Petter Pettersen (tekst)" />
NETTBRETT: Prosessoperatørlærling Frida Angelica Nilsen sjekker tilstanden på en forbrenningsovn i Syrefabrikk B ved Yara Glomfjord med de nye nett­brettene de tester ut som et pilotprosjekt.

NETTBRETT: Prosessoperatørlærling Frida Angelica Nilsen sjekker tilstanden på en forbrenningsovn i Syrefabrikk B ved Yara Glomfjord med de nye nett­brettene de tester ut som et pilotprosjekt.

Dagfinn Kolberg

Digitalisering:

Operatør Frida bytter ut penn og papir med nettbrett på kontrollrundene

Operatørene på syrefabrikken til Yara i Glomfjord tester ut nettbrett når de skal gå kontrollrunder på anlegget.



29.01.2021
10:37
29.01.2021 10:37

petter@lomedia.no

– Digitaliseringen er bra, for man får lagret på data i stedet for papirform. Det vil kanskje gjøre det lettere med rapporteringen og å oppdage avvik, sier Frida Angelica Nilsen, lærling som prosessoperatør ved Yara Glomfjord.

I likhet med de andre ansatte som jobber i bedriftens syrefabrikker, har hun testet om nettbrett kan erstatte papirarkene de normalt bruker når de går kontrollrunder.

– Jeg er jo inne i den digitale verden, så for meg har det ikke vært veldig vanskelig å sette meg inn i. Jeg har sett at det kanskje har vært litt mer utfordrende for andre som er litt eldre. Men de skal nok få lært seg det etter hvert, det er jo veldig enkelt, forklarer Nilsen.

PAPIRSKJEMA: Lærling Frida Angelica Nilsen med nettbrett og Helge Hamnevoll med det tradisjonelle papirskjemaet når de sjekker tilstanden på vannrenseanlegget i Syrefabrikk B.

PAPIRSKJEMA: Lærling Frida Angelica Nilsen med nettbrett og Helge Hamnevoll med det tradisjonelle papirskjemaet når de sjekker tilstanden på vannrenseanlegget i Syrefabrikk B.

Dagfinn Kolberg

Vil sikre arbeidsplasser

Bruken av nettbrett er en del av pilotprosjektet bedriften er med på som én av fire Yara-fabrikker i verden. Det er en del av det de kaller «Digitale kontrollrunder» og er kun en liten bit av digitaliseringen.

– Det er en naturlig bit å starte med, for det er så nært det vi til daglig holder på med, og det er relativt enkelt å omsette det vi gjør manuelt i dag inn i en digital verden. Men det et ikke «copy-paste», det er litt omstilling, forklarer leder for kontinuerlig forbedring i Glomfjord, Helge Hamnevoll.

Yaras mål for de digitale pilotprosjektene er å digitalisere seg slik at de både får økt forutsigbarhet med tanke på sikkerheten, og at alle ansatte sitter med samme informasjon når de skal utføre jobben sin.

– Hvis vi lykkes med det, så vil det bidra kontinuerlig til en bedre økonomisk bunnlinje også, sier Hamnevoll.

For som verdens nordligste gjødselfabrikk, ved foten av Svartisen i Nordland, vil fornyelse være et mål for å kunne opprettholde produksjon og arbeid i framtida.

– Det er klart at for vår del er det en sikring av arbeidsplasser også, at man er med på sånne prosjekter og viser at man er flink til å omstille seg, forteller hovedtillitsvalgt Eva Safrine Aspvik i Industri Energi.

– Vi vil at alt skal bli mer forutsigbart og sikkert, samt produsere mer gjødsel til slutt selvfølgelig. Vi ønsker jo å tjene mest mulig penger, så vi kan fortsette å produsere kvalitetsgjødsel her i Glomfjord, supplerer prosessoperatør Ranveig Bakken, som de siste to årene har jobbet med forbedringsarbeid i bedriften.

KONTROLLROMMET: Operatør Charlotte S. Limstrand holder kontroll på utslippet av lystgass fra syrefabrikkene. Yara Glomfjord har et relativt lavt utslipp, men de jobber nå med å få det ytterligere ned.

KONTROLLROMMET: Operatør Charlotte S. Limstrand holder kontroll på utslippet av lystgass fra syrefabrikkene. Yara Glomfjord har et relativt lavt utslipp, men de jobber nå med å få det ytterligere ned.

Dagfinn Kolberg

En enklere arbeidshverdag

Utprøvingen av nettbrettene startet i slutten av august i fjor, og først ut var syrefabrikkene. Der går de normalt kontrollrunder for å sjekke blant annet temperatur og trykk ved forbrenningsovnene.

– Jeg tror det blir mye lettere, og at det blir mer tilgjengelig ved at det ligger inne digitalt og ikke er på papir som blir borte, forteller operatør Charlotte S. Limstrand.

Hun har tidligere tatt fagbrev innen kjemiprosess i syrefabrikken og jobbet ved bedriften siden april i fjor. Limstrand tror nettbrettene vil gjøre produksjonen mer effektiv og gi de ansatte mer kontroll når de raskt kan sjekke historikk og trender.

– Samtidig så tror jeg det hindrer at man gjør feil, fordi man får beskjed på nettbrettet hvis temperaturen er for lav eller høy. Det blir en ekstra sikring, og det blir mindre rom for menneskelig feil, sier hun.

– Er det noe vi er veldig opptatt med i prosesshverdagen, så er det forutsigbarhet og det at vi kan sikre og ivareta produksjonsutstyret på en forsvarlig måte. Vi vil oppdage avvik tidligere og kan raskere gjøre tiltak, forklarer Ranveig Bakken.

Lærling Frida Angelica Nilsen ser også andre fordeler ved at de kvitter seg med papirskjemaene.

– Vi har stort sett stabile og jevne tall, men av og til kan det være temperaturer eller trykk som har forandret seg. Det vil da være veldig positivt å ha verdiene lagret digitalt hvor vi kan hente opp en graf over tidligere registrerte verdier, for å eventuelt kunne kartlegge et mønster. Kontrollrundene med et nettbrett vil gjøre det mer effektivt og lettere for oss som jobber med det, samtidig som det også vil være bedre for miljøet med mindre papiravfall, mener hun.

MINDRE UTSLIPP: Lærling Frida Angelica Nilsen foran det 45 meter høye absorpsjonstårnet i  Syrefabrikk B, der salpetersyre blir produsert.  Bedriften er med i et prosjekt for å senke  utslippet under salpetersyreproduksjonen.

MINDRE UTSLIPP: Lærling Frida Angelica Nilsen foran det 45 meter høye absorpsjonstårnet i Syrefabrikk B, der salpetersyre blir produsert. Bedriften er med i et prosjekt for å senke utslippet under salpetersyreproduksjonen.

Dagfinn Kolberg

Noen forsinkelser

Men selv om optimismen og forventningene er store til hva det kan bety for arbeidshverdagen, har ikke alt gått på skinner fra dag én. Operatørene fikk ikke muligheten til å gjennomføre fullverdige kontrollrunder og måtte gå med både nettbrett og papir.

– Nå har vi hatt en liten kunstpause for å gjøre noen forbedringer, og nå etterspør operatørene om vi skal komme i gang igjen. Så lenge de vet at dette er forutsigbart, og at det gir samme trygghet, om ikke mer, på at vi kan være i forkant av problemer, så tror jeg det vil gå veldig bra, sier Bakken.

Begge syrefabrikkene skulle egentlig ha full utrulling innen 2020, men på grunn av de etterspurte forbedringene har det blitt noe forsinkelser.

– Vi forhaster oss ikke, så vi har kontroll på kvaliteten på det vi går videre med. Vi tillater oss derfor å ta oss litt ekstra tid, men det gjør vi med god magefølelse. Det vil avhenge av at vi ikke går på mange skjær videre, men jeg kan se for meg at i løpet første kvartal i 2021 bør vi være i mål med piloten vår, forteller Hamnevoll.

Både operatør Limstrand og operatørlærling Nilsen synes det var ganske greit å bruke nettbrettene på kontrollrundene sine, men forstår at det kan være en større utfordring for den eldre garde.

– Men det har jo gått fint. Når de har måtte gjøre det, så får de det til ganske raskt. Også hjelper vi til om det er noen problemer, forteller Limstrand, og legger til:

– Jeg tror de er redd for at de ikke skal mestre det, men mange har blitt tvunget til å bruke data på kontrollrommet. Og det er også mye data og trykking.

Nilsen tror også at alle vil få det til etter noen runder med nettbrettet, spesielt når alt er på plass.

– Så lenge de får ordnet programvaren som gjør at vi kan se hvilke resultater og verdier som ble registrert tidligere, så tror jeg det blir veldig bra, sier hun.

FORBRENNINGSOVN: Prosessoperatør Martin Røberg (t.v.) og prosessoperatør Ranveig Bakken fordeler katalysatormasse i forbrenningsovn i syrefabrikk A. Dette er en av forbedringene de har gjort å senke utslippet fra produksjonen av salpetersyre.

FORBRENNINGSOVN: Prosessoperatør Martin Røberg (t.v.) og prosessoperatør Ranveig Bakken fordeler katalysatormasse i forbrenningsovn i syrefabrikk A. Dette er en av forbedringene de har gjort å senke utslippet fra produksjonen av salpetersyre.

Dagfinn Kolberg

Forskning på utslipp

Selv om det er en av de to eldste syrefabrikkene til Yara, tar fabrikken i Glomfjord stadig skritt mot en grønnere og mer digitalisert verden. I tillegg til nettbrett-prosjektet, er fabrikken med i et forskningsprosjekt for å få utslippene fra produksjonen ytterligere ned.

– Nå har vi nettopp gjennomført fase 3 av forbedringsprosjektet. Det har vært forskning og justeringer på ovnene, ovnskurvene og på massen som er i kurvene. Det har vært en markant redusering av lystgassutslipp til friluft gjennom de forbedringsprosjektene som har vært gjort til nå. Men vi vil fortsatt ha full fokus på forbedringsarbeid videre, forklarer Bakken.

Prosjektet er startet av forskningssenteret i Yara, og Yara-fabrikken i Porsgrunn er den andre fabrikken som er med. De hjelper hverandre og spiller på lag med erfaringene sine for å få ned utslippet.

Under produksjonen av salpetersyre dannes det lystgass som et biprodukt. En gass som er en av verstingene når det kommer til klimagass, og Yara har i mange år jobbet med å rense utslippene.

– Det er veldig viktig for Yara å vise at vi er i stand til å redusere det avtrykket som vi har satt hos oss, gjennom å redusere utslippene våre. Vi ønsker å være den reneste gjødselprodusenten i verden. Det er vi, og det skal vi fortsette å være, sier Hamnevoll.

I løpet av fjorårets høst ble de siste ovnene i syrefabrikkene bygd om for å bedre renseanleggene. Investeringen var i 15 millionersklassen, og reduksjonen av CO₂-utslipp tilsvarer omtrent 130 000 personbiler.

– Vi har klare mål vi må forholde oss til når det kommer til utslipp. Siden vi startet så tidlig med å redusere utslipp, så har vi aldri hatt problemer med å holde oss under de kravene som har blitt stilt. Men vi har ikke ville gitt oss med det. Man skal være stolt av å jobbe her i Glomfjord, mener Bakken.

Med vannkraft fra kraftverket i Glomfjord, er hele produksjonen basert på ren energi. Attraktiviteten en grønn produksjon bringer med seg kan gi flere kroner i kassa, i tillegg til at kunnskapen og teknologien kan bli attraktivt for andre.

– Også tjener vi på det ved at vi ikke trenger å kjøpe så mange CO₂-kvoter lenger. Det her gir pådrag både på miljøet, og det gir pådrag på bunnlinja vår, forklarer Hamnevoll.

Yara Glomfjord

Startet produksjon i 1947.

Det jobber 170 ansatte ved bedriften.

Har i dag fire produksjonsenheter. To salpetersyrefabrikker, én fullgjødselfabrikk og en kalksalpeterfabrikk.

Fabrikken har i tillegg egen havn for
lossing, pakking og lasting av ferdig
produkt.

Havna er en av Nord-Norges travleste når det gjelder antall tonn som går ut og inn.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.01.2021
10:37
29.01.2021 10:37



Mest lest

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

TAKKET NEI: Ansatte i Bane Nor som kan gå av med pensjon har for tilbud om høyere lønn for å stå i jobben. Gunn Kulstad takket nei til tilbudet. Hun reagerer på forskjellsbehandlingen.

Morten Hansen

Gunn ble tilbudt 10.000 ekstra i måneden for å vente med å gå av med pensjon

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

ADVARER: Rafal Janeczeks liv ble snudd på hodet etter tiden som ansatt i bemanningsfirmaet Kranfører AS. Nå håper han andre arbeidsinnvandrere skal slippe å oppleve det samme som ham.

Håvard Sæbø

Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Hanna Skotheim

Kaisa har vært fattig i verdens rikeste land: – Det er stigmatiserende å stå fram som fattig i Norge

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Telefonbetjenter blir trakassert at kunder.

Illustrasjonsfoto: Motortion/Colourbox

Telefonbetjenter blir drapstruet på jobb. Her forteller tre ansatte sine historier

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Marian Abdi Hussein (SV) , Maria-Karine Aasen-Svensrud (Ap) og Tobias Drevland Lund (Rødt) var blant fagkandidatene som ble stemt inn på Stortinget

Hanna Skotheim, Sidsel Valum og Brian Cliff Olguin

Se hvem som kom inn på Stortinget fra fagbevegelsen

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

NESTEN PARKERT FOR GODT: Yngve Hovland (52) ble hardt skadet på jobb i fengselet. Sykkelen holder ham oppe på fritida.

Eivind Senneset

Først to år etter, er yrkesskaden til Yngve godkjent av Nav

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Sverre Myrli har formelt bedt Europautvalget sørge for at implementeringen av EUs fjerde jernbanepakke legges på is.

Helge Rønning Birkelund

Arbeiderpartiet har formelt bedt regjeringen utsette jernbanepakke fire

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

ULOVLIG PRAKSIS: Unibuss må betale 5000 kroner til Ruter dersom sjåfører bryter mobiltelefonreglementet til Ruter, men Oslo tingrett mener Unibuss sin praksis med å la sjåførene selv betale den «boten» er ulovlig.

Roy Ervin Solstad

Bussjåfør ble bøtelagt for mobilbruk, men nektet å betale. Nå har han vunnet i retten

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

HÅP: – Jeg er glad fordi vi nå kan få endret lovverket. Nå er det flertall på Stortinget for å få vekk karenstiden. Det er flertall for at syke og skadde mennesker kan få beholde inntekten sin, arbeidsavklaringspenger, helt fram til de er ferdig avklart i Nav og helsevesenet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

Jan-Erik Østlie

AAP-generalen øyner håp om bedre forhold for syke og skadde i norsk arbeidsliv

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Det er ikke alle dokumenter fra Stortinget som kommer til å bli med hjem til Hamar når Karin Andersen avslutter sitt 24 år lange liv som stortingsrepresentant.

Torgny Hasås

Etter 24 år mistet SVs Karin Andersen plassen sin på Stortinget: – Jeg har veldig mye ugjort i politikken

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

– Det er sånn at vedtak som er fattet i Stortinget, er det konstitusjonell tradisjon for at en gjennomfører, sier Erna Solberg.

Tormod Ytrehus

Solberg om EUs fjerde jernbanepakke: – Tradisjon for å gjennomføre stortingsvedtak

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

DRØMME-STATSRÅDER: Trine Lise Sundnes (Ap), Terje Aasland (Ap), Freddy Øvstegård (SV), Mona Fagerås (SV) , Arne Nævra (SV) og Sverre Myrli (Ap) er blant politikerne forbundene peker på som sine favoritter.

Bakgrunnsfoto: Erlend Angelo

Her er LO-forbundenes ønske-statsråder

Leif Martin Kirknes

LOs tre mektigste krever at Støre endrer loven

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening mener bemanningsbransjen og entreprenørene har fått mange nok sjanser til å skikke seg.

Erlend Angelo

Joachim har kjempet mot bemanningsbyråene i mange år. Nå kan bygningsarbeideren juble

Kommentar

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Erna Solberg vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

«Erna vil bli husket for at hun fikk Frp inn i regjering»

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad innrømmer at han aktivt prøvde å unngå skatt på statsrådsbolig.

Jan-Erik Østlie

Ropstad innrømmer at han prøvde å unngå skatt på pendlerleilighet

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Helsefagarbeider Heidi Johansen (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere.

Eivind Senneset

Heidi (64) håper hennes historie kan gjøre livet lettere for neste generasjon løsmedarbeidere

Jan-Erik Østlie / Atle Espen Helgesen

Industri Energi med tydelige forventninger til ny regjering

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

LÅGAST PÅ PRIS: App-selskapet Intercab/Ridel danka ut konkurrentane i anbodet om å køyre skoleelevar og funksjonshemma i Agder.

Tormod Ytrehus

App-selskap vann konkurranse om å køyre taxi for kommunen

Jan Erik Østlie

Støre kan juble: Norge skifter fra blått til rødt


Flere saker