Trumps USA: Fagorganisering kan bli satt tilbake til 1920-tallet

Harald Henmo

harald@lomedia.no

BOSTON: Magasinet var egentlig invitert på samling for det som heter «Greater Boston Labor Council» – eller «LO i Boston og omegn». Der skulle vi få treffe tillitsvalgte fra hele spekteret av fagbevegelsen i byen, og få et innblikk i hvilke faglige kamper de står overfor.

Det har jo lenge vært vanskelig å drive fagorganisering i USA, med mange byråkratiske hindre i veien – i tillegg til alle de politiske angrepene på dette antiamerikanske «kommunist»-spøkelset.

Det ble noe lettere under presidenttiden til Joe Biden, men etter at Donald Trump tok over, er organiseringen blitt vanskeligere igjen. Dette skulle det bli interessant å høre om.

Så kommer beskjeden bare noen timer før møtet skal begynne: Det må avlyses, sånn at alle heller kan dra på demonstrasjon mot arrestasjonen av Rümeysa Öztürk.

Beskyldt for å støtte Hamas

Den tyrkiske doktorgradsstudenten var i mars i fjor medforfatter av et innlegg i studentavisen ved Tufts-universitetet. Det kritiserte universitetsledelsen for ikke å lytte til studentunionens oppfordringer om en hardere kritikk av Israels krigføring i Gaza.

Hamas var ikke nevnt i innlegget.

Ett år seinere ble hun arrestert på åpen gate av agenter fra innvandringsmyndigheten ICE, flere av dem maskert, og sendt til et fengsel i Louisiana.

Öztürk er en av flere hundre utenlandske studenter i USA som er blitt arrestert og/eller har fått visumene sine inndratt for «støtte til Hamas» etter at Trump tok over.

Men hennes pågripelse ble tilfeldigvis filmet av et innbruddskamera fra et av husene i gaten, og bildene gikk verden rundt. 

Dessuten er hun fagorganisert, i avdeling 509 av servicearbeiderforbundet SEIU, som arrangerer demonstrasjonen.

Doktorgradsstudenten Rümeysa Öztürk ble pågrepet av ICE-agenter 25. mars i Somerville, Massachusetts. Skjermbilde fra overvåkingsopptak.

Wikimedia Commons

Populær, men forvirret

– Du vet, fagbevegelsen er egentlig veldig populær i USA. Det viser alle opinionsundersøkelser, sier Carlos Aramayo, leder for Boston-avdelingen til forbundet UNITE HERE.

– Men det er en del forvirring ute og går. Det som fikk medlemmene våre til å gå med på å streike i fjor, var det samme budskapet som Trump vant valget på. Vi spurte: «Føler du at økonomien fungerer til din fordel?». Og da svarte de nei. Men så spurte vi: «Hvem mener du har skylden for det?» Og da måtte vi jobbe en del for å få dem til å svare «Sjefene og milliardærene», forteller han.

– For det var jo en del som først la skylden på «eliten», eller politikerne, eller innvandrerne … Så det er nok en ganske stor overlapping mellom Trump-velgere og fagorganiserte. Vår jobb er å få alle til å skjønne at det er stor forskjell.

Innvandrere særlig utsatt

UNITE HERE organiserer i hotell- og restaurantbransjen, og blir ofte trukket fram som selve prydeksempelet på hvordan et moderne forbund må jobbe: Det organiserer nedenfra, med høy demo- og streikeaktivitet, og blant arbeidstakere som i utgangspunktet har få rettigheter.

Men dette gjør også medlemmene særlig utsatt for Trump-regjeringens mange påfunn, ikke minst dens rabiate anti-innvandringspolitikk, sier Aramayo.

– Rundt 80 prosent av våre medlemmer har en eller annen form for innvandrerbakgrunn. De har alle slags statuser, fra folk som er statsborgere eller har arbeidstillatelse, til asylsøkere og udokumenterte, forteller han.

– Vi forteller alltid at det er en viss risiko involvert i å fagorganisere seg for udokumenterte. Da kan de jo bli «oppdaget». Men vi sier også at de tross alt er tryggere innenfor vårt system.

– Veldig mye av tariffavtalene våre handler om innvandringsregler og beskyttelse, og under Biden var det en samarbeidsavtale mellom arbeids- og innvandringsdepartementet, der folk fikk midlertidig amnesti mens de jobbet for å lage fagforening, forteller Aramaya.

– Den regjeringen skjønte jo at dette var bra for økonomien. Men det er ganske annerledes nå.

Historisk angrep på USAs statsansatte: Fagforeninger kan miste all makt

Samling i bånn

Det er ikke det eneste som er annerledes under Trump.

UNITE HERE organiserer i privat sektor, og er derfor i utgangspunktet ikke rammet av de voldsomme nedskjæringene i det amerikanske statsapparatet. Men i lengden rammer de også dem:

Arbeidsløse eks-statsansatte har ikke råd til å ta ferie på hotell, og en ikke-eksisterende offentlig sektor arrangerer ikke konferanser.

Det mest direkte fagforeningsfiendtlige Trump og Elon Musk har gjort, (folk vi snakker med i Boston sier ganske konsekvent «Trump/Musk-regjeringen») er å stramme kraftig inn på forhandlingsretten i staten.

I tillegg har de gjort det såkalte National Labor Relations Board (NLRB) handlingslammet ved å sparke et av medlemmene.

NLRB er et uavhengig organ som godkjenner all fagorganisering og forhandlingsrett i USA. Nå gjør det ingenting, og ifølge Aramayo er planen til Trump og Musk å få Høyesterett til å erklære det grunnlovsstridig.

– Da er vi tilbake på 1920-tallet, hvor all organisering begynner helt på scratch, på hver enkelt arbeidsplass, og uten beskyttelse fra noe politisk organ, sier Aramayo.

– Det har vi for så vidt gjort flere ganger i UNITE HERE: Bare ignorert hele NLRB og stått på til arbeidsgiveren ga seg. Det er vanskelig, og tar lang tid. Men det er vel kanskje sånn vi må begynne alle sammen nå, sier Aramayo:

– Helt fra begynnelsen igjen. «Back to basics».

SELVBILDE: Donald Trumps offisielle presidentportrett framstiller ham ikke akkurat som en mild og tillitvekkende mann. 

The White House

Må tenke helhetlig

Det samme sier Darlene Lombos. Hun er president i Greater Boston Labor Council, og møter Magasinet til en prat før vi skal gå sammen på demo.

Lombos har bakgrunn fra det som i USA heter «Community organizing», eller «lokalsamfunn-organisering» – et begrep som ble verdenskjent med Barack Obama, som startet karrieren som «community organizer» i Chicago.

I Norge er dette et ganske ukjent fenomen – her er vi mer vant til at man «organiserer» seg i formelle organisasjoner: Fagforeninger, miljøorganisasjoner, nabolagsvel, og ikke minst idrettslag (i USA foregår idrett mest i regi av skolen) – men for Lombos er denne tankegangen nøkkelen til å få fagbevegelsen opp og stå igjen i USA.

– «Community organizing» er sentrert rundt sosiale forhold, og kan handle om at folk skal kunne ha råd til å bo, for eksempel, forteller hun.

– Så går man fra dør til dør i nabolaget og prøver å skape et fellesskap til å jobbe for dette.

Greater Boston Labor Council har et formelt samarbeid med flere av disse organisasjonene.

– Det er altfor vanlig at man skiller mellom folk som arbeidstakere, noe fagbevegelsen tar seg av, og folk som innbyggere og borgere. Men vi må tenke mye mer helhetlig, mener Lombos.

– Det er måten vi tenker i vår organisasjon også. Her har vi medlemmer fra alle mulige forbund og samfunnslag, fra vaktmestere til turnusleger, og bygger solidaritet dem imellom. For vi har jo alle det samme problemet, sier hun som et ekko av Carlos Aramayo:

– Og det er milliardærklassen. Det er den som er problemet, for alle. 

Alt er organisering

Demoen mot arrestasjonen av Öztürk holdes foran det føderale kontorbygget i Boston sentrum. Denne typen saker har jo snudd forholdet mellom nasjonale myndigheter og delstatsmyndigheter på hodet:

Der det historisk gjerne har vært mer konservative stater sørpå som har protestert mot innblanding fra det som i amerikansk målestokk har vært liberale politikere i Det hvite hus – når det gjaldt forbud mot rasedelte skoler på 1960-tallet, for eksempel – er det denne gangen liberale Boston som protesterer mot en rasistisk regjering.

Så Magasinets vage frykt for at det kunne bli bråk hvis vi tok bilder, for eksempel, viser seg helt ubegrunnet.

Harald Henmo

Bostons politi er underlagt Massachusetts justisdepartement, og justisminister Andrea Campbell er blant talerne som raser mot Trump/Musk-regjeringens angrep på rettssikkerheten og allmenne borgerrettigheter.

Det samme gjør Bostons borgermester Michelle Wu, og representanter for byråd og Massachusetts’ senat.

Statens to nasjonale senatorer – Elizabeth Warren og Tim Scott – har sendt representanter til å lese sinte hilsener, siden de selv er opptatt med avstemninger i Washington.

Dette er ikke Trump-land. Samtidig er det jo i Trump-land, og Carlos Aramayo fortalte oss at han er bekymret for at alle disse demonstrasjonene for det som burde være demokratiske selvfølger, som ytringsfrihet og rettssikkerhet, skal ta så mye tid og oppmerksomhet at det vil gå utover det daglige arbeidet med det som er fagbevegelsens grunnoppdrag: Den faglige organiseringen.

Vi spør om Darlene Lombos er redd for det samme.

– Tvert imot, sier hun.

– Disse demoene er organisering. Dette er «back to basics».

Fortsatt grønt håp

Trump-regjeringen er ikke særlig kjent for sin grønne politikk, for å si det forsiktig. Men Annina Kennedy-Yoon mener at grønn industri egentlig burde være midt i blinken for den, om den bare får tenkt seg om. 

– Grønn industriutvikling burde passe perfekt for Trumps påståtte politiske program: Det vil skaffe godt betalte produksjonsjobber i USA, og gjøre oss mer energiuavhengige, sier Kennedy-Yoon.

Hun jobber som organisasjonsarbeider for havvind, eller «Offshore Wind Organizer», i «Climate Jobs Massachusetts» (CJM).

Det er en koalisjon mellom en rekke fagforbund og andre, som skal jobbe for å få grønne jobber til staten, og ikke minst sørge for at disse har skikkelige arbeidsforhold.

Harald Henmo

– Det kan jo være uenighet mellom forbundene om enkelte ting, men det alle er enige i, er at alle grønne jobber skal være organisert, sier hun.

Løft under Biden

CJM har produsert flere lange rapporter som sier det samme: Kysten utenfor Nordøst-USA er perfekt egnet til vindkraft, og regionens lange industrihistorie gjør at den kan produsere all slags «grønne» produkter.

Sånne rapporter har vi jo også lest her i Norge, uten at det alltid har gitt så konkret resultat. Men den grønne industrien i USA fikk et kraftig løft med president Bidens «IRA»-plan i 2022, som blant annet innebar store subsidier til grønn energi.

Så kom Trump, med sin avvisning av hele klimakrisen, «Drill, baby, drill!» -parole, og løfter om full fart i oljeproduksjonen.

Ny vekkelse

Kennedy-Yoon forteller at CJM ligger litt lavt i forhold til den nye regjeringen. Enn så lenge er ikke IRA trukket tilbake.

– Så vi fokuserer på prosjektene, og er ikke ute etter å erte på oss myndighetene, sier hun.

Uten at det forhindrer at myndighetene har ertet på seg dem. Også Magasinets møte med Kennedy-Yoon måtte utsettes, siden hun skulle på en demo til støtte for oppsagte statsansatte.

– Vi lever i skumle tider, sier hun.

– Men det har også fungert som en vekker for oss. Disse demoene skaper solidaritet og en følelse av fellesskap. Jeg er fylt av kampglød!