Odd er både sjåfør og bussmekaniker: – Man blir litt Reodor Felgen her ute i ødemarka

Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Erlend Tro Klette (foto)

VINSTRA: En 14.082 kilo tung Volvo 9500 buss står på løftebukkene inne i verkstedet på Ringebu bilruter, avdeling Vinstra. Snart skal mekaniker Odd Kolobekken bytte luftfjæringen på bussen, de gamle gummiputene som sørger for komforten til passasjerene er blitt morkne og er modne for utskifting.

Ringebu bilruter er et privat, familieeid selskap, men kjører på anbud for Innlandstrafikk. Rundt 18 sjåfører og 22 busser har base her. Derfor er det en stor fordel å også ha sitt eget verksted lokalt.

Mer fleksibelt

I tillegg til å være sjåfør, er nemlig Kolobekken tungbilmekaniker, og tar både service og vedlikehold, skifter olje og filter samt fikser småskader. Inne i bussen ordner han ødelagte sikkerhetsseler og rullestolheiser.

I akutte situasjoner kan han også ta andre reparasjoner, men større feil må rettes opp på et merkeverksted lenger ned i dalen.

– Det er viktig for bedriften å ha et verksted her for å få ting til å flyte. Vi sparer tid, og det er mer fleksibelt, sier Kolobekken.

Erlend Tro Klette

Inne på delelageret finner du det meste en kan se for seg av skruer og muttere, noe er overvintret siden 1970-tallet. Her inne ligger løsningen på de fleste problemer en buss kan finne på å ha, med litt kreativitet ordner det seg.

– Man blir litt Reodor Felgen her ute i ødemarka, smiler Holobakken, som har jobbet i bedriften i 28 år.

Ettersom alle de store bussene de har på Ringebu Bilruter er Volvo, kjenner han dem svært godt.

Det er gode busser, men en gjengangerfeil er på dieselvarmeren. Mye har forandret seg i mekanikeryrket på de snart 40 årene han har hatt fagbrevet.

– Det er mye mer elektronikk og datastyring nå. PC er blitt et av mine viktigste verktøy.

Styrer selv

Odd Kolobekken er en allsidig mann, med fagbrev både som sjåfør og mekaniker. Det sjeldne er at en mekaniker går på bussbransjeavtalen, tariffavtalen for sjåfører. Nettopp variasjonen og fleksibiliteten er noe av det beste med jobben, synes han.

– Jeg legger opp arbeidsdagen selv. Noen ganger blir det likevel ikke helt som planlagt, hvis det skjer noe akutt med en buss. Vi er jo avhengig av å kunne kjøre, blant annet kjører vi mye barn og unge i dalen her til skolen. Så jeg har alltid en reservebuss stående.

– Hva er det verste med jobben?

– Nei, der kan jeg ikke komme på noe altså. Det beste er at det er en kreativ jobb med stor faglig utvikling. Det kommer stadig nye modeller inn, med nye krav. Så det nytter ikke å seile på gammel kunnskap.