Stine (19) fulgte ikke moras råd om sykepleien. I stedet skal hun bli industrimekaniker

Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

MO I RANA: På tuftene til Norsk Jernverk på Mo i Nordland ligger Celsa Armeringsstål med både stålverk og valseverk. En av bestefedrene hennes jobbet på jernverket, men det var ikke industri som var førstevalget hos dem som skulle gi henne råd om et yrke å satse på.

– Begge foreldrene mine jobber i Staten, på Nasjonalbiblioteket. Jeg bare visste at en kontorjobb var helt uaktuelt for meg. Jeg er for rastløs, sier Stine Søreng Haugen.

10 prosent jenter

Av de 80 elevene som begynte på TIP (Teknikk og industriell produksjon) på Polarsirkelen videregående skole samtidig med henne, var det bare åtte jenter. Det synes hun er veldig synd. For tekniske fag er spennende og burde fenge jenter like bra som gutter. Bare fire av de åtte jentene fortsatte.

– Jeg synes det er så stas å jobbe i industrien. Dessverre har TIP et dårlig rykte blant jenter, som heller vil gå studiespesialisering. De som gir råd om utdanning, sier veldig lite om yrkesfag, sier hun.

Til høsten er tida som industrimekanikerlærling over. Hun håper på fast jobb i Celsa, men vet at det ikke er noen av de 40 faste mannfolkene som nærmer seg pensjonsalder. Hun krysser derfor fingrene for at de får til noe midlertidig for henne inntil videre, eller at hun får mulighet til å ta et fagbrev til.

Les også: Kvinner i industrien får tilpassede arbeidsklær

Ønsker seg leilighet

Stine er 19 år og har forsørget seg selv siden hun var 17. Målet er å greie å skaffe seg egen leilighet når hun fyller 20.

Som lærling hos Celsa har hun jobbet både i stålverket og i valseverket, i tre måneders perioder.

– Det går mye i reparasjoner, vedlikehold av bevegelige komponenter, en del sveising, dreiing og skruing, forteller hun. De holder ting ved like for å unngå at det går i stykker.

– Det er en fordel å være med på alt, da får man en stor forståelse for hele prosessen, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

SVEISER: Som industrimekaniker må Stine Søreng Haugen også kunne sveise.

Celsa Armeringsstål

Som eneste jente har hun følt seg velkommen fra dag en, og hun er veldig fornøyd med oppfølginga fra kollegene. Det er mye å bli kjent med, både folk og verksted, og mye HMS.

– Du jobber jo ikke alene. Det er alltid noen som følger med, og etter hvert er det alltid noen å spørre om det er noe jeg lurer på, sier hun.

Les også: Norge kommer til å mangle over 150.000 fagarbeidere innen 2030: – Folk får ikke fullført

Snakker for jenter

19-åring er aktiv i Fellesforbundets Ungdom og stiller opp på arrangementer for å snakke med ungdom, og særlig unge jenter, om arbeidsmulighetene i industrien.

– Jeg tror ikke alle ungdommene vet hva jernverket er og hvilke jobbmuligheter som fins. Jeg er stolt over at jeg jobber her og jeg vil gjerne få flere til å forstå yrket, sier hun.

Hun er litt lei seg for at koronaen satte en stopper for en planlagt tur til kollegene ved bedriften i Cardiff i Wales. Det var et prøveprosjekt med utveksling av lærlinger i tre måneder. Men sånn ble det bare ikke.

Nå kan hun i stedet glede seg til det blir vinter igjen og grenseåpning mot Sverige. For der har familien hytte og der kan hun gjøre det hun synes er aller morsomst. Å kjøre snøscooter.

RASTLØS: Stine Søreng Haugen er for rastløs for kontorjobb. Industrien passet bedre.

Hanne Kullerud Nielsen