Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Hvor mye skal bygningsarbeiderne få i årets lønnsoppgjør? Tirsdag startet lønnsforhandlingene.

– Vi er den næringen som sliter aller mest, derfor kommer oppgjøret til å bli svært krevende. Vi er rett og slett bekymret med tanke på økonomien i dette, sier NHO Byggenæringens sjefforhandler Siri Bergh.

Dermed var tonen satt for den nest største tariffavtalen i Fellesforbundet, som legger seg rett bak industriens tidsskjema for å komme i havn med forhandlingene.

Resultatene som Fellesforbundet oppnår i det såkalte frontfaget (konkurranseutsatt industri som forhandler først og legger lista for alle andre) blir normalt å finne igjen også i det byggebransjen ender opp med. Men det blir også stilt flere krav spesifikt for byggebransjen.

– Det store, overordnede målet er å bedre kjøpekraften, etter flere år med tilbakegang. Men vi stiller krav også på arbeidstid, reisetid, akkord og likestilling, sier Fellesforbundets delegasjonsleder Christian Justnes.

Kravene i frontfaget

Dette vil Fellesforbundet prioritere i årets frontfagsoppgjør:

• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft. I år er prisveksten anslått til å bli 4,1 prosent av Teknisk beregningsutvalg. Dermed må lønna øke mer enn dette.

• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.

• Etter- og videreutdanningsreform skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid. Det vil si at staten skal være med å ta regninga.

• Tariffesting av rett til livsopphold under etter- og videreutdanning.

• Rett til fri med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.

Oversikt: Synes du tariffoppgjøret et fult av vanskelige ord og uttrykk? Sjekk vårt tariffleksikon og finn svarene

Bransje i motvind

Etter mange gylne år for byggebransjen, har den siste tidens rentehopp sørget for en bråbrems i boligbyggingen. Samtidig øker antallet permitterte og oppsagte i bransjen.

Det er dette NHO Byggenæringen viser til ved oppgjørets oppstart.

– Bedriftene våre er svært preget av den alvorlige situasjonen, sier Siri Bergh.

Fellesforbundets Justnes mener det er all grunn til å nyansere bildet, og at det slett ikke bare er lønnsnivået som er utfordringen for byggebransjen:

– Det er absolutt ikke beksvart for bransjen. Og hvis den skal være attraktiv over tid, så må de sentrale lønnsoppgjørene være gode. Fleksibiliteten finnes i de lokale forhandlingene. Så vi krever den samme ramma som frontfaget oppnår, sier han.

I byggebransjen er minstelønna allmenngjort. Det betyr at det er ulovlig å betale noen dårligere enn tariffavtalens minstesatser. Nettopp derfor er det tradisjonelt viktig for Fellesforbundet å jekke opp minstelønna.

– Det er viktig av flere årsaker. Minstelønna utgjør gulvet i bransjen. Jo større spriket er mellom minstelønn og den lønna mange faktisk har, jo vanskeligere er det for seriøse bedrifter å drive, sier Justnes.

Se hvem som forhandler: Disse sitter i delegasjonen som forhandler lønna di

Arbeidstid og verneutstyr

Gangen i oppgjøret er at når frontfaget etter all sannsynlighet ender med forhandlingsinnspurt helga etter påske, vil byggebransjen også der ligge rett bak i løypa. Ender industrien med streik fra 8. april, vil byggebransjen være neste bransje ut.

Men forhandlingsdelegasjonene sitter ikke virkeløse og venter på fasit i frontfaget. En hel rekke med andre saker skal forhandles på plass.

– Viktig i år er å få satt noen skikkelige rammer rundt arbeidstiden, altså når folk skal jobbe. Det er nødvendig, ikke minst for å få en forutsigbarhet på fritiden, sier Christian Justnes.

Fellesforbundet krever dessuten forbedringer i bestemmelsene for reise- og gangtid.

– Vi har også flere krav for å bedre likestillinga. Et helt konkret et er at også verneutstyr må tilpasses kvinner. I tillegg vil vi rette søkelyset på rekruttering til bransjen, for byggebransjen trenger å bre ut hvor de henter sine folk fra.