Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Erlend Tro Klette (foto)

etk@lomedia.no

BURUD, ØVRE EIKER: – Drammensbilen er et minnesmerke over feilslått industripolitikk. Dette kunne gitt mange arbeidsplasser og medlemmer i Fellesforbundet, sier Asle Wang.

Han har fungert som prosjektleder for restaureringen av det som trolig er Norges dyreste bil.

De siste årene har åtte-ti entusiaster i dugnadsgjengen ved Norsk Motorhistorisk Senter på Burud mellom Hokksund og Skotselv jobbet for å få bilen i orden. Det har tatt lang tid.

– Da vi hentet bilen sommeren 2013 var planen å bli ferdig med den i løpet av vinteren. Først i sommer fikk vi bilen godkjent og registrert hos Statens vegvesen, forteller han.

TI ÅR SIDEN REDNINGEN: Sommeren 2013 ble Drammensbilen hentet i en hage på Konnerud i Drammen. Der hadde den stått i 20 år. Fra venstre: Atle Opdal og Lars Hagavold. I traktoren Pål Jørgen Juel.

Asle Wang

Lett og billig

Det var i 1986 de tre drammenserne Lars Harald Heggen, Rune Bjørkevik og Stein Holo etablerte Norsk Bilproduksjon A/S.

Målet var å lage en kombinert person- og varebil spesialtilpasset datidens avgiftsregler.

I Norge ble mange store stasjonsvogner og varebiler bygget om fordi biler med stort bagasjerom fikk langt lavere registreringsavgift enn vanlige personbiler.

Dermed ble ofte baksetet skjøvet langt fram for å gi stort nok bagasjerom til at bilene kom innunder det «snillere» avgiftsregimet som såkalte «kombinertvarebiler».

MODELL 1: Det offisielle navnet på bilen er Norsk Bilproduksjon Modell 1, men bilen kalles bare Drammensbilen, siden gründerne var fra Drammen.

Erlend Tro Klette

Ved å lage en større og lettere bil, ville Norsk Bilproduksjon AS kunne lage en modell som kostet langt mindre enn konkurrentene, og allerede i 1989 fikk selskapet tegninger på den nye bilen godkjent.

– Vi kunne selge en bil som var større enn en Volvo 740, og som hadde bedre egenskaper enn den, men som kostet det halve, sa Lars Harald Heggen til Aftenposten for tre år siden.

Ble tegnet styggere

Det er nok de som vil hevde at bilen ikke er noen estetisk nytelse, men det mener Wang norske myndigheter må ta sin del av skylda for.

– De første tegningene viste en bil som departementet mente var for fin. Dermed måtte de tegne den om slik at den så mindre personbilaktig og mer varebilaktig ut. Den måtte rett og slett gjøres styggere for å bli godkjent, sier Wang og rister på hodet.

5,32 meter lang og 1,92 meter bred: Den restaurerte Drammensbilen i all sin prakt.

Erlend Tro Klette

Så veldig norsk var riktignok ikke bilen.

Aluminiumsrammen var utviklet sammen med Alcoa i Pittsburgh i USA, og motor, drivverk, styring og seter var hentet fra Chrysler sin modell Voyager, mens frontlyktene var hentet fra Chrysler Saratoga.

Karossieret skulle imidlertid støpes i glassfiber i Norge, og sammen med arbeidet og at glass og enkelte interiørdeler var norske, ble bilen såpass norsk at den kunne kalles norskprodusert.

DRAMMENSPYNT: Ingen tvil om hvor bilen kommer fra, siden felgene på bilen er pyntet med byvåpenet til Drammen kommune.

Erlend Tro Klette

Konkurs i 1993

Totalt lå budsjettet for en førserie med prototyper på 50 millioner kroner, men da selskapet gikk konkurs i 1993 var 30 millioner brukt.

Tilbake sto noen karosserier og to prototyper. En varebil og en kombinertbil.

Årsaken til konkursen var todelt. For det første fikk ikke selskapet betalt ut støtten på tre millioner kroner fra Industrifondet som var innvilget.

I tillegg ville ikke norske myndigheter garantere for at avgiftsordningen som gjorde produksjonen av bilen interessant, skulle fortsette.

Så i stedet for planene om produksjon av rundt 1000 biler årlig og 70 ansatte, ble det åpnet konkurs den 5. oktober 1993 etter at to ansatte ikke hadde fått lønn.

ENDELIG PÅ VEIEN: 30 år etter at Norsk Bilproduksjon AS gikk konkurs og ti år etter at den falleferdige bilen ble hentet i en hage i Drammen, ble Drammensbilen for første gang registrert og kunne kjøres på norske veier sommeren 2023.

Erlend Tro Klette

Tar vare på historien

I dag står varebilprototypen utstilt på Norsk vegmuseum på Hunderfossen ved Lillehammer.

Bilen som Norsk Motorhistorisk Senter på Burud har restaurert sto lenge i hagen til Lars Harald Heggen og forfalt, men dugnadsgjengen på Burud har sørget for at historien ikke blir glemt.

IVRIG GJENG: Dugnadsgruppa på Norsk Motorhistorisk Senter på Burud i gang med restaurering av Drammensbilen. På bildet sees: Finn Torgersen med ryggen til, så fra venstre Atle Opdal, Erik Holde, Hans Otto Werner, Odd Runar Holm og Morten Bjørkdahl. Sistnevnte var bare innom, ikke med i dugnadsgruppa.

Asle Wang

– Det er mange som har gjort en stor innsats for å få bilen i stand slik at vi kunne få registrert den. Selv har jeg stort sett tigget om støtte til prosjektet. Å ta vare på Drammensbilen er jo ikke bare å ta vare på norsk motorhistorie. Dette handler også om å ta vare på lokalhistorie, nasjonal historie og industrihistorie, og det synes jeg er gøy, understreker han.

Fremdeles gjenstår det arbeid for å få bilen helt i stand, men å pynte på historien er ikke aktuelt.

– Vi skal ikke gjøre bilen bedre enn den var. Det ville vært historieforfalskning, avslutter Asle Wang.

IKKE BEDRE ENN NY: – Vi gjør ikke bilen bedre enn den var. Det ville vært historieforfalskning, sier Asle Wang.

Erlend Tro Klette