Flere jenter bør si ja til tillitsverv, mener tillitsvalgte i Fellesforbundet. Her er fem råd til deg som vurderer saken

Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

BERGEN: – Ja, det var et stort pluss med denne jobben at det var toaletter her, smiler Johanne Karlsen, et par måneder inn i jobben som organisasjonsarbeider i Unionen fagforening i Bergen.

For henne som reiste rundt som maler i 15 år, kanskje i private hjem eller rehabilitering av bygg, så var hun aldri sikker på når hun hun kunne gå på do, om det i det hele tatt var et do der, eller om hun orket å bruke det.

Nå skryter hun av Brakkeaksjonen som gikk i bresjen for å få ryddet opp i forholdene på brakkeriggene. At det nå skal rigges for jenter også.

Avgjørende for jenter

– Sånne ting kan være avgjørende for å få jenter inn i fagene og ikke minst for å få jenter til å bli i fagene, sier Karlsen. For det er en av fordommene i disse byggfagene at folk regner med at jentene ikke blir så lenge i faget. At de forsvinner snart og i hvert fall når de får barn. – Kommer du igjen da, tror du? Det er spørsmålet de får når de går ut i permisjon, sier Karlsen.

Hun er også opptatt av rekruttering til fagene. Derfor er det at Unionen vil at jenter som er malere, rørleggere og forskalingssnekkere stiller på utdanningsmesser i fulle arbeidsklær for å vise både elever og foreldre at jenter kan og vil og får det til.

JA TIL JENTER: Johanne Karlsen er organisasjonsarbeider i Unionen fagforening i Fellesforbundet. Hun ønsker at flere jenter skal si ja til å ta tillitsverv.

Hanne Kullerud Nielsen

Fordommer og status

Og hun påpeker de gamle fordommene generelt mot yrkesfagene og særlig mot jenter i en del av dem.

Hun forteller om blikk og kommentarer hun har fått som jente i arbeidsklærne på bussen eller på gaten. – Jenter skal liksom være mer «anstendige», er holdningen, sier hun.  

Foreldregenerasjonens fordommer henger sammen med status, mener Johanne Karlsen.

– Folk er glade for at flinke håndverkere gjør gode jobber hjemme hos dem, men fraråder sine egne barn å ta jobbene. Det henger jo ikke sammen!

Hun tror det vil hjelpe at flere jenter tar på seg tillitsverv. Og da er det viktig å komme jentene i møte. De tingene som handler om jenter må tydeliggjøres.

Unionen fagforening tar jentene på alvor. Eller jentene i Unionen tar seg selv på alvor. Derfor har de dannet en gruppe som heter Damer i Unionen. De er godt synlige, ikke bare på kvinnedagen 8. mars når de går i samlet flokk. De er godt synlige i Unionen fagforening som samlet teller rundt 3.500 medlemmer i 16 kommuner rundt Bergen.

Prosentandel klubbledere i bedrifter med tariffavtale:

Kvinner som klubbledere i Fellesforbundet:

• 1. januar i år var det 116.261 yrkesaktive medlemmer i Fellesforbundet, hvorav 97.514 menn og 18.747 kvinner

• 1. januar i år var det registrert 6.063 tariffavtaler med i alt 4.024 klubbledere. 620 av dem var kvinner. Det gir en andel på 15,4 prosent.

• Høyeste andel kvinner som klubbledere finner vi i områder som bilbransjen, i industriområder som teknologi og data og teko, i hotell- og restaurantbransjen og trykkerier og pakkerier. Avisbudene har 50 prosent kvinner og menn som klubbledere. 

God nok

Johanne Karlsen viser til sitt eget engasjement som egentlig ikke ble vekket før noen ringte og spurte om hun ville ta et verv i styret i Damer i Unionen, selv om hun alltid har vært fagorganisert og tillitsvalgt i egen bedrift, hadde det i ryggmargen fordi hennes far som jobbet i industrien alltid snakket om det.

– Og da valgkomiteen ringte og spurte om jeg ville sitte i styret i Unionen, da kom jo de der tankene om at du ikke er god nok, at du ikke kan nok, og hva i all verden skal du kunne bidra med. Men han som ringte gjorde en veldig god jobb og jeg sa ja, forteller hun. Og dermed var de blitt to jenter i tillegg til de 18 mennene som utgjorde foreningsstyret.

Det var i 2019, men hun karakteriserer det som noen rike år, som har gitt et godt grunnlag for jobben hun har nå. Hun setter pris på den åpne atmosfæren som er i fagforeningen. Å komme alene som jente inn i dette mannsmiljøet var ikke noe vanskelig for henne som kom fra et mannsmiljø på jobben. Det er det neppe for andre jenter i bransjen, mener hun.

Som organisasjonsarbeider kan ikke Karlsen være i styret lenger, men hun er primærkontakt for Damer i Unionen, er sekretær og administrativ støtte for gruppen, og har mange ideer framover. 

Se forbundssekretær Hege Espes 5 råd lengre ned i saken!

Medlemsmøte for jenter

– Nå skal vi invitere til kvinnelig medlemsmøte på huset, og nå har Fellesforbundet Vestland begynt med egen kvinnekonferanse en gang i året. Veldig fint å møte og bli kjent med medlemmer i hele bredden av forbundet, og viktig å få prøve å stikke seg litt fram ved å hevde egne meninger.

 Og nå er hun altså klar for å verve flere jenter for å få dem til å ta på seg verv i klubber og i styret i Unionen. For som det het i Norsk Folkehjelps parole i 8. mars-toget i år: «Kvinner forandrer verden».

– Ja, det er så mange jenter der ute som jobber i byggebransjen og i havbruk for eksempel. Vi har et stort potensial for å få engasjerte jenter inn i styre og stell, sier Johanne Karlsen, som gleder seg til å reise rundt og besøke arbeidsplasser og bli kjent med medlemmer og forholdene de arbeider under.

Hanne Kullerud Nielsen

Helt i toppen

En av de kvinnene som har klatret helt til topps i Fellesforbundet er Hege Espe. Hun er nå inne i sin andre landsmøteperiode som forbundssekretær etter at hun ble valgt inn på landsmøtet i 2015. Men også veteranen Espe startet på gulvet.

Hun har fagbrev i Industritekstilfaget-, farging, trykking og etterbehandling, og jobbet i tekstilindustrien fra 1991, i Safa, Janus og Sandnes Garn, før hun meldte overgang til betongindustrien i 2007. Før hun ble valgt inn i ledelsen i forbundet var hun frikjøpt fra Spenncon for å lede avdeling 44 i Sandnes. Hun overtok etter en som hadde sittet der som leder i 27 år. Samtalene som gikk rundt bordet i avdelingen rundt morgenkaffen, mener hun var en veldig nyttig opplæring.

Hennes aller første verv var som 21 år gammel i klubben ved strømpefabrikken Safa i Samnanger.

– Er du sosial og åpner du munnen, så blir du spurt om å bli med, sier hun.

Men Espe var redd hun ikke ville gjøre en bra nok jobb for medlemmene fordi mannen hennes drev for seg selv, og hun derfor skjønte seg for godt på problemene med å drive en bedrift. Men medlemmene mente det skulle gå greit. Og det ble noen år, før klubben slo seg sammen med klubben i Janus til en avdeling.

Og Hege Espe har alltid vært en type som ikke har sagt nei til utfordringer. Helt siden skoletida.

– I avdeling 44 består avdelingsstyret hovedsakelig av klubbledere, slik at de representerer medlemmer på arbeidsplassen sin og ikke bare seg selv, sier Espe, som syntes det var interessant å være med, først som vara og senere på fast plass.

JA TIL JENTER: Hege Espe er forbundssekretær i Fellesforbundet. Hun ønsker at flere jenter skal si ta til tillitsverv.↔Foto: Håvard Sæbø

Håvard Sæbø

Ingen kvinner i ledelsen

Espe deltok på sitt første landsmøte i Fellesforbundet i 2007. På landsmøtet i 2011 ble det bare valgt menn inn i ledelsen.

I 2015 ble hun spurt om hun kunne være villig til å stille til valg i ledelsen. Det var mange som måtte gå av for aldersgrensen, og hun var en høvelig kandidat forhold til kjønn, alder, bransje og geografi. I mellomtiden hadde Kine Asper Vistnes kommet inn i ledelsen etter at Hans-Christian Gabrielsen gikk til LO.

– Jeg tenkte «hvorfor ikke?». Hadde lave skuldre og lav fallhøyde. Jeg satt jo som avdelingsleder. Om jeg ikke ble valgt så kunne jeg fortsette som avdelingsleder i Sandnes og trives med det.

Hege Espes 5 råd til jenter:

1. Ikke si nei til å ta verv på ren refleks, men har du lyst, så si ja.

2. Vær deg selv.

3. Ikke lov noe du ikke kan holde.

4. Skaff deg kunnskap.

5. Stol på deg selv.

Finne løsninger

Mange jenter tenker at de ikke er gode nok, eller kranglete nok til å være tillitsvalgt, men det er ikke nødvendigvis de mest brautende som er de beste tillitsvalgte, mener Espe.

– Det er viktig at det er noen som kan si fra, men langt flere dager skal vi jo finne gode løsninger sammen, og det er mange damer gode til, sier hun. – Og så må vi damer ta vare på hverandre og heie på hverandre, selv om vi selvsagt ikke alltid er enige i alt. Men som sagt, damer egner seg godt til å være tillitsvalgte.

Hege Espe er opptatt av at jo flere forbundet klarer å speile, dess flere vil kjenne seg hjemme i forbundet og i fagbevegelsen, og dess lettere blir det for alle grupper å finne sin plass.

Forbundets kamp mot trakassering og rasisme er slike virkemiddel. Det skal være et godt miljø der alle kan føle seg trygge og føle at dette er noe for dem, mener forbundssekretæren, som sier at hun akkurat nå har verdens beste jobb, der hun har mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen på mange felter.

– Men det er ingen selvfølge at man blir valgt eller gjenvalgt, og det er utrolig mange dyktige damer og menn i forbundet som vil være klare til å overta etter oss som er i ledelsen nå, når den tid kommer.