BATTERI: Trond Kjetil Samslått skifter batteriet på en Hyundai Kona, et beist som veier 400 kilo
Tormod Ytrehus
Hva gjør en bilmekaniker?
Hver femte bil Trond Kjetil reparerer er elektrisk. Og antallet stiger raskt
Du blir aldri utlært som bilmekaniker. Den teknologiske utviklingen skjer i lynets hastighet, og det gjelder å henge med.
eline@lomedia.no
SOLA: Rogalendinger liker å kjøre bil, og selv i oljas kjerneområde må de ikke for enhver pris være bensindrevne. Inne i verkstedhallen hos det store bilfirmaet Sven Kvia på Forus utenfor Stavanger blir det stadig flere elektriske biler. Nå er hver femte bil de har inne elektrisk, og antallet stiger raskt. Akkurat nå holder mekaniker Trond Kjetil Samslått på å skifte batteriet på en Hyundai Kona. Det er ikke et søtt, lite batteri – men et beist som veier 400 kilo og må fraktes inn på pall ved hjelp av gaffeltruck.
– Det er ikke så ofte dette skjer, men det hender en sjelden gang at batteriene er defekte, sier den erfarne mekanikeren.
Han har jobbet på Kvia i 12 år, etter et tiår som lastebilmekaniker hos Volvo. Han har fagbrev på lastebil, men har gått ned i størrelse og driver nå hovedsakelig med avansert feilsøking på Hyundai.
– Hvert bilmerke krever sin egen kompetanse, og jeg har tatt mye kurs. I tillegg har jeg jo noen års erfaring, og slipper unna en del av de mer rutinepregede jobbene, sier Samslått.
VARIERT: Bilmekaniker Trond Kjetil Samslått driver mye med feilsøking på Hyundai. Det krever både kompetanse og erfaring.
Tormod Ytrehus
Travelt i koronatider
På Sven Kvia får du alt innen bil. Nybilsalg, verksted, bilpleie, dekkhotell, karosseri og til slutt bruktbilsalg. Rundt 20 mekanikere jobber her, og de har 4 lærlinger.
Her har ingen vært permittert under koronapandemien.
– Da den første nedstenginga kom, var det dekkskiftesesong og travelt. Siden har vi merka at mange skulle på bilferie og trengte våre tjenester, sier Samslått.
I de lyse, rene og luftige lokalene verkstedhallen ligger i, er stemningen rolig og det jobbes jevnt og trutt. For det meste arbeider mekanikerne en og en, men for eksempel EU-kontroller krever at det er to mekanikere som jobber sammen. Det blir også en del tid foran pc-skjermen for å dokumentere arbeidet som gjøres, til verkstedlitteratur, mail, stempling, hjelp med feilsøking – og mer.
På Kvia er det Opel og Hyundai det går i. Samslått sier at det er nesten like mye å gjøre på elbiler, men at det ikke er motor som trenger oljeskift. Skruing blir det, uansett. Det er alltid mye å lære seg når det kommer nye modeller.
VERKTØY: muttertrekker, multimeter, prøvelampe, fastnøkkel, skrujern, skralle/pipe, hørselsvern og strømisolerende hansker.
Tormod Ytrehus
Jag etter frister
De fleste på Kvia er organiserte, og de har alminnelig timelønnssystem. Ikke bonuser eller akkord som belønner de unge, sterke og raske – og de som har flaks med jobbene de tildeles.
– Dette er en god jobb. Men et stresselement er jaget etter frister. En jobb har et estimert tidsanslag, men det går ikke alltid etter planen. For eksempel kan bremsene du skal fikse være i dårligere forfatning enn antatt eller du mangler deler. Da blir det lett litt kavete, sier Samslått.
Selv gikk han i farens fotspor da han valgte å bli mekaniker. Etter ungdomsskolen prøvde han seg litt innenfor stillasbygging, men hoppet av og begynte på billinja.
– For meg var det viktig å merke at det jeg drev med hadde et konkret formål. Det gjorde noe med engasjementet. Og jeg har ikke angret på at jeg valgte dette yrket, sier Trond Kjetil Samslått.
Bilmekaniker
For å bli bilmekaniker med fagbrev må du ta elektronikk/data eller teknologi/industrifag første året, og deretter kjøretøy andre året. Så er det to år i læra.
Vanlige oppgaver er service og reparasjon, montering og demontering.
Fordi faget utvikler seg så fort teknologisk, vil det være nødvendig å oppdatere og videreutdanne seg hyppig.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.