Hva er på tilbud, hva går snart ut på dato? Brit Erga sjekker alltid prisene og tenker seg om to ganger før hun bruker penger, selv på nødvendigheter som mat.
Tormod Ytrehus
Fattigdom i Norge
Brit har ikke råd til tannlege, selv om tennene faller ut
– Det sitter langt inne å innrømme at man er fattig, forteller Brit Erga.
etk@lomedia.no
En sjokolade i uka kaller hun luksus. Når strømmen er dyr, tar hun på seg ytterklær innendørs og lager middag på natta. Dusjer så fort som mulig. Og alle handleturer starter i datodisken.
For Brit Erga er anstrengelsen ofte det vanskeligste med å ha dårlig råd. Hvor mye krefter det koster at hun alltid må tenke på penger.
En gang brukte Erga en halv dag på reise for å få en gratis potetgullpose, som viste seg å veie 44 gram. Hver krone teller når man har for få.
Det er også grunnen til at hun ofte bruker flere timer hver dag med spørreundersøkelser som gir noen kroner her og en rabattkupong der.
Mange skammer seg over å være ufør, forteller Erga. Det pleide hun også å gjøre. Nå har hun endret mening.
– Det er viktig at folk ser at de ikke er alene. Om noen føler seg mindre alene, er det verdt å stå fram, forklarer Erga.
Timesvis med spørreundersøkelser kan gi små gavekort som «lønn» for Brit Erga.
Tormod Ytrehus
Trodde hun var alene
I mange år jobbet Brit Erga som kokk på Stavanger lufthavn, der hun begynte på midten av 80-tallet.
Erga har fagbrev og ble tillitsvalgt for Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (i dag Fellesforbundet), der hun fortsatt er medlem i dag.
Arbeidsplassen var pakkebåndet der to tusen rundstykker ble laget hver dag.
Hun syns jobben var kjekk, men fysisk hard. Problemet var ryggen. Utover 90-tallet ble smertene uutholdelige. Kroppen klarte ikke mer. Samtidig kjente Erga på skammen i ikke å fungere som alle andre.
– Jeg begynte å lyve om hvorfor jeg ikke kunne jobbe. Da det var vanskelig, trodde jeg at jeg var den eneste i Norge som hadde det sånn, forteller Erga. Den ene delen var sykdommen og smertene. Den andre var pengene:
– Det sitter langt inne å innrømme at man er fattig.
Hun falt inn og ut av arbeidslivet. Erga prøvde flere ganger å komme tilbake i jobb, sist i 2009. Da var det slutt.
Lettelse å bli ufør
I dag er Brit Erga ufør. Da beskjeden kom 1. april 2017, av alle dager, opplevde hun det som en enorm lettelse.
Å bli ufør betød forutsigbare og faktisk litt høyere utbetalinger fra Nav. Honnørbillett. Og ikke minst en anerkjennelse av alle hennes mange helseproblemer.
For i mange år falt hun mellom stoler i Nav-systemet, som hun mildt sagt har lite til overs for. Kampen har kostet. Igjen og igjen å måtte bevise at hun er syk. At det ikke handler om at hun ikke vil, men at hun ikke kan.
– Når hjelpen ikke hjelper, da blir man ødelagt av det, forklarer Erga.
I lange perioder kunne mørket ta over. Gardinene trukket for, telefonen plugget ut. Redd for åpne dør og postkasse, for alt kunne være regninger og kreditorer. Og det var «bare» det psykiske.
– Mange har det verre enn meg, insisterer Erga.
Tormod Ytrehus
Smertefulle sykdommer
Noen av sykdommene og smertene har vært der nesten hele livet. Andre har kommet senere. Isjias og hjerteflimmer, fibromyalgi, angst og depresjon, for å nevne noen.
Brit Erga ramser dem opp saklig og rolig, nærmest som en handleliste, men innrømmer at bak hver diagnose ligger det lidelse og lange historier.
Brystkassen «ser ut som et puslespill» etter tre pacemaker-operasjoner. Tannverken har pågått i flere år.
Først tok hun Paracet for smertene, så begynte tennene å falle ut. Nå får hun antibiotika av legen mot infeksjonene – men hovedproblemet forsvinner jo ikke. Det er veldig smertefullt, sier Erga.
Allikevel går hun ikke til tannlegen. Grunnen er enkel: Hun har ikke råd.
Mye lest: Selger hus og jakter på tilbud: – Alt dreier seg om å overleve
7000 kr i måneden
Forrige tannlegetur kostet 18.000 kroner. For en som sparer på hver krone hun finner på bakken, kan ikke Erga få en slik regning igjen, selv om smertene blir verre og regningen større jo lenger hun venter.
Helfo dekker ikke akkurat denne operasjonen. Kommunen avslo fordi hun har for høy inntekt. Hvor mye er det? Etter skatt, husleie og faste regninger sitter hun igjen med litt over 7000 kroner i måneden.
– Mange har det verre enn meg, insisterer Erga. Men det er jo slitsomt, innrømmer hun, alltid å måtte tenke seg om for å skru på ovnen, for å kjøpe mat, for å si ja til å gjøre noe annet enn å eksistere.
Og husleia er litt ekstra bitter, fordi hun nå leier i samme nabolag som huset hun bygget før årtusenskiftet. Huset hun eide – og måtte selge for å betale regninger, da Nav-støtten falt bort i en periode på 2000-tallet.
Huset som i dag ville vært nedbetalt, fordi det kostet 1,2 millioner kroner å bygge. Nå selges lignende hus i området for rundt 5 millioner.
Langs de vakre sandstrendene på Sola finner Erga glede i gå turer. Gratis er det også.
Tormod Ytrehus
Meningsfylt liv
Selv etter mange år med motgang og dårlig råd, ser allikevel Brit Erga positivt på livet sitt.
Vendepunktet var da en venninne «tok henne på fersken i å ha det vanskelig.» Da måtte hun innrømme hvor mye alt slitet hadde kostet, og det hjalp å slippe det ut.
Aller viktigst er familien:
– Jeg har fått et veldig meningsfylt liv etter at jeg ble bestemor, forteller Erga og legger smilende ut om alle fire barnebarna.
Når hun ikke passer dem, fyller hun dagene med å gå turer langs de flotte strendene i området, strikking, TV og andre rimelige aktiviteter.
Gratis seniorfilm en gang i måneden, en Viking-kamp når hun har råd: Brit Erga har funnet ut hvor viktig det er å gjøre ting som gjør henne glad.
For hun vet godt hvordan det er å ligge inne på sofaen og være trist hele tiden. Dit skal hun ikke tilbake, uansett hvor lite som står på bankkontoen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
