JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Norsk industrihistorie:

På Spillum Dampsag & Høvleri fikk kvinner og barn bade på fredager, mens menn badet etter siste skift på lørdager

Ved utløpet av den kjente lakseelva Namsen ligger Norsk Sagbruksmuseum. Både fisken og skogene har skapt liv i Namdalen.
SAGBRUKSARBEIDERE: Ansatte ved sagbruket samlet for fotografering. Det var også arbeid for barn på bruket.

SAGBRUKSARBEIDERE: Ansatte ved sagbruket samlet for fotografering. Det var også arbeid for barn på bruket.

Norsk Sagbruksmuseum

07.03.2022
08:39
07.03.2022 08:41

hanne@lomedia.no

SPILLUM: Villaksen har vært et yndet fangstobjekt i elva Namsen i flere hundre år før sportsfisket ble introdusert med engelskmennene i 1830-årene. Og det er laksefisket som gjør elva kjent også i våre dager. Fangststatistikken viser at i 2021 ble det tatt hele 4.353 fisk i elva. 743 av dem var laks på over 7 kg.

Enorme skoger

Men det som kanskje ikke er så kjent for folk flest her i landet, er at de rike forekomstene av skog langs hele vassdraget fra Lierne ved svenskegrensen til Foldafjorden ut mot storhavet, førte til en stor oppblomstring av skognæring i området. Et av sagbrukene ble etablert på Spillum, rett sør for Namsos by i 1884, som ett av de eldste dampdrevne sagbrukene i Norge

Peter Torkilsen het en driftig mann med bred erfaring fra skogene i Buskerud. Han kom til Namdalen i 1865, fikk arbeid ved Bangdalens Interessentskap, eid av Albert Collett, og arbeidet seg opp i gradene, til han startet eget sagbruk i 1884. Det var Spillum Dampsag & Høvleri.

Driften ble lagt ned 102 år senere, men fikk et nytt liv som Norsk Sagbruksmuseum i 1991.

SAGHUSET: Inne i saghuset på Spillum Dampsag & Høvleri på slutten av 1890-tallet.

SAGHUSET: Inne i saghuset på Spillum Dampsag & Høvleri på slutten av 1890-tallet.

Norsk Sagbruksmuseum

Tømmerbommen

Museumsområdet er stort, og noe av det mest spektakulære er tømmerbommen. Den er 886 meter lang og består av nær 4.770 pæler. Det er en innhegning for fløtetømmer og ble brukt som sorteringsanlegg til alt virke, også det som kom sjøveien.

I dag har Norsk Sagbruksmuseum en stab på 10 ansatte, og museet forvalter, foruten det teknisk-industrielle kulturmiljøet Spillum Dampsag & Høvleri, en nasjonal sagbrukshistorisk gjenstandssamling med sagbruksutstyr fra store deler av landet.

Konservator Kjell Roger Eikeset viser entusiastisk rundt på området, mens snøføyka står denne vindfulle februardagen. Han forteller at sagbruksnæringen i flere hundre år hadde vært basert på vanndrevne oppgangssager da den dampdrevne saga ble etablert på Spillum.

TØMMERBOMMEN: Tømmeret ble sortert og mellomlagret innenfor tømmerbommen som er 886 meter lang og består av nær 4770 pæler.

TØMMERBOMMEN: Tømmeret ble sortert og mellomlagret innenfor tømmerbommen som er 886 meter lang og består av nær 4770 pæler.

Tormod Ytrehus

Stor eksportnæring

Trelastnæringa har vært en av landets største eksportnæringer i lange tider, og forble det fram til inngangen av 1900-tallet. Men fra slutten av 1800-tallet vokste også det innenlandske markedet for trelast raskt. Den industrielle revolusjon førte til at Norge, som inntil da hadde vært et bondesamfunn, gjennomgikk et hamskifte hvor jordbruket ble modernisert. Det ble en gryende industrialisering og urbanisering. Dermed oppsto det et stort, nytt behov for trelast innenlands til utbygging av industri og boliger i de nye byene, og en omfattende dampsagnæring vokste fram.

Med sin sentrale plassering omtrent midt på norskekysten, inngikk Spillum Dampsag & Høvleri i en trekanthandel med Nord-Norge og Nord-Vestlandet, der jekter seilte med fisk og trelast. Produktene spente fra skurlast, uhøvlede kledninger, via listverk og paneler, til hele ferdighus med inventar. Arbeiderboliger og rorbuer ble produsert etter standardiserte tegninger. Hele skolebygg ble ferdig produsert på saga, med både benker og kateter. Ennå fins noen slike bevart, som i Gildeskål sør for Bodø.

SJAUING: Her skipes materialer ut fra saga på Spillum i 1954.

SJAUING: Her skipes materialer ut fra saga på Spillum i 1954.

Norsk Sagbruksmuseum

MATPAUSE: Her inntas matpakka i solveggen. Sommeren 1954.

MATPAUSE: Her inntas matpakka i solveggen. Sommeren 1954.

Norsk Sagbruksmuseum

Kamp for arbeid

Det var stort sett lokal arbeidskraft som tok jobb på Spillum. Det kunne være småbrukere eller fiskere. Det var mye sesongarbeid, slik at mange jobbet i skogen om vinteren og så tok seg av tømmeret på saga i den varmere årstida når tømmeret var blitt fløtt ned Namsen. Ved Skage Lense ble det sortert og «soppet», det betyr buntet sammen til flåter. Fra lenseanlegget ble tømmeret slept med båter ned til sagbrukene i Namsos, deriblant til dampsaga på Spillum. Museet eier i dag slepebåten Oter som gikk i 32 sesonger som tømmerslepebåt i Namsen.

Det kunne være lange arbeidsdager, med opptil 70 timers uke. Men det kunne også være kamp for å få nok arbeid til å brødfø seg. Kom du for seint på arbeid, hadde en annen overtatt plassen din. Det kunne være penger å tjene ekstra ved å jobbe med sjauing, ifølge Kjell Roger Eikeset.

– Jekter med last kom ikke inn på timen ettersom de var avhengig av rett vind. Dermed måtte arbeidsfolk rykke ut på kort varsel om det kom ei jekt som skulle losses og lastes før den neste kom. De var den tidas tilkallingsvikarer, forteller konservatoren, og legger til at arbeiderne og familiene deres fikk mulighet til å bruke badstue og dusje på bruket.

Kvinner og barn fikk bade på fredager og mannfolkene fikk bade etter siste arbeidsøkta var over på lørdager.

Stor trebygning

På 1940-tallet ble sagbruket modernisert og gikk over til elektrisk drift av sager og høvel. Selv om dampmaskinen gikk ut av drift, så fortsatte de å bruke fyrkjelen til å lage steam for kunstig tørking av skurlast i et nytt tørkebygg som ble satt opp som en parallell fløy til selve produksjonslokalet.

Til sammen har produksjonslokalet og tørkebygget et grunnareal på cirka 2.960 m2, noe som gjør dette bygget til en av Nordens største trebygninger.

SPILLUMBRUKET: Flyfotoet fra 1968 viser hvordan tømmeret ble oppbevart i den store tømmerbommen i sjøen utenfor sagbruket.

SPILLUMBRUKET: Flyfotoet fra 1968 viser hvordan tømmeret ble oppbevart i den store tømmerbommen i sjøen utenfor sagbruket.

Norsk Sagbruksmuseum

I 1986 ble produksjonen ved sagbruket lagt ned. På samme tid arbeidet Norsk Teknisk Museum med å finne et dampsagbruk som kunne bevares som teknisk-industrielt kulturminne. Spillum Dampsag & Høvleri viste seg å være det best bevarte sagbruket i landet fra tiden da sagene ble drevet med dampkraft. Etter en omfattende restaureringsprosess ble Spillum Dampsag & Høvleri åpnet for publikum sommeren 1991, og i 1994 kom Spillum Dampsag & Høvleri inn som prioritert kulturminne på Riksantikvarens verneplan for teknisk-industrielle kulturminner.

DAMPDREVET: Saga på Spillum var ei av i alt 100 dampdrevne sager i Norge.

DAMPDREVET: Saga på Spillum var ei av i alt 100 dampdrevne sager i Norge.

Tormod Ytrehus

Snekkerverksted

Besøkende på museet kan gå langs en tilrettelagt guideløype som følger produksjonslinja ved det gamle sagbruket, fra trestokk til ferdig produkt. Og stadig nye tilbud i besøkssenteret er i ferd med å ferdigstilles.

På museet satses det på å bevare handlingsbåren kunnskap, og med støtte fra Riksantikvaren har de klart å opprettholde en lavskala produksjon på de gamle sagene og høvelen. Det gir dem en bonus i form av et «levende» museum. De kan levere høykvalitets kopier av listverk og paneler til folk som restaurerer gamle hus for eksempel. Det greier de fordi det er bevart både bygninger, maskiner, verktøy og andre gjenstander, inkludert et nærmest komplett bedriftsarkiv fra 1884 og framover. Dermed er Norsk Sagbruksmuseum på Spillum langt på vei en tidsboble fra den tidlige industrialiseringen av landet.

Norsk Sagbruksmuseum

Ligger på Spillum, like sør for Namsos. Museet åpnet i 1991 med utgangspunkt i Spillum Dampsag & Høvleri.

Sagbruksmuseet er i dag en av fire avdelinger i Museet Midt, ved siden av kystmuseet Norveg, Namdalsmuseet og kunstmuseet Nord-Trøndelag fylkesgalleri.

På Riksantikvarens verneplan

Museet er et av 15 anlegg som ligger på Riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Det innebærer at de har fått spesiell oppfølging og bevilgninger for å bevares som anlegg:

Atlungstad brenneri på Stange, Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter i Kristiansand, Fetsund lenser i Akershus, Folldal gruver i Folldal, Haldenkanalen i Østfold, Kistefos Træsliberi, Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk, Neptun sildoljefabrikk på Melbu i Vesterålen, Næs Jernverk i Aust-Agder, Odda smelteverk, Rjukanbanen, Sjølingstad Uldvarefabrik, Salhus Tricotagefabrik i Bergen og Tyssedal kraftverk i Hardanger.

I 1994 kom Spillum Dampsag & Høvleri inn som prioritert kulturminne på Riksantikvarens verneplan for teknisk-industrielle kulturminner, og ble fredet i 2021.