Her skal sivile ukrainere få hjelp til å takle krigen: – Tror ikke vi har sett høyere tetthet av eksplosiver

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Da Russland angrep nye områder i Ukraina i februar i fjor hadde ikke Norsk Folkehjelp noen tilstedeværelse i landet, og det tok litt tid før de ble operative i landet.

Nå er de klare for å bidra med sin kompetanse på å beskytte de sivile mot eksplosive våpen og arbeidet mot kjønnsbasert vold:

– Vi er nå på plass, vi har kontor, vi ansetter folk, vi er i gang, opplyser generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Jobber i de frigjorte områdene

I over 30 år har folkehjelpen jobbet med å fjerne miner og eksplosive våpen. Det gjør dem til en av verdens største operatører inne humanitær mine- og eksplosivrydding.

– Det er ikke så ofte vi er i en så varm konflikt som vi er her. Men vi fant ut at denne krigen kommer til å vare så lenge og de sivile tapene kommer til å være så store, at vi ikke kan vente til krigen er over, sier Westhrin.

I dag jobber de i områdene rett nord for Kyiv, som ble frigjort i vår. Der er det trygt, de har ganske lett tilgang og de kan raskt begynne og arbeide.

De andre frigjorte områdene rundt Kharkiv og Kherson hvor folkehjelpen er, har en veldig stor kontaminering, og det ligger eksplosiver overalt, ifølge Westhrin:

– Kikker du deg rundt så ser du granater, klasebomber, miner og anti-kjøretøy-miner. Jeg tror kanskje ikke vi har vært et sted hvor det er så høy tetthet av eksplosiver.

Med støtte fra UD har folkehjelpen donert mineryddingsutstyr for 10 millioner kroner til Ukraina, og siden i sommer har det statlige direktoratet for sivil beredskap i Ukraina (SESU) ryddet miner og eksplosiver med dette.

I tillegg gir folkehjelpen nå opplæring til ukrainske ansatte som skal avdekke hvor minene befinner seg, og i februar kommer 14 minehunder fra Sarajevo til Kyiv.

– Minerydding kan ikke gjøres nå på vinterstid med is og snø. Men så fort isen og snøen går, er vi klare med folk på bakken, forklarer generalsekretæren.

Aktuelt: Regjeringen vil kjøpe artilleriammunisjon for 2,6 milliarder kroner

Store områder er forurenset av miner og eksplosive våpen i de frigjorte områdene i Ukraina. Det er en farlig og krevende jobb å få fjernet disse.

Giovanni Diffidenti

Dødelige russiske hoppminer

Etter å ha vært i over 40 land, hvor de har fjernet 2 millioner landminer og eksplosiver, er jobben som nå skal gjøres for å fjerne russiske miner i de frigjorte områdene vanskeligere og farligere.

– Mens mesteparten av verden har vært opptatt av å forby landminer, har Russland vært opptatt av å utvikle dem og se på hvordan de kan lage de fulle av enda mer djevelskap og ramme sivile enda mer, forklarer Westhrin.

Minene hun snakker om er blant annet såkalte «hoppminer» med seismiske sensorer. Da trenger du ikke tråkke på dem for at de skal utløses, det holder å bevege seg i nærheten før de går opp i lufta og eksploderer.

Det vil ramme et stort område og kan ramme mange sivile. I motsetning til mange andre landminer som kun skader, vil denne type miner drepe.

– Det kommer til å være vanskelig og farlig, men vi kommer til å ha et godt kompetent mannskap som er motiverte og klare for å gjøre den jobben.

Pengestøtte fra fagbevegelsen

Siden de ikke hadde noe program eller var i Ukraina før krigen, ville det også ta tid før de fikk søkt og fått støtte fra institusjonelle donorer til å bistå.

Da var det vesentlig at andre donorer ga dem penger for å komme i gang med arbeidet. I juni i fjor ga blant annet LO-forbundet Industri Energi og Yara, som har kontorer i Ukraina, 300.000 kroner til folkehjelpens arbeid i landet.

Forbundet ga også en ekstrabevilgning på slutten av 2022, noe Westhrin er takknemlig for:

– Industri Energi er et foregangsforbund på internasjonal solidaritet. Vi ser det, merker det, er takknemlige for det og det er til inspirasjon for andre forbund.

Noen videregåendeelever spiller fotball i en ballbinge rett ved en skole som er blitt bombet. Bildet er fra september i byen Kharkiv.

Giovanni Diffidenti

Lærer folk å bo i krig

I tillegg til minerydding, bruker Norsk Folkehjelp støtten til Conflict Preparedness and Protection (CPP), som handler om å lære folk å bo i krigsområder.

Der lærer man hvor det er tryggest å være i et hus når bombene faller, hva du trenger å ha i en nødhjelpsbag du kan dra med deg og løpe, hvordan et tilfluktsrom bør utrustes og hvordan teipe vinduer for at ikke glassplinter skal skade folk når rikosjettene fyker.

– Det er sånne kurs ingen burde trenger å ha i løpet av livet, men vi reiser rundt i store deler av landet og holder den type kurs for lærere, for barnehager og i forsamlingslokaler.

Pengene vil også gå til arbeidet folkehjelpen driver med knytta til kjønnsbasert vold og støtte til lokale kvinneorganisasjoner som trenger støtte.

Krigen i Ukraina: Russisk oligark får selge aluminium til Norge og losse det i norske havner

Jobber i mørket med hodelykter under strømbrudd

Generalsekretær Westhrin var selv med til Ukraina i månedsskiftet november-desember i fjor. Den ene dagen gikk bombealarmen og de måtte gå i skjul.

– Men så fort alarmen var over og selv om strømmen hadde gått, fortsatte arbeidet. Vi hadde møter i stummende mørke med hodelykter på, og folk satt og jobbet på pc-er.

Hun kan fortelle om en veldig motivert gjeng med lokalt ansatte.

– Da jeg dro derfra sa de at de gleda seg til jeg skulle komme tilbake til våren, til et fritt Ukraina. De er positive, de er optimistiske og de gir seg ikke på tørre møkka.

En bombet boligblokk og en forlatt kosebamse i Saltivka, et boligområde nordøst i Kharkiv. Før krigen var det tett befolket med rundt 400.000 mennesker.

Giovanni Diffidenti