JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fellesforbundet:

Fagforeningshytta fikk folk til å føle at de var en del av noe større. Nå får den evig liv på Maihaugen

Det har vært mye moro og mange dugnader på fagforeningshytta på Nordseter. Men nå har den fått sin endelige plass i hyttesamlingen på Maihaugen på Lillehammer.
PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

PÅ PLASS: Arnar Johansen (til venstre) har hatt mye glede av fagforeningshytta da den sto på Nordseter. Her på trammen på Maihaugen med Bjørn Sigurd Svingen, leder av Raufoss Jern- og metall.

Håvard Sæbø

01.10.2020
14:57
05.10.2020 12:27

hanne@lomedia.no

LILLEHAMMER: Bygningen som nå er gitt bort av Raufoss jern- og metallarbeiderforening har ikke vært fagforeningshytte helt fra starten. Den buede formen på taket avslører at det egentlig dreier seg om ei moelvenbrakke. «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul» ble lansert av Moelven Brug i 1950.

Brakka var 2,5 ganger 5 meter og ny pris var 5.190 kroner (årslønna for en arbeider i bygnings- og trevareindustrien var på denne tida cirka 8.300 kroner).

Opprinnelig var disse ment som hvilebrakker, men kunne også gi plass til fire mann for overnatting, står det å lese på lokalhistoriewiki.

Saken fortsetter under bildet.

MELKEBU: Den karakteristiske buen er på yttersida av Melkebua på Vindingstad. Men forretningsdriften ble heller kortvarig.

MELKEBU: Den karakteristiske buen er på yttersida av Melkebua på Vindingstad. Men forretningsdriften ble heller kortvarig.

Arkivfoto

Innbrudd i bua

Nå er det bare det buede taket i den gamle delen av stua som vitner om opprinnelsen til fagforeningshytta. Den enkle moelvenbrakka startet sitt liv som melkebu på Vindingstad ved Gjøvik. Det var Gjøvik og Vardal Samvirkelag som etablerte den som melkebutikk i 1956, etter sterk oppfordring og blant annet 150 underskrifter.

Ifølge Åge Willy Bjørnerud, som har skrevet boka om samvirkelagenes 100-årige historie i Gjøvik og Toten, så ble det utført nokså meget dugnadsarbeid på denne.

«Men prosjektet ble ingen økonomisk suksess og til overmål ble man belemret med innbrudd i bua, og innbrudd var noe laget hadde vært forskånet for så langt», skriver Bjørnerud i boka «Hatet og elsket, forbannet og velsignet».

Saken fortsetter under bildet.

VARER: Melkekiosken ble Gjøvik og Vardal Samvirkelags avdeling på Vindingstad i 1956 med Oddvar Langerud og Sigrid Røstø bak disken. Her er de to i ferd med å fylle opp hyllene med det aller nødvendigste av matvarer. ↔

VARER: Melkekiosken ble Gjøvik og Vardal Samvirkelags avdeling på Vindingstad i 1956 med Oddvar Langerud og Sigrid Røstø bak disken. Her er de to i ferd med å fylle opp hyllene med det aller nødvendigste av matvarer. ↔

Arkivfoto

Med traktor til Nordseter

Livet som melkebu ble ikke langvarig for moelvenbrakka, og den ble solgt til Handel og Kontor på Raufoss i 1959, og kjørt med traktor til Nordseter ovenfor Lillehammer.

Den gangen var det lite biltrafikk, og de måtte ha tillatelse til å kjøre småvegene, ifølge Paul Astor Lundgaard. Han satt 19 år som formann i RIFFs hyttekomité (Raufoss Industrifunksjonærers Forening i Handel og Kontor).

– Jeg var med i følgebil som fulgte og skulle stoppe alle biler. Det skjedde på en søndag morgen, og det var ikke mange biler mellom Gjøvik og Lillehammer. Så vi kom vel fram, og parkerte hytta oppå haugen på Nordseter, på Tronsmyra, der sjukekassa/hjelpekassa bygde hytte seinere, forteller Lundgaard i en samtale med lederen av Raufoss jern- og metallarbeiderforening, Bjørn Sigurd Svingen.

Mange dugnadstimer

Raufoss Ammunisjonsfabrikk hadde da allerede satt opp to små moelvenbrakker til bruk for alle ansatte. De var opprinnelig på bare 19,5 kvadratmeter, men ble senere bygd på til dobbel størrelse.

Paul Astor Lundgaard mener hytta de kjørte opp fra Gjøvik ble stående bortimot et år før de begynte å bygge på, med et soverom og dobbelt så stor stue. Den jobben var det en snekker fra bygda som gjorde, ellers er alt arbeid blitt gjort på dugnad.

– Både frakting av materialer, maling og snekring, og alt vi kunne, gjorde vi sjøl. Vi dreiv oppå der stadig vekk, sier Lundgaard.

En annen veteran på hytta er Arnar Johansen som vi treffer en sommerdag på Maihaugen sammen med Bjørn Sigurd Svingen.

– Jeg var ikke med i starten, men har vært der mye på dugnader og sammen med familien min, forteller Arnar Johansen. Det var mest helgene han og kona dro dit sammen med de tre ungene.

Saken fortsetter under bildet.

STUA: Torger Korpberget har holdt i prosjektet fra Lillehammer Museum, Maihaugens side. Her i stua sammen med Arnar Johansen.

STUA: Torger Korpberget har holdt i prosjektet fra Lillehammer Museum, Maihaugens side. Her i stua sammen med Arnar Johansen.

Håvard Sæbø

I tillegg til skigåing om vinteren så var det mange høstturer med bærsanking i området, og også litt jakt. Både Paul Astor Lundgaard og Arnar Johansen var funksjonærer og dermed HK-ere. Etter hvert ble det til at Jern- og metallforeninga overtok ansvaret for denne hytta.

90 år med ferielov

Etter at ferieloven kom på 1930-tallet fikk de ansatte på fabrikken behov for steder å være i ferie og helger. Det ble bygd mange fagforeningshytter og firmahytter. Det ga de fagorganiserte tilgang til de samme turområdene, skiløypene og slalåmbakkene som de som eide egne hytter.

– Vi så en mulighet for å gi denne hytta evig liv, da LO var på leit etter ei fagforeningshytte til museet, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Han forteller at hytta var verdivurdert til 1,75 millioner kroner, så det var ikke bare å gi den bort sånn uten videre. Det ville ikke styret eller medlemmene gått med på, mener han.

– Derfor ble vi enige med dem som hadde prosjektet om å overdra hytta for 600.000 kroner og beholde fortsatt bruksrett med begrensninger der den skulle plasseres. Vi håper i framtida å kunne kjøpe festetomta den sto på. Vi ønsker å arrangere pensjonistturer dit, for vi bruker å ha tur med tre fulle busser med pensjonister årlig, men på grunn av koronaen er det utsatt i år, forteller Svingen.

Saken fortsetter under bildene.

TEGNING: Plan over hytta slik den tas ned og settes opp igjen.

TEGNING: Plan over hytta slik den tas ned og settes opp igjen.

Håvard Sæbø

BUEN: Den karakteristiske buen på de gamle Moelven-brakkene er fortsatt en del av interiøret i stua på fagforeningshytta som tømrer Tom Egil Engen her er i ferd med å demontere før flytting fra Nordseter.

BUEN: Den karakteristiske buen på de gamle Moelven-brakkene er fortsatt en del av interiøret i stua på fagforeningshytta som tømrer Tom Egil Engen her er i ferd med å demontere før flytting fra Nordseter.

Håvard Sæbø

Eget hyttefelt

Museet på Maihaugen mener fagforeningshytta, som er et resultat av mange byggetrinn og dugnadstimer, er et godt eksempel på denne tradisjonen.

I høst åpnes det nye hyttefeltet på Maihaugen, der denne fagforeningshytta har funnet sin framtidige plass. Den offisielle åpningen av fagforeningshytta foretas av LO-sekretær Julie Lødrup 4. oktober. Den gamle fagforeningshytta er plassert i et hyttefelt i nærheten av setervollen på museet, sammen med flere andre hytter av ulik type fra forskjellige epoker. Neste år kommer det sommerlige Birkebeinerløpet til å følge en trasé rett forbi Raufoss Jern- og Metallarbeideres hytte nr. 23, som den heter i vedtakene, eller bare Fagforeningshytta der den står nå.

Saken fortsetter under bildene.

TILKOBLES: Her graves det for å få inn strøm og vann til hytta på Maihaugen.

TILKOBLES: Her graves det for å få inn strøm og vann til hytta på Maihaugen.

Håvard Sæbø

FAGFORENINGSHYTTA: Tømrer Tom Egil Engen ser på hytta han demonterte bit for bit på Nordseter og senere satte møysommelig opp igjen på Maihaugen.

FAGFORENINGSHYTTA: Tømrer Tom Egil Engen ser på hytta han demonterte bit for bit på Nordseter og senere satte møysommelig opp igjen på Maihaugen.

Håvard Sæbø

Foreninga på Raufoss hadde på det meste sju hytter, nå har de to igjen. Velstandsøkningen har ført til at folk etter hvert har egne hytter. Men det er klart at foreningshyttene har gjort at folk har følt at de har vært del av noe større, sier Bjørn Sigurd Svingen.

Fagforeningshytta

1956: Melkebutikk for Samvirkelaget på Toten.

1959: Solgt til funksjonærforeninga på Raufoss og flyttet til Nordseter som fagforeningshytte.

2005: Overdratt til Jern- og metallarbeiderforeninga på Raufoss.

2020: Flyttet til Maihaugen.

Vi så en mulighet for å gi denne hytta evig liv, da LO var på leit etter ei fagforeningshytte til museet.

Bjørn Sigurd Svingen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
01.10.2020
14:57
05.10.2020 12:27