Petter Pettersen (tekst)" />
NETTBRETT: Prosessoperatørlærling Frida Angelica Nilsen sjekker tilstanden på en forbrenningsovn i Syrefabrikk B ved Yara Glomfjord med de nye nett­brettene de tester ut som et pilotprosjekt.

NETTBRETT: Prosessoperatørlærling Frida Angelica Nilsen sjekker tilstanden på en forbrenningsovn i Syrefabrikk B ved Yara Glomfjord med de nye nett­brettene de tester ut som et pilotprosjekt.

Dagfinn Kolberg

Digitalisering:

Operatør Frida bytter ut penn og papir med nettbrett på kontrollrundene

Operatørene på syrefabrikken til Yara i Glomfjord tester ut nettbrett når de skal gå kontrollrunder på anlegget.



29.01.2021
10:37
29.01.2021 10:37

petter@lomedia.no

– Digitaliseringen er bra, for man får lagret på data i stedet for papirform. Det vil kanskje gjøre det lettere med rapporteringen og å oppdage avvik, sier Frida Angelica Nilsen, lærling som prosessoperatør ved Yara Glomfjord.

I likhet med de andre ansatte som jobber i bedriftens syrefabrikker, har hun testet om nettbrett kan erstatte papirarkene de normalt bruker når de går kontrollrunder.

– Jeg er jo inne i den digitale verden, så for meg har det ikke vært veldig vanskelig å sette meg inn i. Jeg har sett at det kanskje har vært litt mer utfordrende for andre som er litt eldre. Men de skal nok få lært seg det etter hvert, det er jo veldig enkelt, forklarer Nilsen.

PAPIRSKJEMA: Lærling Frida Angelica Nilsen med nettbrett og Helge Hamnevoll med det tradisjonelle papirskjemaet når de sjekker tilstanden på vannrenseanlegget i Syrefabrikk B.

PAPIRSKJEMA: Lærling Frida Angelica Nilsen med nettbrett og Helge Hamnevoll med det tradisjonelle papirskjemaet når de sjekker tilstanden på vannrenseanlegget i Syrefabrikk B.

Dagfinn Kolberg

Vil sikre arbeidsplasser

Bruken av nettbrett er en del av pilotprosjektet bedriften er med på som én av fire Yara-fabrikker i verden. Det er en del av det de kaller «Digitale kontrollrunder» og er kun en liten bit av digitaliseringen.

– Det er en naturlig bit å starte med, for det er så nært det vi til daglig holder på med, og det er relativt enkelt å omsette det vi gjør manuelt i dag inn i en digital verden. Men det et ikke «copy-paste», det er litt omstilling, forklarer leder for kontinuerlig forbedring i Glomfjord, Helge Hamnevoll.

Yaras mål for de digitale pilotprosjektene er å digitalisere seg slik at de både får økt forutsigbarhet med tanke på sikkerheten, og at alle ansatte sitter med samme informasjon når de skal utføre jobben sin.

– Hvis vi lykkes med det, så vil det bidra kontinuerlig til en bedre økonomisk bunnlinje også, sier Hamnevoll.

For som verdens nordligste gjødselfabrikk, ved foten av Svartisen i Nordland, vil fornyelse være et mål for å kunne opprettholde produksjon og arbeid i framtida.

– Det er klart at for vår del er det en sikring av arbeidsplasser også, at man er med på sånne prosjekter og viser at man er flink til å omstille seg, forteller hovedtillitsvalgt Eva Safrine Aspvik i Industri Energi.

– Vi vil at alt skal bli mer forutsigbart og sikkert, samt produsere mer gjødsel til slutt selvfølgelig. Vi ønsker jo å tjene mest mulig penger, så vi kan fortsette å produsere kvalitetsgjødsel her i Glomfjord, supplerer prosessoperatør Ranveig Bakken, som de siste to årene har jobbet med forbedringsarbeid i bedriften.

KONTROLLROMMET: Operatør Charlotte S. Limstrand holder kontroll på utslippet av lystgass fra syrefabrikkene. Yara Glomfjord har et relativt lavt utslipp, men de jobber nå med å få det ytterligere ned.

KONTROLLROMMET: Operatør Charlotte S. Limstrand holder kontroll på utslippet av lystgass fra syrefabrikkene. Yara Glomfjord har et relativt lavt utslipp, men de jobber nå med å få det ytterligere ned.

Dagfinn Kolberg

En enklere arbeidshverdag

Utprøvingen av nettbrettene startet i slutten av august i fjor, og først ut var syrefabrikkene. Der går de normalt kontrollrunder for å sjekke blant annet temperatur og trykk ved forbrenningsovnene.

– Jeg tror det blir mye lettere, og at det blir mer tilgjengelig ved at det ligger inne digitalt og ikke er på papir som blir borte, forteller operatør Charlotte S. Limstrand.

Hun har tidligere tatt fagbrev innen kjemiprosess i syrefabrikken og jobbet ved bedriften siden april i fjor. Limstrand tror nettbrettene vil gjøre produksjonen mer effektiv og gi de ansatte mer kontroll når de raskt kan sjekke historikk og trender.

– Samtidig så tror jeg det hindrer at man gjør feil, fordi man får beskjed på nettbrettet hvis temperaturen er for lav eller høy. Det blir en ekstra sikring, og det blir mindre rom for menneskelig feil, sier hun.

– Er det noe vi er veldig opptatt med i prosesshverdagen, så er det forutsigbarhet og det at vi kan sikre og ivareta produksjonsutstyret på en forsvarlig måte. Vi vil oppdage avvik tidligere og kan raskere gjøre tiltak, forklarer Ranveig Bakken.

Lærling Frida Angelica Nilsen ser også andre fordeler ved at de kvitter seg med papirskjemaene.

– Vi har stort sett stabile og jevne tall, men av og til kan det være temperaturer eller trykk som har forandret seg. Det vil da være veldig positivt å ha verdiene lagret digitalt hvor vi kan hente opp en graf over tidligere registrerte verdier, for å eventuelt kunne kartlegge et mønster. Kontrollrundene med et nettbrett vil gjøre det mer effektivt og lettere for oss som jobber med det, samtidig som det også vil være bedre for miljøet med mindre papiravfall, mener hun.

MINDRE UTSLIPP: Lærling Frida Angelica Nilsen foran det 45 meter høye absorpsjonstårnet i  Syrefabrikk B, der salpetersyre blir produsert.  Bedriften er med i et prosjekt for å senke  utslippet under salpetersyreproduksjonen.

MINDRE UTSLIPP: Lærling Frida Angelica Nilsen foran det 45 meter høye absorpsjonstårnet i Syrefabrikk B, der salpetersyre blir produsert. Bedriften er med i et prosjekt for å senke utslippet under salpetersyreproduksjonen.

Dagfinn Kolberg

Noen forsinkelser

Men selv om optimismen og forventningene er store til hva det kan bety for arbeidshverdagen, har ikke alt gått på skinner fra dag én. Operatørene fikk ikke muligheten til å gjennomføre fullverdige kontrollrunder og måtte gå med både nettbrett og papir.

– Nå har vi hatt en liten kunstpause for å gjøre noen forbedringer, og nå etterspør operatørene om vi skal komme i gang igjen. Så lenge de vet at dette er forutsigbart, og at det gir samme trygghet, om ikke mer, på at vi kan være i forkant av problemer, så tror jeg det vil gå veldig bra, sier Bakken.

Begge syrefabrikkene skulle egentlig ha full utrulling innen 2020, men på grunn av de etterspurte forbedringene har det blitt noe forsinkelser.

– Vi forhaster oss ikke, så vi har kontroll på kvaliteten på det vi går videre med. Vi tillater oss derfor å ta oss litt ekstra tid, men det gjør vi med god magefølelse. Det vil avhenge av at vi ikke går på mange skjær videre, men jeg kan se for meg at i løpet første kvartal i 2021 bør vi være i mål med piloten vår, forteller Hamnevoll.

Både operatør Limstrand og operatørlærling Nilsen synes det var ganske greit å bruke nettbrettene på kontrollrundene sine, men forstår at det kan være en større utfordring for den eldre garde.

– Men det har jo gått fint. Når de har måtte gjøre det, så får de det til ganske raskt. Også hjelper vi til om det er noen problemer, forteller Limstrand, og legger til:

– Jeg tror de er redd for at de ikke skal mestre det, men mange har blitt tvunget til å bruke data på kontrollrommet. Og det er også mye data og trykking.

Nilsen tror også at alle vil få det til etter noen runder med nettbrettet, spesielt når alt er på plass.

– Så lenge de får ordnet programvaren som gjør at vi kan se hvilke resultater og verdier som ble registrert tidligere, så tror jeg det blir veldig bra, sier hun.

FORBRENNINGSOVN: Prosessoperatør Martin Røberg (t.v.) og prosessoperatør Ranveig Bakken fordeler katalysatormasse i forbrenningsovn i syrefabrikk A. Dette er en av forbedringene de har gjort å senke utslippet fra produksjonen av salpetersyre.

FORBRENNINGSOVN: Prosessoperatør Martin Røberg (t.v.) og prosessoperatør Ranveig Bakken fordeler katalysatormasse i forbrenningsovn i syrefabrikk A. Dette er en av forbedringene de har gjort å senke utslippet fra produksjonen av salpetersyre.

Dagfinn Kolberg

Forskning på utslipp

Selv om det er en av de to eldste syrefabrikkene til Yara, tar fabrikken i Glomfjord stadig skritt mot en grønnere og mer digitalisert verden. I tillegg til nettbrett-prosjektet, er fabrikken med i et forskningsprosjekt for å få utslippene fra produksjonen ytterligere ned.

– Nå har vi nettopp gjennomført fase 3 av forbedringsprosjektet. Det har vært forskning og justeringer på ovnene, ovnskurvene og på massen som er i kurvene. Det har vært en markant redusering av lystgassutslipp til friluft gjennom de forbedringsprosjektene som har vært gjort til nå. Men vi vil fortsatt ha full fokus på forbedringsarbeid videre, forklarer Bakken.

Prosjektet er startet av forskningssenteret i Yara, og Yara-fabrikken i Porsgrunn er den andre fabrikken som er med. De hjelper hverandre og spiller på lag med erfaringene sine for å få ned utslippet.

Under produksjonen av salpetersyre dannes det lystgass som et biprodukt. En gass som er en av verstingene når det kommer til klimagass, og Yara har i mange år jobbet med å rense utslippene.

– Det er veldig viktig for Yara å vise at vi er i stand til å redusere det avtrykket som vi har satt hos oss, gjennom å redusere utslippene våre. Vi ønsker å være den reneste gjødselprodusenten i verden. Det er vi, og det skal vi fortsette å være, sier Hamnevoll.

I løpet av fjorårets høst ble de siste ovnene i syrefabrikkene bygd om for å bedre renseanleggene. Investeringen var i 15 millionersklassen, og reduksjonen av CO₂-utslipp tilsvarer omtrent 130 000 personbiler.

– Vi har klare mål vi må forholde oss til når det kommer til utslipp. Siden vi startet så tidlig med å redusere utslipp, så har vi aldri hatt problemer med å holde oss under de kravene som har blitt stilt. Men vi har ikke ville gitt oss med det. Man skal være stolt av å jobbe her i Glomfjord, mener Bakken.

Med vannkraft fra kraftverket i Glomfjord, er hele produksjonen basert på ren energi. Attraktiviteten en grønn produksjon bringer med seg kan gi flere kroner i kassa, i tillegg til at kunnskapen og teknologien kan bli attraktivt for andre.

– Også tjener vi på det ved at vi ikke trenger å kjøpe så mange CO₂-kvoter lenger. Det her gir pådrag både på miljøet, og det gir pådrag på bunnlinja vår, forklarer Hamnevoll.

Yara Glomfjord

Startet produksjon i 1947.

Det jobber 170 ansatte ved bedriften.

Har i dag fire produksjonsenheter. To salpetersyrefabrikker, én fullgjødselfabrikk og en kalksalpeterfabrikk.

Fabrikken har i tillegg egen havn for
lossing, pakking og lasting av ferdig
produkt.

Havna er en av Nord-Norges travleste når det gjelder antall tonn som går ut og inn.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.01.2021
10:37
29.01.2021 10:37



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte


Flere saker