Lagerleder Kenneth kviet seg for tester med mye teori: – Når jeg blir sliten, flyter bokstavene

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

– I STS Gruppen jobber vi på ulike anlegg, og på ett av dem trengs det en teoretisk prøve for å få lov til å jobbe. Teoretiske prøver er ikke lett om man har lese- og skrivevansker, og stresset en slik prøve bidrar til, gjør det ikke bedre. Stryker du på den prøven, slipper du ikke inn, og stryker du to ganger, får du karantene. Da kan det også merkes på lommeboka, forteller hovedtillitsvalgt for STS Gruppen, Alexsander Torsvik til Magasinet for fagorganiserte.

Han mener slike tester må tilrettelegges for dem som har lese- og skrivevansker.

– Da adresserer man problemet, samtidig som man har en mulig løsning, sier Torsvik.

Bonuseffekt

Han håper at et nytt prosjekt som STS Gruppen er blitt med på, skal gjøre det enklere for dyslektikerne i bedriften. Torsvik har nemlig slitt med lese- og skrivevansker selv.

Nå har han tatt oss med til hovedlageret til bedriften på Midtun, en drøy mil sør for Bergen sentrum.

Inne på veggen henger det plakater som viser hvor man skal legge ulike materialer som skal resirkuleres. Plakatene har både tekst og bilder for å gjøre det enkelt for de ansatte å se hva som skal hvor. På en del av lagerhyllene er det bilder av hva som ligger på hyllene.

Man skulle kanskje tro at dette var et bevisst valg gjort av lagerleder Kenneth Johannessen. Han har nemlig lese- og skrivevansker, eller dysleksi som det også kalles.

– Egentlig er det laget slik fordi vi har en del utenlandske ansatte. Da gjør bildene det lettere for dem. At det også blir enklere for dyslektikere, får vi ta som en bonus, smiler han.

BONUS: Plakatene på veggen har både tekst og bilder. Det skal gjøre det enklere for de som ikke snakker norsk, men hjelper også de med lese og skrivevansker.

Tormod Ytrehus

Pilotprosjekt

Prosjektet både Johannessen og Torsvik ser fram til å se effekten av, ble lansert i mai. Norsk Industri, Dysleksi Norge og fagforbundet Industri Energi startet et pilotprosjekt kalt dysleksivennlig arbeidsplass sammen.

Målet er å bidra til at arbeidsdagen blir enklere for ansatte med lese- og skrivevansker, matematikkvansker eller språkvansker.

Tanken er at man kan bli sertifisert som dysleksivennlig arbeidsplass.

– Industri Energi startet med dette allerede for fem år siden sammen med klubben på Nikkelverket i Kristiansand. Deretter søkte vi samarbeid med Norsk Industri og Dysleksi Norge, forteller Cay Nordhaug som sitter i forbundsledelsen i Industri Energi.

Han sier videre at det var i opprettelsen av pilotprosjektet at IA bransjeprogrammet for olje- og gassnæringen ble med som støttespillere.

– Det er via bransjeavtalen at Fellesforbundet kom inn i denne piloten, men vi håper jo at Fellesforbundet også vil ta del i dette prosjektet etter piloten, og at dette blir en nasjonal standard på alle arbeidsplasser, sier Nordhaug. 

Deler erfaringene: Glencore åpnet opp om dysleksi på jobben: – Det er som om vi har fått hull på en verkebyll

Tok initiativ

I det bransjeprogrammet sitter blant annet Alexsander Torsvik.

– Etter at vi fikk informasjon om det prosjektet, tok jeg et initiativ overfor ledelsen i STS Gruppen. De var veldig positive, forteller Torsvik.

Allerede i juni startet bedriften å kartlegge hvor mange som har lese- og skrivevansker hos dem. Tallene viser at 16 prosent av de ansatte sliter med dette.

– Det kan jo gå ut informasjon fra bedriften som de ansatte ikke forstår, så dette prosjektet er en stor fordel. Siden dette er et pilotprosjekt, finnes det heller ingen fasit, men vi kan jo bare bli bedre, sier Torsvik ivrig.

Han har selv slitt med lese- og skrivevansker hele livet, men det var først da han gikk siste året på ungdomsskolen at han fikk hjelp.

– Kommunen mente i årevis at det ikke var behov for ekstra tiltak, men i tiende klasse begynte jeg på en annen skole. Der hadde de et tilbud for elever med dysleksi og andre utfordringer. Der var vi ute og lærte ting i praksis. Det gjorde at jeg begynte å trives på skolen. Karakterene mine bedret seg også mye, forteller han.

BRA FOR ALLE: Hovedtillitsvsalgt i STS Gruppen Alexsander Leknes Torsvik mener bedre tilrettelegging for ansatte med lese og skrivevansker også vil være bra for ansatte som ikke snakker norsk, og bedriften som helhet.

Tormod Ytrehus

Bokstavene flyter

Heller ikke lagersjef Kenneth Johannessen så for seg noen lang akademisk karriere da han var tenåring.

– Jeg har lest fem-seks bøker i hele mitt liv, ler Johannessen.

Som Torsvik har også han lese- og skrivevansker.

– På lange ord, kan jeg bare lese de tre første bokstavene. Deretter hopper jeg til de siste bokstavene, og gjetter meg fram til hvilket ord det er. Når jeg leser hele avsnittet, hender det at jeg innser at jeg har gjettet på feil ord, siden det ordet jeg gjettet på ikke gir mening. Da må jeg gå tilbake og lese ordet på nytt, forteller han.

Han har også oppdaget at lesingen kan bli vanskelig i andre situasjoner.

– Når jeg er stresset kommer bokstavene hulter til bulter, og når jeg er sliten flyter bokstavene utover, forteller han.

Fikk jobbtilbud: Truls (30) delte på Facebook at han har dysleksi. Da strømmet jobbtilbudene inn

Kviet seg for teorien

Likevel ville han neppe svart «ja» om spørsmålet var om dysleksien ga ham problemer på jobben.

– Jeg klarer meg helt fint. De fleste snakker jo rett selv om de skriver og leser dårlig, og jeg tar heller en telefon enn å sende mange e-poster fram og tilbake, sier han.

LIKE MULIGHETER: Alexander Leknes Torsvik (til venstre) og Kenneth Johannessen håper prosjektet med dysleksivennlige arbeidsplasser skal føre til at alle får mulighet til å øke sin kompetanse og ta fagbrev. Også de med lese- og skrivevansker.

Tormod Ytrehus

Johannessen innrømmer at han fremdeles ikke er så glad i teoretiske oppgaver. Et sakkyndigkurs med fallsikring på jobben kviet han seg for.

– Jeg var skeptisk til hvor mye teori det var, men det viste seg at 80 prosent av kurset var praktisk. Det var helt konge, smiler han.

Tabu: Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer

Føler seg dum

At mange utsetter å ta kurs og også fagbrev fordi de har dysleksi, er han ikke i tvil om. Han fikk selv problemer på den teoretiske biten av fagprøven.

– Jeg leste oppgavene feil, men fikk heldigvis hjelp, sier han.

Johannessen tror industriens macho-preg gjør at mange ikke vil innrømme at de sliter med lese- og skrivevansker.

– Det er nok litt flaut, spesielt for oss menn. Man føler seg dum som sliter med lesing og skriving, forteller han.

Tilbyr hjelp

Det opplever også Johan-Kristian Dahl, kursansvarlig for klatre- og klatresikring, såkalt Tilkomstteknikk, i STS Gruppen. Han får inn mange med lese- og skrivevansker.

– I fjor hadde vi rundt 20 av 180 på kurs som vi avdekket at hadde dysleksi. Ikke alle forteller at de har det, selv om vi spør. Heldigvis gjennomfører vi digitale prøver underveis i kursene, og da finner vi fort ut om de har problemer. Vi har jo sett at de har skrevet feil, men når vi spør dem muntlig om det samme, så kan de svare helt rett, forteller han.

SVARER FEIL: - På kursene våre har vi digitale prøver som avdekker om deltagerne har lese- og skrivevansker. Der kan de svare feil, selv om de kan svarene. Det finner vi ut når vi stiller de samme spørsmålene muntlig, sier Johan-Kristian Dahl, kursansvarlig i STS Gruppen.

Tormod Ytrehus

Dyslektikere kan derfor få hjelp på den teoretiske eksamensprøven. Da tas de ut av rommet der resten sitter. Med seg får de en person som kan lese opp spørsmålene.

– Det er et helt supert tilbud for dyslektikere, men noen takker likevel nei, fordi de synes det er nedverdigende å bli tatt ut av gruppen. Derfor mener jeg det beste vil være å få åpenhet om dysleksi. Mange føler seg dumme fordi de sliter med å lese og skrive, men dette handler ikke om å være dum, poengterer Dahl.

Kan prøve og feile

Klubbleder Torsvik vil også ha åpenhet omkring dysleksi. Han vil at det ikke lenger skal være nesten tabu omkring lese- og skrivevansker.

– I et slikt pilotprosjekt finnes det ingen fasit. Vi har mulighet til å prøve og feile. Gjør vi ikke noe, vil det heller ikke skje noe. Vi må legge til rette for at alle kan få kompetanseheving og mulighet til å ta fagbrev. Det gjelder også de med lese- og skrivevansker, sier Alexsander Torsvik.

– Frykter at vi går glipp av mange flinke folk

Både fagbevegelsen og bedriftene taper på at folk kvier seg for å ta kurs og fagbrev fordi de sliter med lese- og skrivevansker. Det mener forbundssekretær Hege Espe i Fellesforbundet.

– Vi har presisert i årets tariffoppgjør at vi vil løfte kompetansen hos alle. Det gjelder selvsagt også de med lese-, skrive- og regnevansker. Uten et slikt kompetanseløft vil ikke bedriftene klare å henge med i konkurransen. De ufaglærte blir heller ikke fagarbeidere slik vi ønsker, understreker Hege Espe.

Må snakkes om

At folk kvier seg for å ta kurs og fagbrev fordi de frykter den teoretiske delen, mener hun imidlertid ikke bare vil ramme bedriftene.

– Dette vil jo gjelde våre faglige kurs i fagbevegelsen også. Vi kan gå glipp av mange flinke folk dersom de ikke tør å melde seg på. Derfor er dette en tilbakemelding jeg setter pris på, slik at vi kan ta høyde for det når vi skal markedsføre kursene våre. Så må vi selvsagt tilrettelegge kursene også, påpeker hun.

KAN BLI BEDRE: - Vi er oppmerksom på at mange av våre medlemmer har lese- og skrivevansker, og forsøker å gjøre materiellet vi sender ut så lettlest som mulig. Men vi lykkes ikke alltid, så vi kan bli bedre, sier Hege Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Espe forteller at hun kjenner mange dyslektikere, og at mange av dem har gitt inntrykk av at de har blitt stemplet som dumme eller følt seg dumme på grunn av vanskene med å lese og skrive.

– Dette handler ikke om å være dum eller mindre intelligent, men om at man blander bokstaver og at ord hopper rundt. Det er en utfordring mange har. Vi må snakke om det og skape åpenhet om det, slik at det ikke blir skambelagt, sier Espe.

Forsøker å ta hensyn

Derfor er forbundssekretæren veldig glad for at det er satt i gang et prosjekt i regi av Norsk Industri, Industri Energi og Dysleksi Norge, samt at bedrifter med organiserte i Fellesforbundet har blitt med. At ikke forbundet er en del av pilotprosjektet, mener hun er helt uproblematisk.

– Det er helt naturlig at et slikt prosjekt starter et sted, men vi blir gjerne med på et senere tidspunkt om det blir mulig, sier hun.

Forbundssekretæren understreker at problemstillingen med lese- og skrivevansker og regnevansker, ikke er noe nytt tema for Fellesforbundet.

– Av helt åpenbare grunner har vi mye større andel dyslektikere innenfor yrkesfagene enn i akademia. De har valgt yrkesfag fordi de vil slippe så mye teori, og heller ha en mer praktisk utdanning og jobb. I vårt arbeid med læreplaner er vi derfor opptatt av at undervisningen skal være forståelig for de med lese- og skrivevansker. Vi vet at mange av våre medlemmer har slike utfordringer. Derfor forsøker vi å gjøre materiellet vi sender ut så lettlest som mulig. Men vi klarer det ikke alltid og kan selvsagt bli bedre, sier Espe.

MÅ TESTES: På Aker Solution-verftet på Stord kreves det en egen test for folk som kommer utenfra for å få lov til å jobbe. Den kan være vanskelig for folk med lese- og skrivevansker.

Tormod Ytrehus

Skal gjelde alle

Hun mener et eksempel på hvordan det kan gjøres, er den digitale læreboka i glassfaget som Glass og Fasadeforeningen har fått laget.

– Inne på hver side kan du trykke på et ikon for å få teksten lest opp. Det er tenkt som hjelp til de med lesevansker, forteller hun.

Espe poengterer at selv om svært mye kan gjøres for å tilrettelegge ute i bedriftene, så må det også jobbes politisk.

– Hvis det er slik at voksne med lærevansker har færre rettigheter enn barn og unge, så må vi jobbe for å styrke de voksne sine rettigheter. Da må i hvert fall vi som forbund jobbe opp mot myndighetene slik at lovene og reglene skal gjelde for alle, inkludert de voksne, avslutter Hege Espe.

Krav på tilrettelegging

– Dyslektikere har rett på tilrettelegging. Det forteller Magnvor Lunåshaug i Dysleksi Norge til Magasinet for fagorganiserte.

Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne. Det gjelder også lese- og skrivevansker, matematikkvansker eller språkvansker i arbeidslivet.

Ansatte med slike utfordringer vil derfor ha krav på universell eller individuell tilrettelegging på arbeidsplassen.

EN STYRKE: - Vi vet om bedrifter som søker etter dyslektikere, fordi de ser på det som en styrke, sier Magnvor Lunåshaug i Dysleksi Norge.

Roy Ervin Solstad

Ulike typer dysleksi

Hun advarer imidlertid mot å tro at ett hjelpemiddel vil være nok på en arbeidsplass.

– Det er mange ulike typer dysleksi. Derfor er det viktig at man har en åpen dialog om hva man trenger av tilrettelegging. Man må også finne ut av hvilke hjelpemidler som fungerer best på den enkelte arbeidsplass, sier hun.

Mange vil for eksempel ha god nytte av apper til mobiltelefonen som kan gjøre tekst til tale og tale om til tekst.

– Hvis alt bare flyter sammen, så synes mange det er enklere å lytte til teksten i stedet for å lese den selv. Andre trenger hjelp til å forme en tekst, på telefonen, forteller hun.

Hør episoden om dyslektikerne Truls Espen Knutsen og Kim Johansen i podkasten Rørsla

Store mørketall

Lunåshaug peker på at det ikke ligger noen krav om at man skal ha en dysleksidiagnose for å ha krav på hjelp.

– Mange er nok ikke engang klar over at de er dyslektikere. På arbeidsplassen blir man ikke målt opp mot hverandre slik man blir i skolen. Dermed kan det være vanskelig å oppdage at man for eksempel leser saktere eller sliter mer med å forstå tekst man leser. De tror egen lesing og skriving er normalen, forklarer Lunåshaug.

I dag anslås det at mellom fem og sju prosent av befolkningen har en eller annen grad av lese- og skrivevansker, men at mørketallene kan være store.

– Har du en forelder med dysleksi er det femti prosent risiko for at du har arvet det. Da kan det være lurt å ta en test, påpeker hun.

KARTLEGGING: STS Gruppen har kartlagt hvor mange av de ansatte som sliter med lesing og skriving. Hovedtilitsvalgt Alexander Leknes Torsvik (til høyre) forteller at omtrent hver fjerde ansatt har svart at de har problemer.

Tormod Ytrehus

Tilgjengelig for alle

Å gjøre det enklere for dyslektikerne på arbeidsplassen vil også komme bedriftene selv til gode.

– Hvis jeg som dyslektiker må gå igjennom en skriftlig rapport på tjue sider, så vil jeg bruke mye tid og energi på det. Med riktige hjelpemidler ville jeg brukt langt mindre tid og ressurser på å gå gjennom den rapporten. Da ville jeg hatt overskudd til å gjøre andre ting, og ikke minst opplevd en helt annen mestring av arbeidet mitt, understreker hun.

I pilotprosjektet «Dysleksivennlig arbeidsplass» er det nettopp kompetanse om ulike typer språkvansker, dyskalkuli og effektive tiltak som Dysleksi Norge bidrar med. Dersom bedriftene ønsker det, kan de også bli sertifisert som en «dysleksivennlig arbeidsplass».

– Bedriftene i prosjektet skal kartlegge hvilke utfordringer de enkelte ansatte har. Målet er at prosjektet skal komme opp med tiltak og hjelpemidler som kan brukes av andre, og munne ut i et permanent prosjekt. Da vil det bli mulig for alle bedrifter i Norge å bli en dysleksivennlig arbeidsplass, sier Magnvor Lunåshaug.

Søker dyslektikere

Lunåshaug forteller at i næringslivet er synet på dyslektikere i ferd med å endre seg. Blant annet har det sosiale nettverket LinkedIn som benyttes i forbindelse med jobb, oppført «dyslektisk tankegang» som en positiv egenskap. Dyslektikere regnes nemlig for å være både løsningsorienterte og kreative.

– Vi vet at en del bedrifter søker etter dyslektikere fordi det sees på som en styrke. Dyslektikere sitter på en kompetanse som bedriftene trenger, sier Magnvor Lunåshaug.