Eline Lønnå" />

Valpen Eggum er under utdanning. Han skal bli minehund

Hundevalpen Eggum ligger i hardtrening på Norsk Folkehjelps minehundskole i Sarajevo. Han skal snart redde liv, ved å finne landminer.
Forbundsleder Jørn Eggum fikk minehunden Eggum i 50-årsgave.

Forbundsleder Jørn Eggum fikk minehunden Eggum i 50-årsgave.

Håvard Sæbø

11.12.2022
14:00
12.12.2022 09:08

eline@lomedia.no

has@lomedia.no

SARAJEVO/BRCKO: Den 13 uker gamle hundevalpen er i fullt firsprang gjennom en treningsbane, der intelligens, lydighet, mot og utforskertrang settes på prøve. Den er ivrig og leken, og ute etter belønning.

Men i dag er det ikke de vanlige hundetrenerne som instruerer ham. Fellesforbundets leder Jørn Eggum løper ved siden av og oppmuntrer valpen – som også heter Eggum.

Håvard Sæbø

Minelagt Bosnia

Vi er på Norsk Folkehjelps treningssenter for minehunder i Sarajevo. Valpen Eggum er en av de utvalgte som om halvannet års tid skal ut i felten og redde liv. Han er under utdanning for å bli minehund.

Håvard Sæbø

I Eggums fødeland Bosnia og Hercegovina var et område på størrelse med Vestfold og Telemark mineforurenset etter den blodige krigen mellom bosniere, kroater og serbere på Balkan første halvdel av 1990-tallet.

Enorme områder var farlige og ubrukelige for befolkningen. Nå gjenstår kun 800 kvadratkilometer å rydde, så er hele landet igjen trygt.

Tallene forteller en historie om krigens brutalitet. 12.000 landminer, 3000 klaseammunisjon og 57.000 andre typer eksplosiver er fjernet og uskadeliggjort av minerydderne. Mange av dem funnet ved hjelp av hunder.

Men Norsk folkehjelps arbeid med minerydding er ikke over av den grunn. Globalt er over 60 millioner mennesker berørt av miner og uoppdaga eksplosiver. Folk lever i frykt, barna kan ikke ferdes fritt, skoger og jordbruksområder må ligge ubrukt.

For øyeblikket rydder fagbevegelsens egen humanitære solidaritetsorganisasjon miner og eksplosiver i en rekke land, på tre kontinenter.

Målet er enkelt, men også ekstremt vanskelig; å finne eksplosivene før et uskyldig barn gjør det. Neste område Norsk Folkehjelp planlegger operasjoner i, er Ukraina. Der har russiske invasjonsstyrker blant annet minelagt jordbruksområder – selv om det er strengt forbudt etter folkeretten å legge ned landminer.

Smarte og aktive hunder

Valpen Eggum er et prakteksemplar av rasen malinois, en belgisk gjeterhund. De er kjennetegnet ved sin intelligens, tilpasningsdyktighet og arbeidsglede.

Eggum og hans medelever på treningssenteret trives best når de er i aktivitet. De er ikke nusselige kosehunder som slapper av i sofaen.

Norsk Folkehjelp har brukt hunder i letingen etter miner og eksplosiver siden 1996, og oppnådd strålende resultater. Sammen med sin fører kan en flink minehund klarere opp til 800 kvadratmeter på en dag.

Det er 20 ganger så mye som en person med metalldetektor får til. Ikke en eneste gang har det skjedd uhell under bruk av minehund.

Eggum er spesiell, fordi treningen av ham ble gitt i gave til Fellesforbundets leder Jørn Eggum da han fylte 50 tidligere i år.

VERDENS BESTE GAVE: Fagforeningene i Fellesforbundet ga forbundsleder Jørn Eggum en minehund da han fyllte 50, og betaler for opplæringen av valpen som har fått matfars navn - Eggum.

VERDENS BESTE GAVE: Fagforeningene i Fellesforbundet ga forbundsleder Jørn Eggum en minehund da han fyllte 50, og betaler for opplæringen av valpen som har fått matfars navn - Eggum.

Håvard Sæbø

Fagforeninger fra hele landet gikk sammen og spleiset om kostnaden. Verdens beste gave, konstaterer Jørn (som vi kaller ham heretter, for enkelhetens skyld). Det var Jorge Dahl, leder i Unionen fagforening, som gikk i bresjen for gaven. Nå er han med Jørn til Sarajevo for å møte Eggum.

– Jørn har alltid heiet på Folkehjelpen. Derfor ønsket vi å gi ham en gave som setter Folkehjelpen i stand til å gjøre en forskjell for mange. En gave som sørger for at folk kan bli boende der de alltid har bodd – også etter krig. Som sørger for at barna kan gå på skolen og at jorden igjen kan dyrkes, sier Dahl.

Kjærlighet ved første slikk

Det var kjærlighet ved første slikk, selv for Jørn som karakteriserer seg som et skikkelig kattemenneske. Eggum er overbegeistret for all oppmerksomheten han får fra sin rørte navnebror. Bergenseren Jørn sier de to har mye til felles.

– Han er varm, hjertet banker og han er glad i kos. Det virker ikke som Eggum går av veien for å bjeffe når det trengs, sier Jørn og smiler.

For forbundslederen er det viktig å løfte blikket, og aldri glemme at for fagbevegelsen er internasjonal solidaritet en grunnpilar.

– En minehund er en superhelt, en superatlet og verdens kanskje høyest utdannede dyr. Jeg håper alle medlemmer i Fellesforbundet melder seg inn i Norsk Folkehjelp og bidrar til den viktige jobben de gjør for en minefri verden, sier Jørn.

Håvard Sæbø

En blodig historie

Sarajevo er i dag hovedstad i Bosnia og Hercegovina. Sårene fra krigen er fortsatt synlige, med granatskader på husene, skader fra den nesten fire år lange beleiringen av byen.

I åsene rundt lå serbiske artilleristyrker og snikskyttere og terroriserte den sårbare sivilbefolkningen. Over 10.000 liv gikk tapt.

I dag er Sarajevo ryddet for miner. Tre timer nord for hovedstaden finner vi et av områdene som fortsatt er berørt. Brcko er i dag en egen administrativ enhet, blant annet fordi befolkningen her var så blandet av både bosniere, serbere og kroater.

Ute på jordet er bonden i full gang med traktoren sin. Åkeren er frigitt og garantert minefri. Men gjennom den tette skogen skimter vi rester av skyttergraver og militære installasjoner. Under krigen var det totalt kaos her, for å gjøre en lang historie kort.

De ulike grupperingene kjempet en slags alle mot alle-krig, og både bosniere og serbere la ned miner. Noen av de verste krigsforbrytelsene under krigen, inkludert massakrer og utbredt etnisk rensing, fant sted her.

Etter freden fortsatte minene å begrense tryggheten og muligheten til å leve normale liv.

TRYGT: Her var det minelagt før, i et område av Bosnia som så harde kamper og massakrer på sivile under krigen for 30 år siden. Nå kan bonden igjen bruke markene uten risiko.,

TRYGT: Her var det minelagt før, i et område av Bosnia som så harde kamper og massakrer på sivile under krigen for 30 år siden. Nå kan bonden igjen bruke markene uten risiko.,

Håvard Sæbø

Over 25 år senere skal de fjernes. Det er et møysommelig og krevende arbeid, både fysisk og mentalt. Både håndlag og tålmodighet må være på plass. Og minerydderne kan ikke tillate seg et sekunds uoppmerksomhet. Til det er jobben for farlig.

Grundig kartlegging

Før den faktiske letingen settes i gang, er det gjort et grundig detektivarbeid. Lokalbefolkningen er spurt om hvor er det mistanke om miner. Det som finnes av militære kart over minefeltene finstuderes, og moderne teknologi som droner tas i bruk. Men en slipper ikke unna det manuelle arbeidet, søket og deretter destrueringen.

KART: Dette er kopi av et kart stridende styrker som la ned miner på nittitallet utarbeidet, Det gjør det enklere å planlegge leitinga.

KART: Dette er kopi av et kart stridende styrker som la ned miner på nittitallet utarbeidet, Det gjør det enklere å planlegge leitinga.

Håvard Sæbø

Skogholtet i det som en gang var ingenmannsland, er delt inn i smale teiger. Hver teig gjennomsøkes systematisk og klareres. Gul teip skiller trygg fra utrygg grunn.

Braco Pandurevic leder mineryddingsarbeidet til Norsk Folkehjelp i Bosnia. Han er serber, men født og oppvokst i Sarajevo. Under krigen var han soldat. Dessverre, som han sier.

Mange av minerydderne som jobber for Norsk Folkehjelp har bakgrunn som stridende. En fordel, på den måten at de har bedre forutsetninger for å forstå hvordan de som la ned minene tenkte.

Og vakkert, på den måten at de som den gangen kjempet på hver sin side, i dag jobber sammen som kamerater for å få fjernet de underjordiske dødsfellene. Målet er et minefritt Brcko innen 2024.

– Hundene er ekstremt effektive, men de er kostbare. Tenk bare på avl, trening av både hund og fører, logistikk og veterinær, sier Pandurevic.

Leken og effektiv

Når Magasinet kommer på besøk, står hundefører Nermin Sose og klør Yogi bak øret. De er klare til å gå over en ny teig. Yogi er ekstremt fokusert og ivrig, og småløper framover med nesa klistret til den gjørmete bakken. Så er det bråstopp, og hun markerer at her lukter det sprengstoff ved å sette seg og stirre på funnstedet. Det vanker ros og belønning.

– Yogi er en flink hund, som er fornøyd med å jobbe. Men hun er også veldig glad i å leke. Det blir som å ha en venn, sier Sose.

Det viser seg at denne gangen er det en antipersonellmine hunden har lokalisert. På størrelse med en litt stor snusboks, med kraft til å sprenge vekk en fot.

Når Yogi og Sose har gjort jobben kommer de manuelle minerydderne inn. Med kirurgisk nøyaktighet lokaliseres minen, og prosedyrene som skal til før den destrueres settes i gang.

Håvard Sæbø

Dagens innsats er over, og arbeidsgjengen på rundt 20 rydder for dagen. I morgen er det nye søk, i den tålmodighetsprøven som minerydding utgjør.

Ansett en minehund

Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westrin sier at de kommer til å fortsette å satse på minerydding også etter at det er trygt for befolkningen i Bosnia.

– Vi vil rydde miner der det er humanitært behov for det. I dag er vi en av verdens største på akkurat det, humanitær minerydding. Vi har fjernet over to millioner miner i 40 land.

Håvard Sæbø

For Westrin betyr det mye at Jørn og andre i Fellesforbundet engasjerer seg for folkehjelpa.

– At fagforeningene valgte å gi treningen av Eggum i gave til Jørn, er stort. Nå har vi satt i gang initiativet «Ansett en minehund», der vi oppfordrer bedrifter til å bli med i spleiselaget for å finansiere arbeidet vårt, sier Westrin.

Les også: De ansatte savnet en tariffavtale. Nå har Rehana (20) fått til noe ingen har klart

Verdens best utdanna dyr snakker norsk

Norsk folkehjelp bruker hunder mange steder i verden, men alle sammen er født og utdannet ved treningssenteret i Sarajevo.

Etter litt eksperimentering med labrador og schæfer, har de landet på at belgisk fårehund av typen malinois er best egnet til minehunder. Malinois regnes som smarte, hardtarbeidende og utholdende – og i stand til å tilpasse seg ulike miljøer raskt. En malinois er en energisk skapning som trenger utfordringer både mentalt og fysisk. Minehundene i Sarajevo får begge deler.

Når valpene bare er noen uker gamle, starter den beinharde treningen. I begynnelsen går det ut på å framelske og forsterke de gode instinktene som jegere og søkere de er født med.

TRENING: Eggum i fullt firsprang gjennom en agility-bane på hundeskolen.

TRENING: Eggum i fullt firsprang gjennom en agility-bane på hundeskolen.

Håvard Sæbø

Kenan Muftic er leder for treningssenteret, og forteller at om lag halvparten av valpene som blir født her, kommer seg gjennom alle utvelgelsene og ender opp som minehund.

Resten blir adoptert bort og ender oftest som brukshunder på andre felter. Til nå er 432 hunder uteksaminert her, og etterspørselen er uendelig. Derfor håper de å kunne utvide virksomheten.

– Ettersom valpene blir eldre, blir treningen mer og mer spesifikk. Vi introduserer lukt. Med tiden blir øvelsene mer og mer realistiske. Hundene trenes også fysisk for å bli utholdende, og i lydighet. Vanligvis er en hund klar til feltarbeid når den er mellom 18 og 24 måneder, sier Muftic.

Arbeidsspråket for minehundene er norsk, selv om førerne ikke er norske. Bli, søk, bra og sitt er kommandoer hundene blir opplært til å forstå.

FUNN: Hunden Yogi markerer funn av sprengstoff. Det viser seg å være en antipersonellmine.

FUNN: Hunden Yogi markerer funn av sprengstoff. Det viser seg å være en antipersonellmine.

Håvard Sæbø

Vanlig pensjonsalder for en minehund er ni år. Da leter treningssenteret etter gode hjem der de kan få nyte livet som pensjonister.

– Vi er i gang med et nytt prosjekt nå, som er å trene opp hunder som kan brukes til å søke etter uoppdaga massegraver. Bare i Bosnia er fortsatt over 7000 mennesker savnet etter krigen. Å finne de døde, kan være starten på en slags forsoning. Men også her er økonomien en utfordring, sier sentersjef Muftic.