ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

En app som formidler vakter på kafeer, restauranter og puber er i ferd med å få fotfeste i Oslos og Vestfolds uteliv. Via mobilappen «Staffers» skaffer velrenommerte restauranter og utesteder seg personale, vakt for vakt. Folk som ønsker å få vakter formidlet gjennom appen legger inn en profil, med arbeidserfaring og bilder – og helst en liten video. Når de er godkjent, kan de booke seg på enkeltvakter.

p

Bemanningsbyrå i praksis

Fellesforbundets ungdom er svært bekymret for at «Uber»-trenden sprer seg til utelivet.

– Staffers er i bunn og grunn et bemanningsbyrå uten ansatte. De kaller seg en formidlingsplattform som «kobler sammen bedrifter og riktig kompetanse» og skryter veldig av fleksibiliteten dette gir. Men her er det en fleksibilitet som er på arbeidsgivers prinsipper, sier ungdomssekretær Lene Myhrvold.

Appens logikk er at arbeidstakere booker seg inn på et og et ledig skift som de finner i appen, lagt ut av bedrifter med bemanningsbehov. Der står skiftets lengde og betalingen man vil få. For bedriftene kommer det et tillegg på 18 prosent av timelønna, et mellomlegg som går til eierne av Staffers-appen.

Saken fortsetter under bildet.

– Vi frykter en rasering av bransjen, som fra før av er preget av mye deltid og midlertidighet. Nå blir det enda lettere for bedrifter å unngå faste ansatte. Dette er en utvikling i retning et løsarbeidersamfunn som vi må stoppe, sier Myhrvold.

Gebyr for ansettelse

I tillegg til å ta en provisjon på 18 prosent av lønna, har Staffers en regel om at bedrifter som velger å ansette en «Staffer» selv, utenfor plattformen, vil bli fakturert 2500 kroner. Dersom bedriften ikke rapporterer at de har ansatt direkte, blir straffen en faktura på 10.000 kroner. Staffers tar heller ikke ansvar for eventuelle problemer ansatte får med manglende lønnsutbetaling.

– Det er jo ganske drøyt. Appen frister i utgangspunktet med å slippe forpliktelsene en ordentlig ansettelse fører med seg, men her er det også straff for å gi ryddige forhold, sier Myhrvold.

p

Ungdommene i Fellesforbundet peker på at det er mange sider ved å jobbe gjennom Staffers som langt fra er lukrativt. Det er ingen fast lønn eller sikkerhet for inntekt, kun ettskiftskontrakter. Skulle du bli syk får du ikke sykepenger, og pensjonsopptjening framstår som helt urealistisk. I tillegg kommer utbetaling av feriepenger i små klatter fra mange aktører, og det hele blir både uforutsigbart og uoversiktlig. Lån til bil eller bolig er det bare å glemme uten fast, sikker inntekt.

Kort og godt står arbeidstaker uten rettigheter, mener de.

– Å si at dette har noe med fleksibilitet for arbeidstakere å gjøre, er bullshit, sier Myhrvold.

Det sentrale ungdomsutvalget håper at Fellesforbundet kan få en aktiv politikk på «delingsøkonomi».

– Trenden med plattformen som «sjef» øker, og er nå aktuell både i utelivsbransjen og innenfor transport med frislippet av Uber. Ungdommene håper at flere kan engasjere seg og at dette kan bli en viktig sak på landsmøtet til høsten, sier ungdomssekretær Lene Myhrvold.

Staffers: Vil rydde opp

– Staffers er ikke ment å erstatte faste ansettelser, men skal være et tillegg og et sted for å finne muligheter til fast ansettelse. Det har vi sett flere tilfeller av. De fleste som bruker appen har faste jobber andre steder, og tar ekstra vakter som de ønsker i tillegg, sier en av grunnleggerne av appen, Kristian Midjås.

Han peker på at midlertidige ansettelser alltid har forekommet i bransjen, oftest uten kontrakt. Midjås har selv jobbet i utelivsbransjen, og veit at det kan være uoversiktlig.

– Vi vil rydde opp. Via oss får alle kontrakt og riktig lønn. De fleste erfarer at de tjener mer via oss enn i sin faste jobb. Det er også viktig at Staffers hjelper folk å få en fot innafor, og dermed muligheten for fast jobb, sier Midjås.

Kritikken for gebyret på 2500 for å ansette fast er misforstått, mener Midjås. Han vil heller kalle det et rekrutteringsgebyr, og mener denne måten å gjøre det på er både enklere og sikrere for bedrifter enn å annonsere i på ulike annonseringssteder.

– Vi har snudd modellen på hodet. I stedet for at bedriftene betaler for annonse, betaler de når de faktisk har ansatt noen.

Innenfor lovverket

På spørsmål om manglende sosiale rettigheter for Staffers-brukerne sier Midjås at de forholder seg til norsk lovverk.

– Som et IT-selskap har vi laget en digital møteplass, og er ikke arbeidsgiver.

Midjås sier Staffers-appen er utviklet i takt med norsk lov og at han syntes det er trist at folk ikke har rett på sykepenger.

– Vi er en privat aktør og kan ikke påvirke lovverket. Men i Staffers er det slik at dersom bedriften kansellerer ei vakt, har du krav på den avtalte lønna. Så det er en økt trygghet, sier Midjås. Han understreker også at appen bare tar inn seriøse bedrifter som trenger folk.

p

Han er ikke enig i Fellesforbundet-ungdommenes beskrivelse av Staffers som et steg i retning av et løsarbeidersamfunn, og mener de fleste arbeidsgivere ønsker seg en fast grunnbemanning. Appen er heller ikke ment som hovedinntektskilde, men som et tillegg.

– Staffers er et supplement. Tenk på 17. mai, på konserter og andre store arrangementer. Da trengs det folk. Fleksibiliteten her går begge veier. Vi synes det er positivt at folk som ønsker å jobbe litt mer får muligheten til det på en ryddig måte, sier Kristian Midjås.