Elin kjøpte onkelens friersykkel: – Handler om familie og nostalgi

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Flå: – Onkelen min brukte den da han kjørte til Geilo på frierferd til Reidun, som han senere giftet seg med, forteller Elin Marie Lilleløkken Gaptjern.

Hun er opprinnelig fra Nesbyen, men fant sin egen kjærlighet en halvtimes kjøring lenger sør i Hallingdal. Der jobber hun med logistikk hos Novema Aggretater AS.

Onkelen til Elin Marie Lilleløkken Gaptjern kjøpte motorsykkelen ny i 1959. Både bestefaren og hennes manns onkel har eid Tempoen tidligere.

Roy Ervin Solstad

Familie og nostalgi

Og det var faktisk via ektemannens familie at den 65 år gamle Tempo-motorsykkelen endte opp hos henne.

– Etter at onkelen min hadde hatt den, så havnet den hos bestefaren min i noen år. Deretter var det en eier, før onkelen til mannen min overtok den. Jeg fortalte ham at dersom han skulle selge den, måtte han spørre meg først, smiler hun, og røper at hun fikk en god familiepris på den, da onkelen endelig ville selge.

– Jeg har hatt den i fire år nå, og den handler jo både om familien og om nostalgi, siden jeg liker gamle ting, forklarer hun.

Modellen Swing ble laget kun i årene 1957-1959.

Roy Ervin Solstad

Godværssykkel

Motorsykkelen er en Tempo Swing med 175 kubikkcentimeters Sachs-motor som yter 16 hestekrefter. Det skal gi en toppfart på 110 km/t, uten at 49-åringen noensinne har vært i nærheten av det.

– Jeg kjører bare koseturer med den i godvær, og putrer rundt på veiene her i 40–50 km/t. Det er nok, ler hun.

Denne sommeren har den ikke blitt så mye brukt som hun kunne tenkt seg. Faktisk har hun kjørt opp kun en halv tank med bensin, men håpet er at når hun tar ut Tempoen til våren, at det blir mer kjøring i 2025.

– Man er jo litt våryr når man tar ut motorsykkelen på våren, men jeg nøyer meg med å kjøre Tempo nå. Jeg hadde drømmesykkelen, en Yamaha Virago 1100-kubikk i seks år, men jeg var oppi noen ubehagelige opplevelser på veien for to år siden, og fant ut at det var like greit å selge den. Så nå kjører jeg ikke tung MC lenger, sier hun.

LANG HOLDBARHET: Sachsmotoren på 175 cm3 og 16 hestekrefter bare går og går og går og går.

Roy Ervin Solstad

Vant pris

Mens den nå avdøde onkelen til Elin Marie kjørte helt til Geilo med Tempo-sykkelen, blir det bare korte turer på henne.

– Det lengste jeg har kjørt var da vi hadde parade av gamle kjøretøy på 17. mai for fire år siden. Det var Flå rundt, men nå tar jeg bare korte turer for å lufte både sykkelen og meg litt. Ofte bare en liten tur ned på senteret for å kjøpe en is, smiler hun.

Under paraden hadde hun pyntet seg selv med en gammel stakk og sykkelen med norske flagg. Det endte med at sykkelen ble kåret til løpets tøffeste, og det er ikke til å unngå at den gamle motorsykkelen vekker oppmerksomhet.

– Av og til kan det stå 10–15 turistbusser med kinesere nede på senteret når jeg kommer kjørende. Da hører jeg summingen lenge før jeg får av meg hjelmen. Det er jo litt gøy, selv om jeg ikke er så glad i oppmerksomhet, understreker hun.

Det er et gammelt skilt på motorsykkelen. F betyr at motorsykkelen er registrert i Buskerud.

Roy Ervin Solstad

Må kjøre alene

Trøsten hennes er at det er sykkelen som får mest oppmerksomhet, og det gir hun den selv også. Når Magasinet for fagorganiserte kommer på besøk, har den stått på vinterlagring i to uker, så en kjærlig støvtørking må til for at den skal se best mulig ut.

Noen romantiske turer med ektemannen på baksetet må hun imidlertid se langt etter.

– Han tør ikke sitte på, flirer Elin Marie Lilleløkken Gaptjern.