Oppsagte Tone Anita (59) fikk jobben tilbake: – Jeg sa ja på direkten

Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

I mars i fjor ble Tone Anita Rønnestad permittert fra jobben sin på Figgjo. Hun gikk hjemme i ett år, med håp om at hun skulle bli tatt inn igjen. Men så ble hun sagt opp i stedet.

– Du føler deg jo lite verdt. Det har vært tøft, og jeg har følt mye på usikkerhet rundt framtiden, forteller hun.

Rønnestad fikk i mars i år komme inn i produksjonen igjen for å jobbe ut oppsigelsestiden.

33 år i bedriften

Rønnestad hadde 33 års ansiennitet i bedriften da hun ble sagt opp, og det var sårt å forlate arbeidsstedet.

– Jeg følte at lista ble snudd på hodet, og at folk som hadde mye mindre fartstid, fikk bli, sier hun.

Korona-stengte restauranter og hoteller kjøper ikke porselen. For Figgjo sa det bom stopp ganske raskt etter at koronaen og restriksjonene kom.

Produksjonssjef Ove Wik har tidligere sagt til Magasinet Industri Energi at de måtte fravike ansiennitetsprinsippet. Årsaken er at de var avhengige av å beholde medarbeidere med spesialkompetanse for å sikre videre drift etter en så kraftig nedbemanning.

Rønnestads oppgaver var blant annet å sortere krus og skåler på disk, samt å stemple produktene med Figgjo-logoen.

Teksten fortsetter etter bildet.

FABRIKKARBEIDER: Tone Anita Rønnestad har jobbet på fabrikk hele arbeidslivet. Planen er å avslutte karrieren på Figgjo.

Jan Inge Haga

Hun startet i sommerjobb på Figgjo i ungdomstiden. Senere jobbet hun ved Dfu møbler og Sandnes garn, før hun kom tilbake til porselensprodusenten.

– Det er jo sånn at hvis du trives på jobb, så blir du, sier Rønnestad.

Sjekk disse mulighetene: Sju råd til deg som er arbeidsløs eller permittert

Jobbjakt uten utdanning

59-åringen har jobbet på fabrikk hele arbeidslivet og har ingen formell utdannelse. Hun har det siste året søkt flere jobber, mest i butikk.

– Noen ganger fikk jeg svar på at de hadde fått søknaden min. Andre svarte ikke. Mange av butikkjobbene var jo bare en viss prosentstilling. «Passer for student» sto det gjerne i utlysningen, forteller hun.

I dag kan hun le av det, men da det sto på var framtiden usikker, og Rønnestad hadde mye ledig tid til å tenke på framtiden og økonomien.

Til slutt fikk hun napp hos Gjesdal kommune, hvor hun kunne være ringevikar hvis barnehager trengte folk. Så tok livet en ny vending.

Rønnestad var hjemme på Ålgård da Wik ringte midt på dagen 1. september.

– Jeg sa ja på direkten, forteller Rønnestad, som startet rett i full jobb fem dager senere.

Så måtte hun ringe til kontakten i kommunen å beklage at hun trakk seg som ringevikar.

Teksten fortsetter etter bildet.

GOD STEMNING: Tone Anita Rønnestad er glad for å være tilbake blant kollegaer. Her sammen med Bjørn Geir Holm.

Jan Inge Haga

Alle fikk komme tilbake

Det var gjort en avtale om at de som ble sagt opp ved Figgjo, hadde fortrinnsrett på jobb i ett år etterpå hvis det ble snakk om å ansette nye.

Rønnestad var blant de fire første som fikk komme tilbake til bedriften og starte på jobb.

– Det var så gildt. Jeg fikk meldinger og gratulasjoner av kollegaene mine da de fikk vite at jeg kom tilbake, forteller hun.

Nå har alle de 19 som ble sagt opp fra Figgjo, fått tilbud om å komme tilbake.

– Å ta disse telefonene er det kjekkeste noensinne jeg har gjort på Figgjo, forteller produksjonssjef Wik.

Ni av de oppsagte arbeiderne takket nei til å komme tilbake, flere av disse var yngre arbeidstakere som hadde fått ny jobb.

– Jeg lurte jo litt på om det kom til å bli det samme igjen. Men nå synes jeg at det er god stemning på jobb. Det er travelt, ja. Men stemningen er god, sier Rønnestad.

Oversikt: Dette har permitterte og ledige krav på av Nav nå

Ansetter flere

Hovedtillitsvalgt Gry Espeland i Industri Energi-klubben på Figgjo har hatt en solid opptur siden sommerferien. Espeland gleder seg over å få tilbake gode kollegaer, men også til å møte alle de ni nye, som bedriften er i gang med å ansette.

– Etterspørselen bare øker og øker. Jeg tror aldri vi har hatt så lite på lager, forteller hun.

Produksjonssjef Wik er enig og overrasket:

– At fabrikken skulle komme tilbake så fort er helt utrolig. Hadde noen sagt dette til meg før sommeren, ville jeg ikke trodd dem. Erfaringer fra tidligere kriser, som finans- og oljekrisa, tilsa at vi ville slite i lange tider framover, sier han.

Teksten fortsetter etter bildet.

KJENT OG KJÆRT: Det tradisjonsrike selskapet Figgjo ble stiftet i 1941. Opp gjennom årene har serviset herfra figurert i mange norske hjem.

Jan Inge Haga

Endelig feriepenger

Regjeringen og SV ble i slutten av november enige om statsbudsjettet. Blant annet skal de som har vært permitterte og ledige under koronaen, likevel få feriepenger av dagpengene.

– Jeg er overlykkelig. Ikke minst på alle medlemmenes vegne. Belastningen blir utvilsomt mindre i månedene fram mot neste sommer nå. Det gjør noe med motivasjonen å ha en sommer å glede seg til og vite at vi får feriepenger, sier Espeland til FriFagbevegelse.

Hun har selv jobbet 25 år på huset og var 80 prosent permittert i snaut ett år. Hun forteller at feriepengene betyr mye for de ansatte.

– Vi jobber i en lavlønnsbedrift og har ikke så mye fra før av, understreker klubblederen.

Hun forteller om flere ansatte som ble permittert, enten måtte selge bilen, påta seg strøjobber eller bruke av oppsparte midler for å klare seg. For noen drøyde det også flere måneder, helt til juni, før de første dagpengene kom.

Denne skaper debatt: Jan Markus er permittert for tredje gong: – Gjestar kjem bort og kondolerer

Familiebedriften

Porselensprodusenten er eid av Rugland-familien. Rønnestad har selv «familiære røtter» i Figgjo; Både mor, far og brødrene hennes har jobbet i bedriften. I dag er det henne selv og to av hennes søskenbarn som arbeider her.

Hjemme har hun «litt forskjellig» Figgjo-servise. Det har de fleste som har jobbet noen år på bedriften.

– Jeg er stolt av arbeidsplassen min. Det beste med å ha en jobb er egentlig å være med og bidra; Få produktene ut til kundene, mener Rønnestad.

Selv har 59-åringen ingen planer for sommerferien, men kan forsikre om at feriepengene skal komme til nytte. Nå krysser hun fingrene for Figgjos framtid og håper å stå i jobb så lenge helsa spiller på lag.