Paul Arne (32) var ute på sjøen og røktet laks. Han kom aldri hjem

Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

– Dette er et godt liv, sa røkter Paul Arne Seim til Magasinet for fagorganiserte, da bladet fikk være med han og kollegaen ut på jobb høsten 2016.

– Men det er sjelden vi har landligge. Vi har jo ansvar for levende fisk i merdene, sa han. Og la til:

– Når været står på som verst, da er det fint å minnes lyse sommernetter hvor vi kanskje må ut her og jobbe i bare t-skjorta. Da er alt glemt.

Fredag 29. november 2019 klokka 15:47 mottar Hovedredningssentralen Nord-Norge en nødmelding fra Kystradioen, om at et fartøy er i umiddelbar fare. De har mottatt nødmelding fra en arbeidsbåt tilhørende oppdrettsselskapet Lovundlaks AS. Meldingen går ut på at to personer er utenfor kontakt, mellom øygruppa Måvær og tettstedet Sleneset på Solværøyene på vei til øya Lovund i Lurøy kommune på Helgelandskysten.

Hovedredningssentralen setter umiddelbart i gang søk og redningsoperasjon. De setter alltid i gang for «worst case», med varsling til redningsskøyter, kystvaktfartøy og andre som måtte befinne seg i området.

Denne fredagen blir blant annet et Sea King redningshelikopter i Bodø alarmert klokka 15:52 og er i lufta etter 15 minutter. Meldingen er også sendt som Mayday Relay over maritime radiosamband, altså varsling videre til andre fartøy som befinner seg i området.

BORTE: Paul Arne Seim ble 32 år. Han ble borte på sjøen i 2019. Bildet ble tatt da Magasinet for fagorganiserte var på besøk høsten 2016. Han var tillitsvalgt i Fellesforbundet.

Håvard Sæbø

Dagen før har meteorologene meldt at det vil blåse opp utpå ettermiddagen fredag. Det gjør at daglig leder av Lovundlaks gir beskjed om at røkterne skal dra med flere arbeidsbåter ut til anlegget på Måvær der en brønnbåt skal komme for å hente slaktefisk. Med flere arbeidsbåter og flere folk vil jobben gå fortere og de kan komme seg vel i havn før det skal blåse opp.

Et nytt værvarsel fredag morgen melder at vinden vil blåse opp tidligere på ettermiddagen med stiv kuling ved 16-tida og full storm om kvelden. Daglig leder er i kontakt med røkterne flere ganger og gir beskjed om at bare det nødvendigste arbeidet skal gjøres. Det er å bistå brønnbåten og så sørge for å krysse det verste havstykket over Sjona før vinden øker på.

De seks røkterne som skal bistå brønnbåten denne dagen, var på andre oppdrag før de på formiddagen kommer til Måvær-anlegget fordelt på tre av båtene til Lovundlaks.

To kommer i arbeidsbåten MS Lunderøy og to i MS Vardeskjær II, begge katamaraner bygd i aluminium med dekk for last og utrustet med kran.

De to siste røkterne bruker arbeidsbåten Smolten, en plastbåt av typen Polarcirkel 28 fot, eller 8,53 meter lang, med førerhus og innenbordsmotor. Smolten brukes vanligvis for å komme raskt mellom anleggene.

HAVARISTEN: Arbeidsbåten Smolten gikk rundt 29. november med to mann ombord. En ble plukket opp av et redningshelikopter. Den andre ble borte på havet.

Jacob Palmer Meland, Lovundlaks

Fredag 29. november klokka 13 kommer brønnbåten til Måvær-anlegget og seiler derfra kokka 14:45. Det er fint vær og smul sjø på formiddagen og første del av ettermiddagen. Klokka 14 måler målestasjonene på Sleneset lett vestlig bris mellom 3,9 og 5,2 meter per sekund.

Klokka 14:45 ser daglig leder fra Lovund en svart værfront i havet mot vest. Han forstår at uværet er på vei tidligere enn ventet og prøver å ringe en av røkterne på Smolten. Deretter sender han meldinger til de to om bord at de må vurdere en annen, mindre utsatt vei tilbake om været blir dårligere.

Etter at røkterne er ferdige med å flytte slaktefisken til brønnbåten, er de samlet i styrehuset til MS Lunderøy. De kan se at det kommer dårlig vær.

Rett før klokka 15 prater daglig leder med to av røkterne i telefonen, men det handler ikke om været. På målestasjonen på Sleneset måler de klokka 15 maks middelvind siste time på 14,6 m/s og kraftigste vindkast siste time på 38,3 m/s. Det tilsvarer stiv kuling med orkan styrke i kastene. Vinden kommer fra nord-nordvest. Temperaturen i lufta er 1 grad og sjøtemperaturen i området antas å holde 7 grader.

DÅRLIG VÆR: Det var kraftig vind, store bølger og mørkt under leteaksjonen etter den havarerte arbeidsbåten Smolten. Søket etter den savnede røkteren fortsatte i lang tid.

Redningsselskapet

MS Vardeskjær seiler først fra anlegget og hjemover til Sleneset. Røkterne om bord i Smolten drar fra anlegget noen minutter senere. Smolten drar ut samme leia som Vardeskjær II, men de skal hjem til Lovund. Første delen av seilasen er den samme for de to båtene, sørover mellom Ytre og Indre Torkeløya. Begge har kurs mot Solvær, litt vest for Sleneset.

Om bord i Smolten tar den ene røkteren av seg flytevesten idet han kommer om bord. Han har på seg genser, bukse og termobukse. Den andre røkteren har beholdt flytevesten på, og er kledd i stillongs, joggebukse, kjeledress og regnbukse.

Omtrent klokka 15:15 passerer Smolten katamaranen Vardeskjær II. Smolten går omtrent dobbelt så fort.

Like etter er de ikke lenger i le for øyene. Vinden fra nord blir sterkere og det er snøbyger som begrenser sikten. Bølgene fra nord-nordvest kan være 2-3 meter høye. Idet Vardeskjær II er på høyde med Helliskjær ligger Smolten foran dem på samme kurs. Det er siste gang røkterne i Vardeskjær ser Smolten.

Katamaranen holder stø kurs mot Solvær som vanlig på tur hjem fra Sleneset. De holder en jevn fart på 8-9 knop (15-17 km/t), og bruker Olex kartmaskin og radar til navigasjonen. For røkterne i katamaranen er været noe de er vant til å seile i.

Om bord i Smolten blir farten satt ned på grunn av bølgene.

Klokka 15:30 oppstår to alvorlige situasjoner som begge kunne ha ført til kantring og havari. Først får båten bølgene inn på skrå bakfra. Den krenger mot mot motsatt side, og baugen skjærer i sjøen. Båten går inn i bølgen foran, og dørken i baugen blir fylt med vann. Båten blir ustabil, og det er like før den kantrer. Føreren gir et fart på motoren slik at baugen reiser seg.

Det samme skjer en gang til. Smolten kaller opp Vardeskjær II på VHF kanal 16 og ber dem gå over på en intern kanal. Deretter får Vardeskjær ikke kontakt med Smolten på VHF.

Så skjer det for tredje gang. Smolten krenger og skjærer ut. Dørken fylles igjen med vann, men nå kantrer båten.

Den ene røkteren åpner døren fra styrehuset. Idet båten går rundt, kommer begge seg ut og går i sjøen. De rekker ikke å få med seg den håndholdte VHF’en.

Båten blir liggende med kjølen i været. Propellen går rundt en stund før den stopper. Den ene røkteren kommer seg opp på kjølen ved akterstevnen. Den andre befinner seg i nærheten av baugen. Han blir hjulpet opp på kjølen av kollegaen. Termobuksa har samlet seg ved anklene og blir tatt av. Han er da kun iført en tynn bukse og genser.

En av røkterne finner fram en mobil fra lommen på flytevesten og ringer en kollega. Men de kan ikke høre hverandre ettersom både mikrofonen og høyttaleren er fylt med vann.

Båten driver med sjøen og legger seg på tvers av bølgene. Den ene røkteren ser et lys og tror det er ei fastlykt på vei inn til Lovund.

HAVARISTED: Ulykken skjedde i Lurøy kommune på Helgelandskysten, Nordland fylke. Arbeidsbåten Smolten var på vei fra  Måvær til Lovund da den kantret. Kart: © Kartverket. Påtegninger: Statens Havarikommisjon

Kartverket

LOVUND: Den karakteristiske fjellformasjonen Lovund er seilingsmerke på kysten av Helgeland. Bildet ble tatt i 2016 i et helt annet vær enn da ulykken skjedde tre år etter.

Håvard Sæbø

Mellom klokka 15:35 og 15:37 ringer den ene røkteren til daglig leder. Røkteren klarer ikke å høre daglig leder, men daglig leder hører og forstår at de er i nød.

Deretter ringer den ene røkteren ved Smolten til arbeidstelefonen om bord i Vardeskjær. Føreren forstår at noe alvorlig har skjedd. Han oppfatter at de ber om hjelp.

Før klokka 15:40 har daglig leder, kollegene i de to andre båtene og andre kolleger startet søk etter Smolten og de to røkterne.

Klokka 15:47 mottar altså Hovedredningssentralen nødmeldingen og sender et regningshelikopter til området.

Ved den kantrede arbeidsbåten Smolten holder begge røkterne seg fast i kjølen. Bølgene gjør at de noen ganger havner i sjøen. Den ene røkteren får kilt fast ene foten bakpå båten. Han prøver å komme seg løs, men greier det ikke. Den andre røkteren prøver å hjelpe til, men han klarer det heller ikke.

Den andre kollegaen blir etter hvert fjern og gir lite respons. Han som sitter fast prøver å holde ham igjen, men mister taket. Han klarer ikke å komme seg løs, og må se kollegaen drive bort fra båten og synke.

I 28 minutter, fra klokka 16:35 til 17:03 har han som sitter fast telefonisk kontakt med en av sine kolleger, uten at de kan høre hverandre.

Klokka 17:22 melder en som deltar i søket at han ser et svakt lys i vannet lenger øst-sørøst enn der de antar at ulykken har skjedd. En annen båt observerer ti minutter etter den kantrede båten, og røkteren oppfatter at han er funnet. Like etter hører han helikopteret over seg.

En redningsmann blir firt ned og får røkteren løs.

Klokka 18:08 blir han heist opp i helikopteret og bragt til Nordlandsykehuset Bodø. På sykehuset finner de at luftveier, respirasjon, sirkulasjon og bevisstheten hans er stabil. Kjernetemperaturen er 29 grader, noe som tilsvarer moderat nedkjøling.

Smolten blir heist om bord i en lastebåt som deltar i søket. Mobiltelefonen og flytevesten til den savnede blir funnet om bord.

Det ble søkt etter den savnede røkteren, Paul Arne Seim (32 år), i lang tid etterpå, men han er ikke blitt funnet.

SØK: RS 169 Odd Fellow III koordinerte søkene etter den savnede røkteren i dagene etter ulykken. Bildet er tatt fra redningsskøyta.

Redningsselskapet

SKANNING: Havbunnen ble skannet i søket etter den savnede røkteren.

Redningsselskapet

Flere forhold medvirket

Etter å ha analysert hendelsesforløpet ved ulykka i Lurøy, konkluderer Statens havarikommisjon i sin rapport med at flere forhold har medvirket til at Smolten kantret og at en av røkterne omkom.

• Arbeidsbåten Smoltens begrensninger i vind og sjø var ikke kjent.

• Alternative seilingsruter var ikke godt nok kjent blant røkterne.

• Mangelfull avklaring mellom daglig leder og røkterne om værsituasjonen og alternativene.

• Røkterne reiste hjem i flere båter.

• Været forverret seg tidligere enn ventet.

• Sterkere vind og større sjø enn båten var konstruert for.

• Den åpne dørken foran gjorde båten sårbar for fylling av sjø og kantring.

• Ekstra lodd i forpartiet gjorde drenering av dørken foran vanskelig.

• Den omkomne hadde ikke på seg flytevest og var tynt kledd. Vannet var kaldt, det var lav lufttemperatur, mye vind og mye sjø.

• Båten hadde ikke redningsflåte eller lignende som kunne brukes til selvberging.

• Røkterne fikk meldt fra om nød i mobiltelefon, men kunne ikke oppgi posisjon.

• Røkterne visste ikke nøyaktig hvor de var, kollegene trodde de var et annet sted.

Kommisjonens fire råd til Sjøfartsdirektoratet

Statens havarikommisjon mener det er fire områder det er nødvendig gjøre noe med for å forbedre sjøsikkerheten. Dette kan gjelde store deler av havbruksnæringa. Derfor bør Sjøfartsdirektoratet sette i verk flere tiltak.

Det bør gis bedre opplæring om hvilke begrensninger arbeidsbåtene har ved bruk i arbeidsoperasjoner og ulike værforhold.

Risikovurderinger må inn i virksomhetenes opplæring og praktisk planlegging av arbeidsoppgaver.

Det må stilles tilstrekkelig krav for transport av personer. Næringa må kjenne kompetansekravene for de som skal føre arbeidsbåtene, og kravene til hvordan båtene skal være utrustet.

Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet må sammen gå gjennom regelverket og tilsynsansvar, og sørge for at de som skal foreta tilsyn også har nok kunnskap om disse forholdene.

Bare fiskeri er farligere enn havbruk

Røktere i havbruksnæringa har nest størst risiko for å dø på jobben, viser statistikken. Bare fiskerne har et farligere yrke her i landet. Fra 1998 til 2018 mistet 167 fiskere og 18 havbruksarbeidere livet på jobben.

Den norske havbruksnæringa har hatt en formidabel vekst, og er blitt en global leverandør av laks. Den skaper store økonomiske verdier og sysselsetting både direkte i oppdrettsbransjen og i tilknyttet næringsliv.

De siste årene har fokuset på sikkerhet i havbruk økt både hos næring og myndigheter. Det er all grunn til dette. Sammenligninger av tall for yrkesdød, viser at røktere har det nest mest ulykkesutsatte yrket i Norge.

FARLIGSTE YRKE: Av drøyt 11.000 registrerte yrkesfiskere, døde seks på jobb hvert år i perioden 2009-2018. Det gjør yrkesfisker til det farligste yrket i Norge.

Håvard Sæbø

I en undersøkelse, ble ledelse og stabspersonell bedt om å vurdere sikkerheten i næringen. Undersøkelsen avdekker mange positive forhold, men samtidig at det finnes rom for forbedringer på ulike områder.

Ansatte på anlegg og fartøy vurderer jevnt over sikkerhetsklimaet som godt, men samtidig oppgir de belastningsskader og akutte skader som hovedårsaker til arbeidsrelatert fravær og bekymring.

Å falle, bli truffet av et objekt, hekte seg fast, få knuseskader og kutt, er de vanligste ulykkestypene i havbruk.

Tre av fire ansatte oppgir at de eller deres kollegaer har opplevd nesten-ulykker siste år.

ULYKKESTYPENE: Å skli og falle, bli truffet hardt av noe, hekte seg fast, få knuseskader og kutt, er de vanligste ulykkestypene i havbruksnæringa.

Håvard Sæbø

Ansatte som jobber ute på anlegg har et stort ansvar for fiskens sikkerhet, for fiskevelferd og å hindre rømming.

Det finnes ansatte både i ledelsen og ute på anlegg som er enig i at hensynet til produksjonen noen ganger prioriteres fremfor ansattes sikkerhet. Eksempler på utfordringer er underbemanning, arbeidspress med for eksempel lange arbeidsøkter under store operasjoner, mangelfull opplæring, manglende involvering av ansatte når nye prosedyrer utformes og innføres, og nedprioritering av vedlikeholdsoppgaver.

Fellesforbundet samarbeider med arbeidsgivernes organisasjon Sjømat Norge, samt Arbeidstilsynet i arbeidet med å forbedre sikkerhetsarbeidet i oppdrettsbransjen. De har blant annet gitt ut en egen HMS-veileder. Den er nylig blitt oppdatert.

Partene har også god kontakt med Sjøfartsdirektoratet for å aktivt bidra til bedre sikkerhet i havbruk, ifølge forbundssekretær Kine Asper Vistnes i Fellesforbundet, som har 2.614 medlemmer i havbruksnæringen. De har sine arbeidsplasser på sjøen, settefiskanlegg og foringssentraler. 

Sikkerhet er også et tema ved alle tariffoppgjør for havbruksoverenskomsten.

Erfaringer fra tilsyn i oppdrettsbransjen viser at det skjer ulykker i forbindelse med bruk av båt. Røktere har alltid brukt båt i sitt arbeid. Sertifikatkravene til dem som fører båt innføres fra 2024, mange er godt i gang allerede.

En skikkelig vekker for kollegene på Helgeland

– Å få ei så alvorlig ulykke så nært innpå livet har vært en skikkelig vekker for oss som driver i denne bransjen, sier Jon Arne Nygård.

Han er selv røkter, som den omkomne, og hovedtillitsvalgt for sjøproduksjon for den største oppdrettsbedriften på Lovund, Nova Sea. Han er veldig opptatt av helse, miljø og sikkerhet, og er også med i Fellesforbundets HMS-utvalg for havbruksnæringa.

Morgenen etter at alarmen gikk den fatale novemberdagen for to år siden, var han en av mange som trosset det pågående uværet og brukte både arbeidsbåter og private båter for å delta i søket etter den savnede kollegaen.

– Alle har vi jo et felles ansvar når noe sånt skjer, og det var helt fantastisk å se hvordan hele redningsapparatet og folk fra lokalsamfunnet og hele distriktet trådte til i leteaksjonen som ble veldig fint koordinert av Redningsselskapet. De delte ut områder til båtene som deltok, og det var hele tida flere båter sammen, forteller Jon Arne Nygård.

VEKKER: Jon Arne Nygård er røkter og tillitsvalgt i oppdrettsselskapet Nova Sea. Han sier den alvorlige ulykken har vært en skikkelig vekker for kollegene på Helgelandskysten.

Privat

Han påpeker at selv om røkterne ikke er personlige venner, så identifiserer de seg sterkt med hverandre fordi de arbeider under veldig spesielle forhold.

Helgelandskysten er lang og full av øyer, holmer og skjær. Oppdrettslokasjonene er plassert over store avstander. Vintermånedene kan by på svært tøffe værforhold til tider.

– Det er ikke noe nytt for oss at det blir dårlig vær. Men nå har vi fått en konsekvens av det nært innpå oss. Og vi har nok alle blitt mer bevisst på hvordan vi ter oss i dårlig vær. Det er et risikofylt arbeid vi har, spesielt visse tider av året, sier han.

– Vi slakker ikke på HMS-en. Vi slakker ikke på arbeidstida og hviletida, og skal alltid være minst to sammen i båten. Alenearbeid bør ikke forekomme, sier Jon Arne Nygård, som ikke har noe å utsette på opplæringen, både den lovpålagte og det som kommer ekstra av sikkerhetskurs og opplæring for å kunne operere utstyret de bruker. – Vi jobber med HMS-spørsmål hele tida, og overvåker utviklinga i bransjen nøye, sier han.

Arbeidsgiver har tatt flere grep etter ulykken

– Å miste noen man er glad i er vanskelig, vi var og er mer enn bare kollegaer på jobb, sier daglig leder Jacob Palmer Meland i selskapet Lovundlaks AS.

– Den alvorlige ulykken vil påvirke valg vi tar, antakeligvis både bevisst og ubevisst, i mange år framover, sier Meland.

Han forteller at de har samarbeidet med bedriftshelsetjenesten med å følge opp de ansatte etter ulykken.

– Vi jobber kontinuerlig med å bedre sikkerheten, sier Meland og viser at de har gjennomført en rekke tiltak og har planer om flere.

Etter ulykken har oppdrettsselskapet på eget initiativ gjennomført en rekke tiltak, og de har planlagt flere.

Her er noen av tiltakene:

• Selskapet har tatt i bruk nye båter for mannskapstransport mellom lokaliteter og landbaser. Båtene er bygget etter Nordisk båtstandard for yrkesbåter under 15 meter. 

• De har økt fokus på bruk av alternative ruter i dårlig vær. 

• Arbeidsbåtene er tilpasset for lettere å redde personer opp av sjøen. 

• De har tatt i bruk sikringsradioer, og har gjort tekniske tilpasninger som bedrer kontroll med båter og ansatte under arbeid på sjøen. 

• De har tatt i bruk en ny type redningsvest som har større oppdrift.

• Medarbeiderne har gjennomgått utstrakt kursing.

• Det er satt av mer ressurser i selskapet til oppfølging av medarbeidere. Kurs og opplæring av medarbeiderne blir bedre dokumentert. 

Kilder:

• Statens Havarikommisjon, rapport om sjø-ulykke, kantring av arbeidsbåten Smolten, Lurøy 29. november 2019.

• Sintef: HMS-undersøkelse i havbruk 2016.

• NTNU: Sikkerhetsstyring i havbruk, spørreundersøkelse blant ledelse og stabspersonell 2017.

• Arbeidsmiljø og sikkerhet i havbruk. Brosjyre fra Fellesforbundet, Sjømat Norge og Arbeidstilsynet.

• Meteorologisk Institutt.

• Hovedredningssentralen Nord-Norge.