Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

– Eierskap til omstillinga. Det er nøkkelen til å lykkes.

Fellesforbundets nestleder Kine Asper Vistnes er teknologioptimist, og mener at akkurat det ligger i ryggmargen hos forbundet. Automatisering kan gjøre arbeidsplassene mer lønnsomme, utfordrende og med bedre HMS. Likevel er det et stort men.

– Skal det funke, må folk ha aksept for både hvorfor og hvordan vi innfører og tar i bruk ny teknologi. Når medarbeiderne blir involvert i prosessene og er med på å utforme endringene, får de også eierskap til den omstillingen vi går gjennom, sier hun.

Bygge god kultur

Enkelt sagt så skal arbeiderne ved bedriften være med på omstillinga fra start, eller enda bedre: fra det punktet da arbeidsgiverne drømmer om det om natta.

– Vi er inne i kjernen av det vi kaller den norske modellen. Medarbeiderinvolvering er svaret på hvordan endringer skal skje. Derfor er det veldig viktig at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte er påkobla og krever sin plass ved bordet. Hvis ikke vil endringene bare bli tredd ned over hodet på dem. Og den omstillinga norsk industri og næringsliv er inne i nå, er for viktig til å overlates til dressfolka, sier Vistnes.

Også arbeidsgiverne må være seg sitt ansvar bevisst, og her er det ikke like mye fryd og gammen i alle virksomheter.

– Det er store kulturforskjeller i forhold til å bruke partssamarbeidet på en god måte. Så vi har et ansvar for å styrke og bygge opp kulturen der hvor det ikke fungerer så bra.

Sammen med robotene

Forandringer kan gjøre vondt. Men er arbeidsfolkene med på omstillingene, løser det seg som regel, mener Vistnes. Hun peker på at fagarbeiderne har en nøkkelrolle her.

– Poenget er ikke at fagarbeideren skal erstattes av roboter, men at fagarbeiderne skal bli flinkere og få nye oppgaver. Selvstendige og involverte fagarbeidere er veien til suksess for bedriftene, fordi de vil føle seg trygge nok til å komme med forslag som driver utviklinga i bedriften videre.

– Tryggheten faste ansettelser gir, er viktig for at ansatte skal involvere seg. Men også det sikkerhetsnettet velferdsstaten utgjør er uunnværlig. Omstilles du «bort», skal dette nettet være der og fange deg opp slik at du kommer i arbeid i en ny bedrift, påpeker Vistnes.

Læring i lønnsoppgjøret

Til våren er det nytt lønnsoppgjør, og det er ventet at Fellesforbundet kommer til å stille krav for å gjøre det enklere for ansatte å ta etter- og videreutdanning.

Nylig gjorde forskningsstiftelsen Fafo en sammenlikning av ordningene for kompetansepåfyll for voksne arbeidere i Danmark, Sverige og Norge. Funnene viste at våre naboland ligger langt foran Norge, både i deltakelse og finansiering.

– Tida er overmoden for en reform for etter- og videreutdanning, og det er naturlig at den saken blir en del av diskusjonene fram mot lønnsoppgjøret, sier Vistnes.

Det er to store spørsmål som må få noen praktisk gjennomførbare svar: arbeiderne må ha tid til kurs, og det må finnes finansiering.

– Nok en gang er vi tilbake på viktigheten av et bra trepartssamarbeid: arbeidstakere, arbeidsgivere og staten må gå sammen. Lykkes vi ikke med det, vil landet tape konkurranseevne. Det rammer fort våre medlemmer.