre store endringer for hele bransjen vår. Noen jobber vil forsvinne, og andre jobber komme til. Så vår oppgave er å sørge for at alle som vil fortsette å jobbe i DNP, har muligheten til det.

Det kan blant annet bety flytting av folk fra produksjon til administrasjon. Det betyr også at alle må få muligheten til å tilegne seg nye ferdigheter. Og det er ikke minst avhengig av at alle i bedriften er enige om dette. Det er man i DNP, sier klubbledelsen:

– Vi har en avtale der alt dette er skrevet ned.