Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Mange av Fellesforbundets utenlandske medlemmer får ikke dagpenger. Spesielt i verftsbransjen ble mange utenlandske arbeidstakere sendt hjem med en gang da koronastengingen skjedde i Norge fra 12. mars.

– De har betalt skatt, men nå får de ikke pengene de har krav på, sier organisasjonsarbeider i Fellesforbundet Rose Maiken Flatmo til Magasinet for fagorganiserte.

Flatmo jobber på Stord der skipsverftene sendte hjem alle utenlandske leiearbeidere da Norge ble stengt ned i midten av mars.

Ikke tilfeldig lykkejegere

– Dette er en ekstraordinær situasjon som krever ekstraordinære tiltak. De dette gjelder, er ikke tilfeldige lykkejegere, men de som er med å bygge landet, sier leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, til Magasinet.

Flere av de utenlandske arbeiderne dette gjelder har arbeidet i Norge i opp til ti år.

Eggum mener at regjeringen og myndighetene i denne saken har vist en oppsiktsvekkende passivitet, overfor en gruppe som har betalt skatten sin, og ikke fått rettighetene som de har opparbeidet.

To problemer

Det er to problemer knyttet til dagpenger og utenlandske arbeidere. Det ene er at for å motta dagpenger så må du være tilgjengelig for det norske arbeidsmarkedet, altså at du må oppholde deg i Norge.

Regelverket åpner for at de som jobber turnus og reiser regelmessig til hjemlandet i friperioden kan få dagpenger.

Men Fellesforbundet har fått melding fra medlemmer som er hjemme i friperiodene har fått beskjed om at de ikke kan søke om dagpenger fra utlandet.

Artikkelen forsetter under bildet

Rose Maiken Flatmo

Sissel M. Rasmussen

Elektronisk ID

Det andre er problemet at det meste av kommunikasjonen med Nav foregår elektronisk, og da må du kunne identifisere deg enten med norsk bank-ID eller ved hjelp av ID-systemet Buypass. De færreste utenlandske arbeidere på kortere arbeidsoppdrag i Norge har bank-ID eller Buypass.

Bankene strammet tidligere inn reglene for legitimering av kunder. Mange bankkunder måtte innom banken og vise fram pass for å beholde bank-IDen.

I den forbindelse ble det også strammet inn slik at det er ikke noen banker som godtar å bruke av et midlertidig personnummer, et såkalt D-nummer, når en skal opprette en konto i en norsk bank. Det er nødvendig med et norsk personnummer. Det gjør at det i praksis er umulig for utenlandske statsborgere å få bank-ID.

Mange rumenere uten dagpenger

Den andre ordningen for å kunne legitimere seg elektronisk, er ved hjelp av Buypass. Da får man tilsendt et smartkort og en kortleser. Dette koster i overkant av 1000 kroner. Din identitet må bekreftes hos offentlig myndighet i hjemlandet, også her kan det komme til en ekstra utgift.

Da Fellesforbundet gjennomførte sin SMS-undersøkelse blant polske medlemmer viste det seg at bare seks prosent av de polske medlemmene som oppholder seg i Polen har fått innvilget dagpenger fra Nav. 69 prosent hadde fått søkt, mens 12 prosent av dem som svarte, oppga at de hadde forsøkt, men ikke fått det til.

– Vi har hatt mange rumenske innleide arbeidere som ennå ikke har fått dagpenger. Nå må vi få til en løsning, sier organisasjonsarbeider for Fellesforbundet i Sunnhordland, Rose Maiken Flatmo. Hun har i flere år jobbet aktivt for å få organisert utenlandske arbeidere som er ansatt i bemanningsbyråer.

Det er også mulig å sende inn krav om dagpenger via vanlig post, men i disse koronatider er postgangen mellom landene ikke så pålitelig som den pleier.

Ikke svar fra Isaksen

1. april, for snart en måned, siden henvendte Fellesforbundet seg til arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forbundsleder Jørn Eggum rettet en innstendig bønn til arbeidsministeren slik at Nav kan «endre praksis slik at EØS-arbeidstakere med dagpengerettigheter i Norge kan søke og få innvilget den stønaden de har krav på, selv om de har blitt sittende fast i for eksempel Polen.»

Skriver til Stortinget

Forbundslederen pekte også på at det er viktig at «Navs digitale løsninger fungerer for denne gruppa, ikke minst fordi normal postgang ikke lenger fungerer i land som Polen.»

Etter over fire uker har fortsatt ikke statsråden svart på denne henvendelsen.

Nå har Fellesforbundet henvendt seg til Stortinget og skrevet brev til representantene for å få dem til å gripe inn slik at de som har rettigheter får nyte godt av dem.

Statssekretær Vegard Einan i Arbeids- og sosialdepartementet viser til at det er mulig å ringe Nav også fra utlandet.

Telefon fra utlandet

– Nav har oppgitt et telefonnummer som permitterte og arbeidsledige kan ringe til fra utlandet. Det er også mulig å sende papirmeldekort, skriver Einan i et e-postsvar på Magasinets spørsmål.

Departementet følger med på situasjonen, og dersom den endrer seg, vil det kunne være en løsning å se på mulige unntak fra oppholdskravet, skriver statssekretæren.

Han medgir at regelverket er relativt komplisert. Det gjelder ulike regler for ulike grupper av utenlandske arbeidstakere for å få rett til dagpenger.

Oppholdskrav

Utgangspunktet for de norske reglene er at man må oppholde seg i Norge for å ha rett til dagpenger. Men EUs trygdeforordning sier at man ikke kan ha et oppholdskrav for rett til trygdeytelser. Men forordningene inneholder også regler om unntak, regler for når det kan kreves opphold i det landet som utbetaler ytelsen.

I den spesielle koronasituasjonen sier reglene for smittevern at arbeidstakere fra EØS-land som er bosatt eller arbeider i Norge, kan reise tilbake til Norge dersom de ønsker. Når de kommer til Norge må de følge reglene om karantene og isolasjon.

Ikke endre krav om opphold

Statssekretær Einan skriver at det ikke er aktuelt å lempe på oppholdskravet så lenge det ikke er innreiserestriksjoner som avskjærer retten til dagpenger.

De delvis ledige, såkalte uekte grensearbeiderne, som ikke er i rotasjonsordning, kan dermed få rett til å motta dagpenger dersom de reiser til Norge. Det samme gjelder permitterte eller delvis arbeidsledige som var bosatt i Norge før de ble arbeidsledige, skriver departementet i sin forklaring.