Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Fellesforbundets landsmøter er store, de er lange og de er viktige. Som det klart største LO-forbundet i privat sektor blir Fellesforbundet lyttet til, og det er landsmøtet som legger føringene og gir marsjordren for de neste fire årene.

Her får du en oversikt over viktige saker de 535 delegatene skal debattere og til slutt konkludere på under landsmøtet som starter fredag 11. oktober og varer i seks dager.

ph

EØS

Blir det flertall for å utrede EØS-avtalens konsekvenser, eller vil landsmøtet denne gangen gå for å si opp avtalen? Eller kanskje begge deler? Her blir det garantert heftig debatt, og utfallet er ikke gitt.

Landsmøtet i Fellesforbundet er etter hvert blitt nærmest synonymt med strid om EØS-avtalen. For fire år siden var det stor spenning knyttet til et mulig nei til EØS. Til slutt ble det vedtatt en uttalelse som ikke gikk for å avvise EØS, men som inneholdt sterk kritikk av sider ved avtalen. Til årets landsmøte er det en lang rekke forslag fra begge leirer.

Her står argumenter om markedsadgang i EUs indre marked mot argumenter om at EØS ødelegger arbeidslivet og den norske modellen.

Men det er også lansert et kompromissforslag, etter at forbundsstyret i januar satte ned en arbeidsgruppe som skulle vurdere konsekvensene av EØS for lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsplasser.

Utvalget konkluderte med at det er både ulemper og fordeler med EØS, og at fagbevegelsen må fortsette å kreve at norske regjeringer utnytter handlingsrommet. Det er likevel behov for mer kunnskap, konkluderte utvalget, og lanserte dermed kompromisset:

«Fellesforbundet må kreve at det gjennomføres en offentlig utredning […] som også viser hvilke alternativer vi har til dagens EØS-avtale, som samtidig vil sikre våre bedrifter en full og forutsigbar markedsadgang til Europa.»

Klare flertall i både forbundsstyre og representantskap har gått inn for dette. Likevel, stemningen på landsmøtet vil til slutt avgjøre hvilken vei det bærer i denne evige stridssaken i forbundet.

Det grønne skiftet

Den siste tiden har forbundsleder Jørn Eggum vært på banen med forsvar av leverandørindustrien og med brodd mot Miljøpartiet De Grønne (MDG). Debatten om hvordan forbundet skal jobbe for en aktiv næringspolitikk og utvikling av en rettferdig klimapolitikk, vil bli viktig på landsmøtet.

ph

Noe av debatten vil bli hvordan Norge kan fortsette som eksportør av olje og gass, men med et lavest mulig klimaavtrykk. Press på regjeringen om å sette fortgang i teknologi for karbonfangst er et viktig punkt. Samtidig kommer heller ikke landsmøtet i Fellesforbundet til å unngå debatt om annen kraftutbygging, særlig vindkraft på land - og bygging av kraftkabler til utlandet.

Innleie og bemanning

Mange bransjer i forbundet sliter med stort innslag av innleie av arbeidskraft og at bemanningsbransjen fortrenger fast ansatte.

Det er liten uenighet i Fellesforbundet om at dette er en høyst uønsket utvikling. Striden står om man skal forsøke å iverksette reguleringer og begrensninger i størst mulig grad, eller om det er forbud mot hele bemanningsbransjen som er det eneste realistiske botemiddelet.

Her vil byggmiljøene i både Oslo og Bergen stå hardt på forbudslinja. De siste dagene før landsmøtet har begge miljøene lansert rapporter om hvordan det står til ute i marken, og funnene viser at ulovlig innleie mer er regelen enn unntaket.

Ledelsen i forbundet har stått for en noe mer optimistisk holdning, med tro på at forsterket lovverk og samarbeid mellom partene kan begrense problemene. Spørsmålet er om landsmøtet vil gå for et fullt forbud, eller kun forbud i begrensede geografiske områder og bransjer.

Fordeling av penger

Fellesforbundet er et rikt forbund, med en streikekasse på nær 2,4 milliarder kroner. Det betyr ikke at pengene flyter fritt. Tvert imot. Også på dette landsmøtet blir det kamp om pengene. For hvor stor andel av inntektene skal gå til Fellesforbundet sentralt, og hvor mye skal avdelingene ute i distriktene få? Mange av avdelingene har sendt inn krav om større del av kaka, med begrunnelsen om at de gjør en større jobb nå enn før. Flere og mindre bedrifter betyr mindre og svakere fagforeninger. Dermed er det mange medlemmer som må bruke avdelingene som sin tillitsvalgt.

ph

Mye tyder på at avdelingene kan få viljen sin på landsmøtet. Likevel vil det bli debatt rundt hvordan forslaget fra representantskapet vil slå ut for dem som organiserer i lavtlønte bransjer. Mange av disse frykter å komme svært dårlig ut på sikt, samtidig som forbundet ligger an til å sette rundt 130 millioner kroner på bok i år.

Valg

Forbundsleder Jørn Eggum har sittet i en periode på fire år og tar gjenvalg. Ingen kommer til å utfordre Eggums posisjon. Resten av ledelsen er mer usikker. Landsmøtet skal først ta stilling til hvor stor ledelsen skal være. I dag er den på sju personer.

Siden sist har Norsk Transportarbeiderforbund kommet med i forbundet, og alle regner det som sikkert at de skal ha en person inn i ledelsen. Forslag er sendt inn om å utvide til både åtte og ni i ledelsen. Men dersom det ikke blir flertall for å utvide, betyr det at en av de sittende forbundssekretærene eller nestlederen skal ut. Sjansen er liten for at noen vil foreslå færre enn to kvinner i ledelsen.

Hvordan valgene blir er også avhengig av hva landsmøtet bestemmer når det gjelder aldergrense. Det er mye som tyder på at landsmøtet vil gå for en saftig endring av aldersgrensen for valgbarhet, slik at en kan velges fram til 66 års alder. I dag er grensa 60. I så fall åpner det seg for at forbundssekretær Knut Øygard, som ikke er valgbar etter dagens vedtekter, kan få fire nye år.

I motsetning til tidligere år har det denne gangen ikke blitt fremmet utfordrere til posisjoner i ledelsen offentlig før landsmøtet, og valgkomiteen pleier å holde kortene tett til brystet fram til valget tirsdag ettermiddag. Det er industriarbeider Bjørn Sigurd Svingen fra Raufoss som skal lede valgkomiteen.

Ungdom

En annen sak som kan vekke debatt, er hva som skal være aldersgrensa for å defineres som ungdom og dermed ha ungdomsverv i forbundet. Fellesforbundet har 30 år, mens Transport har hatt 35.

ph

Transports inntreden

I juni fikk Fellesforbundet 20.000 nye medlemmer da Norsk Transportarbeiderforbund ble med i Fellesforbundet. Transport stiller med 60 delegater på landsmøtet, og det vil prege landsmøtet hvordan denne delegasjonen lykkes med å markere seg.

Et spørsmål er EØS, der Transport var et klart nei-forbund. Ettersom det med knappest mulig margin ikke ble nei til EØS i Fellesforbundet for fire år siden, er det knyttet spenning til om Transports inntreden kan vippe flertallet i favør av nei denne gangen.

Delegater fra Transport vil også forsøke å få med seg landsmøtet på å utvide både ledelsen, forbundsstyret og representantskapet, og å endre måten det velges på. I dag velger landsmøtet representantskapet, mens det er sendt inn forslag om at avdelingene bør velge sine representanter direkte.

Saken ledelsen taper

Når landsmøtet samles, er mange føringer lagt, forslag er kverna gjennom både forbundsstyre og representantskap, og innstillingene derfra har en tendens til å bli vedtatt - etter justeringer ut fra debatten. Likevel, et gammelt jungelord om landsmøtet er at landsmøtet alltid påfører ledelsen i hvert fall ett merkbart tap. For åtte år siden var det innføringen av regionale ungdomssekretærer. Ved forrige korsvei ble forsøket på å legge ned representantskapet stoppet. Hva - om noe - det blir denne gangen, vil debatten vise.

Svaret får du her på frifagbevegelse.no.