Ingenting kan slukke Oves lidenskap for Magirus-biler

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

BRUMUNDDAL: – Fem lastebiler fra Magirus-Deutz? Nei, det hadde vært altfor få. Jeg har 15 til som jeg eier sammen med en kamerat. De står hos ham, smiler Ove Smestad.

På en stor tomt ned mot jernbanelinja, og midt i et boligfelt en drøy kilometer fra Brumunddal sentrum, har 70 år gamle Smestad fått kilt inn flere garasjer, et stort verksted, lagerplass, to traktorer og fem lastebiler av merket Magirus Deutz.

Han gir faren sin skylda.

– Han kjøpte sin første Magirus Deutz i 1954, samme år som jeg ble født. Så jeg er vokst opp med de lastebilene, forteller han.

Begynte med brannvogner

De første kjøretøyene fra Magirus – som de het til å begynne med – hadde imidlertid ikke motor.

Brannmannen Conrad Magirus etablerte Magirus Kommanditist allerede i 1866, og de første produktene var vogner til bruk til brannslukning, inkludert nyvinninger som brannstiger på hjul.

Over 40 år senere kom de første bussene og lastebilene. De ble kjent for å være ekstremt driftssikre og kunne brukes under vanskelige forhold.

I 1936 slo Magirus seg sammen med motorprodusenten Deutz i Köln, og Magirus-Deutz var født.

Renommeet som driftssikre og kraftige kjøretøy bare forsterket seg, og både innen anleggsbransjen, spesialtransport og til militær bruk, var Magirus Deutz populære.

Der tyngre kjøretøy med vannkjølte motorer kunne risikere å koke under store belastninger, enten det var over fjelloverganger eller når de skulle trekke tunge lass, gikk Deutz sine store luftkjølte motorer med opptil 16 sylindre bokstavelig talt aldri tom for luft.

Luftkjøling var også en fordel når minusgradene ble mange.

I Norge var lastebilene populære fra 1950-tallet og utover, men midt på 1970-tallet ble selskapet kjøpt opp av Iveco fra Italia.

I begynnelsen sto det fremdeles Magirus Deutz på fronten, med en liten Iveco-logo nede på siden. Senere ble det motsatt, og den siste Iveco-lastebilen med luftkjølt motor ble produsert i 1993.

LANDEMERKE: Logoen til Magirus Deutz er en M som inkluderer formen på kirketårnet i byen Ulm i Tyskland, der Magirus ble etablert i 1866.

Erlend Tro Klette

MD-jakt endte i skogen

Året før ble interesse for Magirus Deutz til lidenskap for Ove Smestad.

– Det sa bare pang, ler han.

Og kjærligheten som traff ham så momentant, fant han i en skog i Trysil.

I 1992 fikk nemlig han og en kamerat tips om at det sto en gammel Magirus Deutz i Trysil. Men det han først trodde ville bli en bomtur, ble i stedet en skikkelig innertier.

– Den bilen hadde blitt gitt bort mange år tidligere, men han som hadde hatt den, visste om en annen Magirus Deutz i Trysil, forteller Smestad.

Siden de allerede hadde tatt turen, var det bare å finne fram til det skogholtet der de hadde blitt fortalt at bilen sto. Synet som møtte ham ble et lite sjokk for Ove.

– Det var litt av en opplevelse, for det var jo faren min sin bil som sto der. Det så jeg med en gang, smiler Ove.

DASHSBORDET: Slik var et moderne dashbord i en lastebil i 1964. Dette er fra Magirus Deutz Saturn 150 HD-K.

Erlend Tro Klette

Byttet biler

Likevel var han svært usikker på om det var noen vits å forsøke å få kjøpt bilen.

– Den så så stygg ut. Jeg trodde ikke det var mulig å sette den i stand, men kompisen min var uenig, forklarer Smestad.

I utgangspunktet var imidlertid ikke eieren lysten på å kvitte seg med bilen. Han hadde nemlig planer om å bygge den om. Det ble likevel en løsning da Smestad hadde en annen lastebil som eieren kunne tenke seg. Dermed byttet de like godt biler.

Overrasket faren

Først i 1994 var bilen ferdig restaurert og lakkert tilbake til sin opprinnelige farge. Smestad hadde holdt alt skjult for faren. Han ville det skulle være en overraskelse. Det ble det.

– Da den var ferdig registrert, kjørte vi den hjem og inn i garasjen vår. Da faren min kom på besøk, så lurte han på hva vi holdt på med. Så jeg ba ham gå ned i garasjen å se, og da han åpnet døra, så han rett på sin egen gamle bil, sier Smestad.

Ifølge ham er den gamle Saturn-modellen fra Magirus Deutz fra 1964 er nå 99,9 prosent original.

– Det er bare de gamle dekkene med luftslanger som er byttet ut med nyere dekk, forteller han.

20–30 med skilt i Norge

En Magirus Deutz var åpenbart ikke nok. Siden 1994 har han skaffet seg i gjennomsnitt omtrent en ny veteranlastebil fra Magiruz Deutz hver 18. måned.

– De fem jeg har hjemme er jo ikke nok. Jeg har også 15 som står hos kompisen min på Braskereidfoss, og jeg drømmer om en Jupiter fra 1960 med V8-motor og enakslet tankhenger, innrømmer han.

Smestad anslår at det i dag er rundt 20–30 kjørbare Magirus Deutz-kjøretøy på skilter i Norge.

– Totalt har det vært omtrent 4.800 registrerte i Norge, siden den første kom i 1929, forteller Smestad.

Han sitter på liste over samtlige av de norskregistrerte bilenes chassisnumre, og holder nå på å samle inn vognkort og bilder av dem. De har han i et eget kartotek.

Del(e)-finansiert hobby

Som om ikke det skulle være nok å pusle med for en 70-åring, er han kontaktperson for Magirus Deutz i Transporthistorisk Forening og drifter nettsiden MDNorway.no. Pluss at han har et enormt delelager som stadig fylles på, for å betjene eiere av Magirus Deutz i både inn- og utland.

– Det kan komme bestillinger daglig, forteller han.

På lageret har han det meste til Magirus Deutz helt fra 1952 og fram til rundt 1990.

– Å drive med veteranlastebiler er jo en dyr hobby, men salg av deler er med på å finansiere litt av kostnaden, sier Smestad.

De fleste delene går til folk som restaurerer gamle veterankjøretøy, men ikke alle.

– Det er et firma i Trondheim som har to Magirus Deutz i daglig drift. Skjer det noe med de bilene, så trenger de deler raskt, slik at bilene ikke blir stående uvirksomme, forklarer Smestad.

Har blitt en livsstil

Resultatet er et svært omfattende delelager der Smestad har laget et digitalt arkiv slik at han til enhver tid vet hva han har, hvor mye han har, og ikke minst hvor hver eneste del ligger.

– Dette har jo blitt en livsstil, og jeg kommer til å fortsette med hobbyen og delelageret så lenge jeg er til, men det blir jo litt å rydde opp etter meg, ler han.

– Du må ha en snill kone som tillater deg å fylle både hus, garasjer og hage med deler og lastebiler?

– Ja, hun maser ikke om det, sier Ove Smestad, som avslører at den enorme jobben han har gjort for Magirus Deutz har gitt ham et helt spesielt kallenavn.

– De kaller meg bare for Magirus Norge, gliser han.