Bilmekaniker Jan-Erik leter etter gull på fritiden: – Vi finner jo mest søppel

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Tormod Ytrehus (foto)

tormod@lomedia.no

KALNES VED SARPSBORG: – Det er funnet litt av hvert på disse jordene. Det eldste jeg har funnet er eggen på en celt-øks fra bronsealderen. Det rareste er kanskje en kondomboks fra andre verdenskrig, ler Jan-Erik Andersen.

Østfoldingen har de siste 20 årene bodd i Strømstad i Sverige, men nå jobber han som bilmekaniker i Råde i Østfold. De siste åtte årene har han brukt mye av fritiden på å lete etter metaller i både Sverige og Norge med metalldetektor.

– Sammenlignet med mange andre er jeg helt fersk i denne hobbyen, men helt fra jeg var liten har jeg likt å grave i sanden og på stranda etter korker og ringer. Nysgjerrigheten har alltid vært der, forteller han.

Sønnen til Jan-Erik fant en 1600-1700 år gammel romersk gullfibula i gammel norsk jord i Bohuslän i Sverige for åtte år siden.

Jan-Erik Andersen

Tok helt av

Derfor lurte han på om metallsøking kunne være en hobby for ham, men i stedet for å kjøpe seg en detektor, fikk han låne en av en kompis.

– Det tok jo helt av, smiler han.

Etter tre-fire turer med lånt detektor, kjøpte han seg like godt to stykker. Nå har han tre.

– Det er vel som med andre hobbyer. Man utvider jo etter hvert, innrømmer han.

Selv anslår han at man nok bør legge rundt 15.000 kroner i utstyr for å få glede av hobbyen. Da får man blant annet en detektor som skiller bedre mellom ulike metaller, og som gir ulike signaler etter hvilke metaller den oppdager.

Arkeologisamarbeid

Andersen forteller at det som driver ham og de aller, aller fleste innen denne hobbyen er spenningen. Plutselig finner man noe gammelt som kan fortelle noe nytt om historien. Det er interessant for flere enn metallsøkerne.

– Vi har et veldig godt samarbeid med fylkesarkeologen, og alle funn fra før 1537 og mynter fra før 1650 skal leveres inn til fylkesarkeologen, understreker Andersen.

Det samarbeidet bidrar til at arkeologene får tilgang til langt flere funn enn om de skulle iverksatt omfattende undersøkelser over et stort område selv.

– For noen år siden var det funnet svært få romerske mynter i Norge. Nå er det funnet over 20, så gjennom hobbyen vår hjelper vi til med å dokumentere historien, sier han.

– Nysgjerrigheten har alltid vært der, forteller Jan-Erik.

Tormod Ytrehus

Viktig med kunnskap

Med hobbyen har han også fått en langt større historieinteresse, og kunnskap.

– Finner jeg en sølvmynt i Sverige nå, så trenger jeg ikke engang å se på årstallet for å vite når den er fra. Jeg kan hele den svenske kongerekka på rams, flirer han.

Kunnskap er også nødvendig for å se hva som er av historisk verdi, og hva som ikke er det.

– En kompis fant et Limoges-beslag med noe emaljedekor på i Rygge. Han trodde det var noe nye greier, men jeg mente det var gammelt. Det viste seg å være et krusifiksbeslag fra 1200-tallet, forteller han.

For hvert spennede funn, er det også mye metallskrot som graves fram.

Tormod Ytrehus

Finner mest søppel

Også grunneierne som metallsøkerne må ha tillatelse til å lete av, har god nytte av jobben metallsøkerne gjør. Andersen har funnet igjen tapte datachiper til jordbruksmaskiner og ikke minst metall som kan skade maskiner og husdyr på beite.

Han har også klart å få sønnen sin interessert.

– På sin første tur fant han en 1600–1700 år gammel romersk gullspenne, så da trodde han at han kom til å finne gull hver eneste gang han var ute og gikk. Men vi finner jo mest søppel, ler Jan-Erik Andersen før han begynner nye sveip etter pipelyder og metaller.

Les mer om historie: Slik bygget de arbeiderbevegelsen fra talerstolen