Martin Næss Kristiansen

Dagsavisen

Sykkelbudene er relativt ofte involvert i trafikkuhell og -ulykker, det skal lite til for at det går galt, mange er uerfarne i trafikken og opplæringen er mangelfull, konkluderer Transportøkonomisk institutt (TØI) i en ny rapport.

Spesielt utsatte er de såkalte plattformarbeidende sykkelbudene, som er selvstendige oppdragstakere og ikke fast ansatte, ifølge rapporten.

– Budene får betalt per levering. Presset på å levere raskt, gjør at mange sykler fort, tar snarveier og hopper over pauser. Dette gjelder særlig dem som lever av jobben. Analysene viser at stress og tidspress henger sammen med risikoatferd i trafikken, forteller Vibeke Milch i TØI til Dagsavisen.

67 prosent av de plattformarbeidende sykkelbudene har opplevd minst ett uhell hvor de krasjet eller falt av sykkelen. Blant dem har 35 prosent hatt mer enn fem uhell mens de var på jobb.

Eneulykker er dominerende, mange fører til skader, men de fleste ikke alvorlige. 

Lenger ned i saken kan du se hva de to store aktørene i bransjen, Foodora og Wolt, svarer om sykkelbudenes sikkerhet og kritikken mot bransjen.

Sykkelbud preget av stress

Tre sykkelbud i Foodora bekrefter forholdene overfor Dagsavisen:

– Jobben er preget av mye stress for å rekke fram og tjene nok, sier sykkelbud og verneombud Vsevolod «Seva» Tsymbalistyi, sykkelbud og kontoransatt Ole Ivar Solfall og frilans sykkelbud Ali Abdalla Mohamed.

Sistnevnte var selv i en ulykke som fersking.

– Jeg måtte bytte sykkel og kunne ikke jobbe på tre dager, forteller han, og mener at erfaring hjelper.

– Det er spesielt vanskelig noen ganger på trikkeskinner og i lyskryss. Man får fort erfaring og det er mer risiko knyttet til nye folk. De stresser mer. Jeg har lært meg etter fem år at stresset ikke er verdt sikkerhetsrisikoen – kunden venter uansett der hjemme, slår Mohamed fast.

Solfall bekrefter at det tas snarveier i trafikken.

– Vi sykler litt på forskudd av lyssignalene, noe vi kaller «safetime» og som er marginene på rødt lys.

Han har hatt fem uhell på sykkelen på fem år – tre av dem på trikkeskinner.

– Trikkeskinner og fortauskanter er skumle, fastslår Solfall.

– Konkurranse påvirker sikkerhet

Bak TØI-rapporten ligger en spørreundersøkelse som involverer 165 sykkelbud og 21 kvalitative intervjuer.

Selv om TØI skulle ønske at de hadde et enda bredere tallmateriale, er dette likevel den mest omfattende studien i sitt slag i Norge til nå.

TØI mener datagrunnlaget gir verdifull innsikt.

– Selv om mange av risikofaktorene gjelder alle sykkelbud som en samlet gruppe, tyder funnene våre på at tilknytningsform har betydning for trafikksikkerheten. Bud som jobber som selvstendige oppdragstakere, har gjennomgående svakere vern i arbeidet, sier Milch, og lister opp:

– De omfattes ikke av arbeidstidsreguleringer, har ikke krav på opplæring og står uten et sikkerhetsnett hvis noe går galt. De har heller ingen arbeidsgiver som systematisk følger opp HMS (helse, miljø, sikkerhet) eller trafikkatferd.

TØI-studien viser også hvordan konkurransesituasjonen i bransjen påvirker trafikksikkerheten, ifølge Milch.

Verneombud deler tips

Sykkelbud og verneombud «Seva» pleier å dele tips og triks med kollegene, og spesielt de nye med liten eller ingen erfaring. Blant annet anbefaler han større dekk, som gir større trygghet i møte med trikkeskinner. Og vinterdekk om vinteren.

– Så må man selvfølgelig ha lys på sykkelen, bremser som virker og hele tiden planlegge det neste valget fra sykkelsetet. Det er også viktig å ta hvilepauser, for man er mindre konsentrert i trafikken etter mange timer, påpeker han.

Arbeidsgiveren tilbyr et startkurs og en hjelpeapp. I tillegg har de fysiske lokaler som budene kan komme innom for hjelp til utstyr og annet.

– Jeg mener at Foodora både bryr seg om sikkerhet, hjelper til med utstyr og legger til rette for at vi skal kunne gjøre jobben vår, sier «Seva».

Samtidig er han og kollegene Mohamed og Solfall enige om at sykkelbudene selv må ta ansvar for egen sikkerhet og atferd i trafikken til sjuende og sist, også av hensyn til andre trafikanters sikkerhet.

Solfall påpeker samtidig:

– Det går ofte bra, og vi har få alvorlige ulykker.

Årsaker og foreslåtte tiltak

Det er sammensatte årsaker til at sykkelbud generelt er særlig utsatt i trafikken, ifølge TØI-rapporten, hvor Vibeke Milch særlig trekker fram følgende forhold:

Organisering av arbeidet: – Mange jobber som selvstendige oppdragstakere, uten faste rammer, regulert arbeidstid eller systematisk sikkerhetsoppfølging. Det finnes i liten grad sikkerhetsstyring.

Tidspress og insentiver: – Budene får betalt per levering, noe som skaper et press/motivasjon til å sykle raskt, ta snarveier og hoppe over pauser. Prestasjonsbasert tildeling av skift og bonuser forsterker dette ytterligere.

Manglende opplæring: – Budene får lite eller ingen innføring i trafikkregler, risikofaktorer eller trygg arbeidspraksis. Mange bud har ikke førerkort og har lite erfaring med trafikken i Norge når de starter, og som syklist for øvrig.

Krevende fysiske forhold: – Dårlig vedlikeholdt infrastruktur, trikkeskinner, hull i veien og glatt vinterføre fører til mange eneulykker, særlig for bud som sykler året rundt.

Høy eksponering og belastning: – Mange har lange arbeidsdager og jobber opp mot 60–70 timer i uka. Slitasje, trøtthet og stress øker risikoen for uhell og feil i trafikken.

I den samme rapporten har TØI også presentert en rekke forslag til tiltak for å gjøre sykkelbudene tryggere på jobb og forebygge ulykker blant plattformarbeidende sykkelbud:

– Et virkningsfullt tiltak vil være å endre regelverket slik at plattformene ikke lenger kan klassifisere bud som selvstendige oppdragstakere, mener Milch.

Og får støtte fra LO-sekretær Frode Engen på det.

Podkast: Sykkelbud Espen tok kampen mot Wolt fra innsiden

LO: – En form for sosial dumping

Som forholdsvis ferskt medlem av LO-ledelsen, mener Engen at flere av tiltakene TØI foreslår i rapporten er viktige for å trygge en gruppe arbeidstakere på jobb.

– Ikke minst er det viktig med god opplæring, som kanskje er det enkleste tiltaket å gjennomføre raskt, sier han, og fortsetter:

– Vi mener at budene bør få fast ansettelse og gode nok lønnsvilkår i tillegg til god opplæring. Så må budene selv også finne hva de vil løfte fram som krav i en tariffavtale.

På vei til Sarpsborg for å treffe ungdommer i LOs sommerpatrulje, reagerer Engen særlig på at mange av sykkelbudene er unge, uerfarne arbeidstakere, som i tillegg utsettes for fare mens de er på jobb.

– Det er kjempealvorlig. For mange av disse arbeidstakerne er yrket som sykkelbud det første steget inn i arbeidslivet, sier han, og legger til:

– Sykkelbudene må jobbe mye og raskt for å få greit betalt, men burde slippe å ta snarveier som setter dem i fare.

Han synes ikke at sykkelbudenes stressende arbeidsvilkår og høye ulykkesrisiko er overraskende.

– Det kommer jo ikke som noe sjokk at sykkelbudene er utsatt i trafikken. Det er dessverre heller ikke overraskende at ansettelsesform og provisjonsbasert lønn har en innvirkning på sikkerheten deres mens de er på jobb på to hjul, sier Engen.

– Det er en form for utnyttelse av uvitende, unge arbeidstakere og en form for sosial dumping for bedriftenes egen vinning. De må ta på alvor hvilke forpliktelser man har for å drive bedrift i Norge. Det skal ikke være konkurransevridende å drive med sosial dumping, som jeg til en viss grad ser dette som, sier Engen videre.

Arbeidsgiverne i bransjen må ta et større ansvar for HMS og innse at de er forpliktet til det, mener han. Og viser til en forskrift som kom i 2024, der det understrekes at bedriftene har plikt til å drive HMS-oppfølging også av selvstendige arbeidstakere.