Harald Henmo

harald.@lomedia.no

Erlend Tro klette (foto)

Trondheim: For å ta det første først: Nei, ingen vet egentlig hvorfor Ettiketto skrives med to t-er når «etikett» skrives med én.

Men det er ikke skrivefeil. Det skal være sånn, bedyrer Hege Bang-Bertelsen, Tormod Langaas og Are Juliussen. Så ingen trenger være redde for rettskrivingen når de bestiller etiketter fra fabrikken i Trondheim.

Etikettene bestiller de gjerne hos Bang-Bertelsen, som jobber i administrasjonen, mens Langaas jobber med «fleksotrykk» og Juliussen med digitaltrykk.

Alle tre er fellesforbundere og tillitsvalgte, Langaas som klubbleder, Juliussen som nestleder og Bang-Bertelsen som tillitsvalgt i administrasjonen – på en bedrift som kan produsere i enorme mengder.

– På et skift kan det gå 40.000 meter, forteller Langaas. – 40.000 meter med smøretiketter.

Fra Gutenberg til fleks

Det er på fleksotrykken, en trykkmetode som er veldig effektiv for store mengder, og en slags raffinering av offset-trykk.

– Jeg er opprinnelig utdannet typografisk trykker, og da jeg begynte på 1980-tallet var det fortsatt Gutenberg-metoden, med blysats, forteller Langaas, før han viser noen illustrasjoner av offset og flekso – der det plantrykkes, ved hjelp av valser – og der flekso, som navnet sier, er mer fleksibelt.

Men aller mest fleksibel er digitaltrykkingen til Juliussen, som kan iverksettes hurtig, uten kompliserte forberedelser av «klisjeer» og annet, men helst brukes til noe mindre opplag enn 40.000 meter per skift.

Erlend Tro Klette

Store maskiner

De største kundene til Ettiketto er i matindustrien, og Magasinet vises rundt i lokaler der etiketter påtrykket «Lerøy» og «Tine» og «Grilstad» og andre velkjente merkevarer produseres i store kvanta og høye tempi.

Ved fleksotrykkmaskinen møter vi Nahom Asmerom. Han var lærling på trykkeriet da det het Skipnes Etikett, og har jobbet der som ferdig utdannet trykker etter at det fikk nye eiere og skiftet navn til Ettiketto i 2022.

– Jeg gikk industrilinja på videregående, og hadde lyst til å jobbe med store maskiner, forteller han.

Og det får han her. Dessuten er det endel faglig å passe på.

– Det er endel justeringer som må gjøres på denne maskinen, og det er fint. Da får jeg brukt faget, sier Asmerom.

FAGLÆRT TRYKKER: Nahom Asmerom får brukt fagkunnskapen på fleksotrykken.

Erlend Tro Klette

Sunnere jobb

Mye har endret seg i trykkeribransjen siden Tormod Langaas begynte. Ting er blitt mer automatiserte («I gamle dager måtte én mann stå og passe på rullen på avistrykkeriet, så den ikke ble skjev. Nå er det fotoceller som gjør det»).

Jobben er blitt sunnere («Før var det en del løsemiddelskader. Nå er vi forsiktige med kjemikaliene»). Og trykkeriene er blitt færre:

– Fram til åttitallet var det gjerne inndelt geografisk, sånn at trykkeriene dekket sitt eget område. Men så skulle det jo bli konkurranse på alt, sier han.

– Det har vært mye konsolideringer og oppkjøp, sier Juliussen.

Are Juliussen

Erlend Tro Klette

Men de tre i klubbledelsen har tro på framtiden for Trondheims etikettgigant.

– Matprodusentene vil alltid har behov for etiketter, sier Bang-Bertelsen, og klubbleder Langaas mener Ettiketto er bedriften til å produsere dem:

– Vi er veldig stolte av produktene våre.