Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

KARMØY: Støperiet ligger i tusmørke midt på dagen. Led-lysene er slått av, og smelteovnene er kalde.

Mørket er et uttrykk for at bedriften er inne i en motbakke, en skikkelig kneik – takket være strømpriskrisa.

Den kneika har de tenkt å komme seg over, men underveis sparer de der de kan. Derfor slås lysene av i lunsjpausen.

Olaussens Metall utenfor Haugesund har i snart hundre år vært en del av landets kraftkrevende industri.

De leverer alt du kan tenke deg innen støp av bronselegeringer, men har også en avdeling for maskinering, datastyrt fresing av metallkomponenter. I tillegg er de store på støp av anoder i sink og aluminium, som brukes for å hindre rust på skip.

Nisjen deres er å levere reservedeler kjapt, for eksempel til skip på reparasjon. Her er det skreddersydde produkter levert av høyt kompetente arbeidere som gjelder, og ikke masseproduksjon. Når reservedelen trengs umiddelbart – og helst i går – nytter det ikke å vente på leveranser fra Kina.

Å spare på strømmen er blitt en vane, etter firedobling av strømutgiftene på støperiet.

Håvard Sæbø

Firedoblet regning

I kraftfylket Rogaland, der mange ser enhver liten bekk som renner uutnytta ut i havet som skremmende sløseri med vannkraft, har prisene på strøm lenge vært høyest i landet.

Det sier seg selv at å varme opp metall til mange hundre grader, krever strøm. Mye strøm. Regningen hos Olaussen har firedoblet seg under kraftpriskrisa. I januar var strømregningen på over 200.000 kroner.

Som en liten bedrift er strøm til spotpris det som gjelder, de har ingen langsiktig kontrakt. Dermed er det er store verdier som skal skapes av relativt få hender i bedriften for å klare å kompensere for de ekstreme prisene.

– Prisen på kraft er vår største utfordring, sier eier og daglig leder Kjell Sternhoff. Han er fjerde generasjons eier av familiebedriften, og en aktiv daglig leder.

Planer ut fra strømpris

– Men vi skal stå han av. Vi vil ikke syte og klage. Vi har klart oss i 95 år, og har ikke tenkt å gi oss. Men noe må gjøres, og det kjapt. Slik det er nå, mister vi det fortrinnet norsk industri har hatt med tilgang til rimelig strøm, sier Sternhoff.

De 18 ansatte på støperiet tar grep for å kutte i strømbruken.

For eksempel planlegger de når det er billigere å smelte metall ved å studere prisene time for time. De har skiftet ut vanlige lyspærer med led. De slår av lyset i produksjonshallen i lunsjpausa.

Ikke fordi det er så store summer å spare på akkurat det, mer som et uttrykk for en holdning.

– Det er uvant, vi har ikke pleid å tenke på strøm som en salgsvare. Mer som en del av infrastrukturen, på linje med drikkevann, sier klubbleder Bøe. Bare å tenke på strømprisene får hjertepumpa i gang.

– Her i den dyreste strømsonen i landet har vi betalt med naturen vår for nettopp rimelig strøm. Vi har betalt gjennom generasjoner.

Kjell Sternhoff er en tilstedeværende og ivrig leder for den familieeide bedriften.

Håvard Sæbø

– Vårt konkurransefortrinn

I Norge står industrien for rundt 40 prosent av det totale strømforbruket.

Da Energikommisjonen nylig la fram sin rapport, konkluderte en av under-utredningene med at «Norges viktigste fortrinn for etablering av ny kraftkrevende virksomhet er nettopp tilgangen på fornybar og relativt rimelig kraft». 

I dag er situasjonen at for særlig mindre bedrifter uten langsiktige og gunstige strømavtaler, er dette fortrinnet utradert.

Fellesforbundets Helge Larsen mener det er et stort paradoks at industrien som ligger midt i kraftmekkaet Rogaland, der store mengder fornybar kraft blir produsert, skal ofres for å redde tysk industri.

Han er sterkt kritisk til de to store, nyeste strømkablene til Europa. De er blitt reine eksportkabler, etter Larsens mening.

I kombinasjon med at prisene blir satt på en strømbørs der vi importerer europeiske priser, er situasjonen helt uholdbar, sier Larsen.

Han er mye rundt på bedrifter i det tungt industrialiserte området rundt Haugesund. Strøm er uten tvil det dominerende samtaleemnet blant Fellesforbundets medlemmer.

Strømkrise for norsk industri: Industrien skriker etter hjelp med strømregninger

Fortvilte og frustrerte

Klubbleder Roger Bøe bekrefter at strøm er det helt store temaet rundt lunsjbordet.

Både bekymringen for jobbene og privatøkonomien opptar folk. Mange er rasende og frustrerte, for ikke å si fortvilte. De opplever at politikerne ved makta er uvillige eller ute av stand til å gjøre noe som monner med strømprisene.

Med også den generelle prisstigninga er en utfordring for støperiet. Metallprisene er høye, og når krona i tillegg er svak opp mot euroen, blir det dyrt å kjøpe inn varer fra utlandet.

– Det er spinndyrt ute i Europa. Heldigvis har vi satset stort på gjenvinning, og det at vi har en gjenvinningsgrad på 95 prosent gjør oss mer konkurransedyktige, sier Sternhoff.

Olaussens har tro på egne evner.

Håvard Sæbø

Strøm på landsmøtet

I oktober samles Fellesforbundet til landsmøte, og kravene til næringspolitikken for de neste fire åra skal hamres ut.

At kraft og strømpriser kommer til å bli svært omdiskutert, ligger i kortene. Det gjelder prisene både for næringslivet og private husholdninger.

Forbundsleder Jørn Eggum har krevd at regjeringa må gjøre mer for å hjelpe folk med strømregningene. Strømstøtteordningene må forbedres, også for å dempe kravene i årets lønnsoppgjør.

Det kan bidra både til å hjelpe folk og til å dempe prispresset, mener Eggum. Forslaget får applaus hos arbeidsgiverne i Norsk Industri.

Direktør Stein Lier-Hansen mener det er avgjørende for utsiktene til norsk industri å ha lønninger som ikke skremmer industrien fra å investere i Norge.

Før Magasinet gikk i trykken, leverte regjeringen en justert strømstøtteordning til de private husholdningene, som etter hensikten skal bedre situasjonen. Også for næringslivet ble det gjort justeringer for fastprisavtalene.

Men fortsatt haglet kritikken over regjeringen, som av mange blir beskyldt for å bare fortsette å klippe litt ytterst på greinene og ikke gå til rota av problemet.

Og bakom lurer EØS. Norge er gjennom EØS-avtalen tilsluttet EUs tredje energimarkedspakke, som legger til rette for et felles europeisk kraftmarked.

Spørsmålet er, hva kan norske myndigheter gjøre med norske strømpriser innenfor dette systemet?

Det såkalte handlingsrommet innenfor EØS har vært et hett tema på de siste landsmøtene i Fellesforbundet, og blir det også i år.

Den alternative energikommisjonen, der Industriaksjonen er tungt inne, konkluderer med at avtalen om EUs energimarkedspakke «ble inngått for å ivareta nasjonale interesser innenfor rammen av EØS».

Regjeringen og olje- og energiminister Terje Aasland har derimot uttalt til NTB at «vi vil ikke utfordre EØS-avtalen. Det er et viktig rammeverk for norsk industri og norske arbeidsplasser».

Lukta av penger

På Olaussens støperi har klubbleder Roger Bøe og Tor Kristian Økland tent lysene og startet den strømslukende smelteovnen.

Snart er sinken smelta, og de to støper et sett mellomstore anoder. Med rolige og erfarne bevegelser håndterer de det flytende metallet. På en vanlig dag blir det gjerne mellom to og tre tonn anoder.

Lukta av støperi, den sitter i klærne, i håret. Men det er ikke noe å klage over, sier klubbleder Roger Bøe. Snarere tvert imot. For den metalliske lukta er egentlig lukta av penger.

Det er lukta av arbeidsplasser. Lukta av produktiv industri, av velferd og av gode liv.