Fra 68 til under 20 dollar fatet: Slik har oljeprisen falt mot bunnen

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Himmelen var korona-fri. Det var bare i den kinesiske byen Wuhan at noen brydde seg om en lungesykdom de ikke fant behandling for. Heller ikke for dem som er avhengig av oljeprisen, var det noe som tydet på at det var uvær i vente.

Råoljens år

Redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen hadde invitert to oljeanalytikere til en prat om neste års oljepriser. Oljeanalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto Securities og sjeføkonom Torbjørn Kjus i Aker smilte optimistiske på oppslaget i avisa tre dager før nyttårsaften. Tittelen var: «2020: råoljens år».

Wiggen spådde en oljepris på 66 dollar fatet. Egentlig var ikke det så veldig originalt, for akkurat denne dagen var oljeprisen for nordsjøolje 68 dollar per fat.

Les også: Oljeindustrien ber om skatteutsettelse

Grunnen til at Wiggen og Kjus var såpass optimistiske var at Opec hadde blitt enige med Russland om å kutte produksjonen med 500.000 dollar fat olje per dag. Sammen med Mexico dannet de det som kalles Opec+.

Skiferolje gir økt produksjon

Opec er oljekartellet som har styrt verdens oljeproduksjon siden begynnelsen av 70-tallet. Med Saudi-Arabia i spissen har de kontrollert produksjonen, og dermed prisen på verdens viktigste energiprodukt. Russlands svake økonomi og ønske om maktposisjon har gjort at Putins venner er lystne på å produsere og ikke minst eksportere, mer av det sorte gullet for å skaffe seg internasjonal valuta. Men russerne vet at de ikke kan klare å utkonkurrere Opec-landene. «If you can’t beat them, join them». Derfor inngikk Opec og Russland en avtale om kutt i oljeproduksjonen i mars 2017.

I september i fjor kom nyheten om at USA igjen var nettoeksportør av olje. Fra 2010 til 2019 hadde USAs oljeproduksjon økt med 130 prosent. Skiferolje var en viktig årsak til denne veksten. Ifølge DN produserer USA nå mer olje enn den samlede eksporten av olje fra Russland og Saudi-Arabia

Knuse skiferen

Oljeindustrien oppsto i USA, og fortsatt har de en enorm oljeproduksjon. Det som er nytt nå er skiferolje. Den vanligste måten å utvinne olje på er at oljen befinner seg i et porøst steinlag. Enten ved eget trykk i reservoaret eller ved å tilføre trykk.

Det er også olje i skifer, men for å produsere skiferolje er det nødvendig å knuse skiferen. Dette er en dyrere måte å utvinne olje på enn ved vanlig produksjon. Høy oljepris gjør produksjon av skiferolje lønnsom. Skiferoljen gjør at USA igjen kan dekke sitt eget behov og mer til. For Opec har det vært et mål å balansere oljeprisen slik at produksjon av skiferolje blir ulønnsomt.

Russland nektet

Fredag 6. mars var det et nytt møte mellom Russland og Opec i Wien. Opec gikk til forhandlingsbordet med krav om at verdens oljeproduksjon må kuttes med 1,5 millioner fat. Samtidig med møtet kom nyheten om at det nye koronaviruset vil dempe etterspørselen etter olje. I dagene før Opec-møtet falt oljeprisen med 7,5 prosent. Fra 68 dollar fatet ved nyttår var prisen nå 45 dollar.

Russland nektet å kutte produksjonen. Saudi-Arabia svarte med å pøse olje ut på markedet. Samtidig stupte etterspørselen på grunn av korona-pandemien. Fra et lavt nivå ble prisene halvert. 30. mars var prisen på nordsjøoljen 22 dollar fatet, en tredel av prisen fra det Trygve Hegnar og hans analyse-venner spådde ville bli prisen i 2020.

Saken fortsetter under bildet.

Godord om ny plattform

7. januar var fortsatt Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug statsråd. Et åpenbart høydepunkt i hennes 37 dager lange karriere som olje- og energiminister, var da hun åpnet Johan Sverdrup-feltet. Det nye feltet skal produsere 660.000 fat olje per dag på det meste, og gi samlede inntekter på over 1400 milliarder kroner ifølge Equinor.

Det var få som forutså det kraftige oljeprisfallet, mens de overøste hverandre med godord på den nye plattformen.

Folk sluttet å reise, flyene ble satt på bakken. Ifølge analyseselskapet Rystad Energy sank verdens etterspørsel etter olje i april med 27 millioner fat olje per dag. Verdens oljelagre fyltes opp. De spår at 2020 vil gi ekstremt lave oljepriser gjennom hele året, langt fra spådommene om at 2020 ville bli råoljens år.

Mer robust

Det er fire år siden oljeprisene sist stupte. I midten av januar 2016 var prisen på det laveste, under 30 dollar fatet. Etter dette satte norsk olje-industri i gang med et omfattende spareprogram. Oljeindustrien er derfor mer robust nå, bedre rustet til å møte nedgangstider. En oversikt som Rystad Energy har gjort for Dagens Næringsliv viser at det nyåpnede Johan Sverdrup-feltet vil gi overskudd med en oljepris mellom 10 og 15 dollar fatet. Verre er det for de gamle feltene som Ekofisk, Vallhall og Gullfaks syd som trenger en oljepris på mellom 30 og 40 dollar fatet for å gi overskudd.

Les også: 32 ordførere krever umiddelbare oljegrep fra regjeringen

Oljeselskapene vil stenge ned oljefelt. Rystad spår et lyspunkt i 2022. Analyseselskapets rapport om koronakrisas innvirkning på oljeetterspørselen ble publisert 14. april. Her sier de at verdens etterspørsel etter olje er redusert fra 100 til nesten 70 millioner fat hver dag.

Under 20 dollar

Opec og Russland gjennomførte et møte i begynnelsen av april. Der vedtok de å kutte produksjonen med 10 millioner fat hver dag, uten at det viste seg å være nok.

20. april fortsatte oljeprisen å stupe. Denne dagen fikk kjøpere i USA for første gang betalt for å ta imot olje. Det ble dyrere for oljeselskapene å stenge produksjonen, enn å betale for å bli kvitt den.

Dagen etter forsvant prisen på Nordsjøolje ned under 20 dollar fatet.