Kranfører Jonny: – Uten krana er det lite som skjer på en byggeplass

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

TRONDHEIM: Uten krana stopper byggeplassen opp, den er selve hjertet på en arbeidsplass som lever, som hele tiden er i endring. Tunge elementer skal flyttes raskt og sømløst, og for ikke å snakke om: trygt og sikkert.

60 meter over bakkeplan på Lerkendal i Trondheim, har kranfører Jonny Lånke sitt arbeidssted. Denne dagen viser trøndelagen seg fra sitt vakreste, og sola skinner blidt over Nidelva, byen og fjorden – som alt kan nytes fra det vesle glasshuset der føreren sitter. Byens beste utsikt, eventuelt et mareritt for høyderedde. Akkurat den siste egenskapen bør ikke en kranfører ha. For når en løfter rundt på byggeelementer, betong, armering, massivtre, elementer som veier mange tonn, med kollegaer i full sving i området, da må konsentrasjon og fokus være på plass. Å høre på radio eller sitte på mobilen, det er helt uaktuelt. En kranfører må ha hodet med seg, hele tiden.

SIKKERHET: Konsekvensene kan være enorme hvis noe skulle gå galt. Konsentrasjon og ro er to egenskaper en kranfører bør ha.

Tormod Ytrehus

– Uten krana er det lite som skjer på en byggeplass, konstaterer Lånke. Han er tømrer av utdanning, og har jobbet i mange år med massivtre. Nå har han i tillegg tatt de påkrevde kursene og praksisen som trengs for å være sertifisert som kranfører.

Normalt tilbringer Lånke hele dagen i krana, unntatt en tur ned for å spise lunsj med kollegaer på brakka. Men det er ikke en ensom jobb, sier Lånke.

– Jeg trives i mitt eget selskap.

Lånke tror det kan være en fordel å ha noen år på baken før man videreutdanner seg til kranfører. En ting er at det da er lettere å forstå dynamikken på byggeplassen, og slik kunne være i forkant av prosessene og behovene for kranløft. Bare en så tilsynelatende liten ting som å forstå kollegaers kroppsspråk der nede på bakken, gjør alt enklere. Selv om mye av kommunikasjonen går på walkie-talkie, er det ikke alle som har det på en byggeplass. Da må man ty til peking og gester.

Det beste med jobben er at man slipper å fryse, flirer Lånke. Det er en kald januardag Magasinet besøker Hent-byggeplassen, men akkurat kranføreren slipper å tenke på ullsokker på jobb. Skal han trekke fram noe negativt, måtte det være at det innimellom kan være stressende å forholde seg til mas nede fra bakken, utålmodige sjeler som venter og som ikke liker det. Da gjelder det å finne roen, for en kan uansett ikke gire opp og gamble på at det går bra.

Tormod Ytrehus

I en bransje der uhell, også fatale, forekommer, er oppmerksomheten rundt sikkerhet stor. Det gjelder ikke minst for kranførerne, der konsekvensene dersom det skulle gå galt er så store. I tillegg til mye sikkerhetsutstyr og opplæring, har hver eneste jobb hos Jonny Lånkes entreprenør Hent en særskilt sikkerhetsanalyse for å sikre at det er gode rutiner. Selv om digitaliseringen har kommet til byggebransjen for fullt, er det ingen fare for at kranførerne vil bli overflødige og erstattet av kunstig intelligens. Til det er jobben for kompleks og krever for mye rask tilpassing, godt øyemål, forutseenhet og erfaring.

– For litt eldre bygningsarbeidere er det en veldig god jobb. For egen del sparer jeg hendene mot en del belastning, og det er bra. En blir jo ikke yngre med åra, sier Jonny Lånke.