Guro rydder etter sine mannlige kolleger

Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Kai Hovden

kai@lomedia.no

På det litt slitne og industrielle pauserommet til Elkem Salten, er det nettopp Guro Sjønes som står for vasking og rydding fra tid til annen.

Guro bruker også å rydde med seg papptallerkener og -kopper fra sine mannlige kollegers lunsj.

– Jeg skjemmer dem bort. Jeg får noen morsomme kommentarer, men de vet at jeg tåler det. Så takker de meg selvfølgelig for at jeg rydder og vasker.

Pauserommet bærer preg av at de jobber på et smelteverk. Guro skulle ønske det hadde fått en liten oppussing, så det var et tydeligere skille mellom jobb og pause. På veggene er det mørke merker etter arbeidsklær som er lent mot dem.

– Det er knapt en uke siden jeg vaska veggene her sist, men du ser at det er flekker noen steder, bemerker Guro.

Hun synes at kollegene hennes har blitt flinkere til å ikke sitte inntil veggen med skitne arbeidsklær, men det skjer fortsatt.

Hun understreker at hun gjør det fordi hun selv vil ha det rent og ryddig rundt seg, og ikke fordi noen har pålagt henne jobben eller fordi hun er den eneste kvinnen.

– Skulle du ønske at noen av mennene også tok et vasketak?

– Selvfølgelig, hallo? Noen ganger har jeg sagt fra med litt humoristiske kommentarer, og da rydder de opp etter seg, svarer Guro.

{guro}

Petter Pettersen

Mekanikerne kan velge om de vil spise lunsjen i kantina, eller i sitt eget pauserom.

Enkelte har med egen matpakke de henter ut fra kjøleskapet, mens noen velger å ta med seg en påsmurt bagett eller varmmat fra kantina.

Denne onsdagen har Guro kjøpt kyllinggryte i kantina og tatt med tilbake til pauserommet.

Jostein ønsker seg mer ro i lunsjen.... og kanskje litt mer plass....

Når alarmene går i kontrollrommet, hører Jostein Haga det inne på pauserommet.

– Det hadde vært fint med litt mer ro, sånn at man kan slappe av i pausen. Lunsjrommet er ikke en plass du sitter mer enn du må, sier prosessoperatøren.

Inne på det åtte kvadratmeter store rommet har de fått nytt bord og fire stoler. Døra står helst åpen, og utstyret til renholderen er lagret i et hjørne.

Jonas Fagereng Jacobsen

Hele skiftet kan ikke ta lunsj samtidig, og flesteparten av arbeiderne spiser uansett i kantina. Så de sitter typisk to-tre stykker og spiser lunsj sammen på pauserommet.

Jostein bakte brød kvelden i forveien og har tatt med brødskiver med smør, leverposteien og majones i en plastpose.

Han mener at hjemmebakt er mer næringsrikt enn å spise kjøpebrød i kantina.

Jostein synes det rett og slett ikke svarer seg for han å gå i kantina, selv om det ikke er så dyrt.

Bedriften lager konsentratet til Omega3-kapsler, og de ansatte tar smakstest før det legges inn på tank. Vesken skal da være lukt- og smaksfri. Jostein tester produktet med glede.

Samtidig hender det at han går på en og annen junk-smell mens han er på jobb – da oftest i form av kebab eller pizza.

{jostein}

Jonas Fagereng Jacobsen

Kaffe drikker han i favorittkoppen som han fikk fra datteren Andrea, som jobber som prosessoperatør i Elnesvågen.

På koppen er det et bilde av datteren, og det er skrevet «Dette er meg, husk meg når du er på jobb».

Skiftplanene deres legger tidvis begrensninger på hvor ofte de kan møtes. Bedriften produserer hele døgnet, og Jostein har derfor en helkontinuerlig skiftplan, som inkluderer nattevakter.

Han har valgt å søke nye utfordringer. 14. mai var siste arbeidsdag, og han har fått jobb på Shells landanlegg på Nyhamna.

Av hensyn til det sosiale, spiser alle på jobben til Ellen Marie lunsj samtidig

Det er fredag når vi besøker arbeids- og inkluderingsbedriften Jobbklar på Nedenes i Arendal, og følgelig litt lavere aktivitet inn mot helgen. Men når det nærmer seg lunsj, strømmer allikevel folk til.

– Ledelsen har sett at mat er viktig for trivsel på jobb, og at felles lunsj er bra for det sosiale samspillet. Det er en del som sliter med nettopp det sosiale her.

Kai Hovden

– I tillegg er det selvsagt godt med en pause i arbeidsdagen, og det å få maten servert gjør denne pausen enda bedre, sier veileder Ellen Marie Guttormsen på bedriftens avdeling for trearbeid.

Hos Jobbklar får mennesker som av ulike grunner har falt litt utenfor, arbeidstrening.

De ansatte kan, via et fornuftig trekk over lønnsslippen, forsyne seg av buffeten – slik Ellen Marie velger å gjøre.

I dag går hun for salat og snitter. Det er folk på tiltak i Jobbklar-selskapet Mer enn Mat som står for kantinedriften og dekker lunsjbordet.

{ellen}

Kai Hovden

For noen år tilbake tok Ellen Marie et verdivalg som førte henne til jobben som veileder hos Jobbklar.

Her kan hun kombinere kreativitet og gleden av å jobbe med og for mennesker.

– Jeg er opprinnelig utdannet grafisk designer, men elsker å jobbe med mennesker, forteller Ellen Marie når vi entrer den relativt nyoppussede kantinen.

Hos Jobbklar er opplysning og hjelp til et sunt og variert kosthold noe det satses på.

Ellen Marie har selv designet opplysningsplakater som benyttes til å informere de ansatte om dette.

Jon gjør lunsjen billigst mulig: – Gjerrig som faen

– Jeg er gjerrig som faen, veit du. Men jeg har vel aldri tenkt noe på hva det faktisk koster. Det blir ofte et par brødskiver med noe pålegg, eller noen middagsrester. Skal vi flotte oss skikkelig, hender det vi griller noen pølser, slår Jon Sørby Slettveit fast.

Han er driftsleder i Løiten Almenning. Det er en bygdeallmenning på 220.000 dekar, hvor gårdene som har bruksrett til terrenget, eier og forvalter i fellesskap.

Kai Hovden

Her driftes skogen på en bærekraftig måte, det drives jakt og friluftsliv, og det er etablert flere hyttefelt, en campingplass, skianlegg på Budor, et stort løypenett for langrenn om vinteren og sykkel når snøen er borte.

Akkurat denne dagen er det strålende vær i Innlandet. Jon er ute med tråkkemaskinenog skisesongen er på hell.

Med seg har han polarbrød med julesylte i en matboks laget av never.

– Og det polarbrødet fikk jeg til halv pris på grunn av dato, sier han med et lurt glis.

{jon}

Kai Hovden

Han setter pris på en enkel lunsj ute i den flotte naturen som arbeidsplassen hans er. De er 12 ansatte i allmenningene, i tillegg bidrar lokale ungdommer i skianlegget på vinteren og i skogsarbeid på sommeren.

Oliver må regne nøye på hvilke næringsstoffer han får i seg i lunsjen. Hvis ikke kan det bli livsfarlig

Uka før han gikk opp til fagprøven møtte 19-åringen Oliver Solem oss på Equinors landanlegg på Kårstø.

Her har han vært gjennom hele læretida og starter i fast jobb som administrasjonsmedarbeider i august. Da vil han fortsette lunsjene sine i én av de fem kantinene på anlegget.

Da vi besøker ham, faller valget på hovedkantina. Lunjsvalget endte i en salat komponert fra buffeen som de ansatte kan velge og vrake i.

Petter Pettersen

Han er stort sett fornøyd med utvalget, men har et ønske:

– Det kan alltids bli bedre. Her har du ingen «bare kjøtt»-alternativ, for kjøttet er alltid blanda inn i diverse ferdigblanda salater. For oss som trener veldig mye eller er opptatt av næringsinnholdet i det vi får i oss, hadde det vært fint å kunne velge mengden kjøtt og andre ingredienser selv, sier han.

For Oliver er det nemlig ekstra viktig å tenke over hvilke matvarer han plukker ut. Han har diabetes, og må regne på hvor mye insulin han skal be pumpa gi ham etter hva han spiser.

Hvilke og hvor mye av næringsstoffene som finnes i det han spiser, avgjør hva han legger inn på pumpa.

Det burde han egentlig gjøre i forkant av lunsjpausa, men skjer oftest etter han er ferdig å spise, erkjenner han.

{oliver}

Petter Pettersen

Hvis han ikke får justert insulinet riktig, vil blodsukkeret bli for høyt eller lavt. Det går som regel bra, men det kan være farlig om han ikke gjør det riktig.

Dersom han får et veldig høyt eller lavt blodsukkernivå, vil det uansett påvirke ham. Blant annet kan det føre til dårligere søvn og urolige netter. Da er det godt at de har en fleksibel arbeidstid, som gjør det mulig å starte litt senere på morgenen.

– Jeg trives veldig godt her, og fleksibiliteten gjør det mulig å tilpasse arbeidshverdagen etter hvordan jeg blir påvirka av diabetesen.

Fire kilometer inne i kullgruva på Svalbard har Daniel varmet pølser i mikroen.

Arbeiderne tar med sin egen lunsj, som kan oppbevares i et av de to kjøleskapene på pauserommet, rundt fire kilometer inn i gruva.

Er det fullt i kjøleskapet, kan de henge handlenettet utenfor, altså i gruvegangen.

Der kan det være like kaldt som ute. Derfor foretrekker Daniel Olofsson å spise varmmat.

Sissel M. Rasmussen

Det blir gjerne oppvarmede middagsrester, som pølsegryte eller pizza. Han har også poppet popkorn og posjert egg i mikroen. Det har blitt lagt merke til blant de mest rutinerte arbeiderne i gruva.

– Noen syns du er rar om du ikke spiser brød. Jeg har fått kastet etter meg «dere svensker er så rare som spiser varm mat», forteller Daniel.

Nå har det kommet flere yngre arbeidere til, og varmmat har blitt ganske vanlig på lunsjmenyen i gruva.

{daniel} 

Sissel M. Rasmussen

Daniel jobber dagskift på 10,1 time per dag i to uker, før han har to uker fri og går på to nye uker med jobb.

Han har 1 time betalt lunsjpause i rommet de kaller «Oppholdet».

Her drikkes det mye kaffe, og det prates om det meste. Daniel forteller at det er god stemning på hans skift, og at alle har faste plasser.

De har tilgang på vann og strøm, men ikke oppvaskmaskin. Det gir høyt forbruk av pappfat og -kopper.

Arbeiderne har også tilgang på wifi i Oppholdet.

Renholderen, som har kallenavnet Tante Plumbo, strekker seg langt for å gjøre det hyggelig for gruvearbeiderne. Hun har satt fram blomster på bordene.

Innimellom er det godteri, kake eller vafler. Og i jula disket hun opp med koldtbord og julekalender med pakke til hver av arbeiderne.

Det har litt å si for sånne som Daniel, som ikke har familie på Svalbard.

Ørjan er opptatt av å optimalisere det han spiser etter hva kroppen trenger

– Jeg prøver å spise det kroppen trenger, ikke det hodet vil ha, sier boredeksarbeider Ørjan Bull Midthjell.

Han har prøvd ulike type dietter, men driver nå med «biohacking».

Det er en livsstils-trend hvor du endrer spise- og levemåte med mål om å optimalisere kroppens funksjon.

Privat

Ørjan prøver å gjøre flere grep for å forbedre kostholdet. For eksempel har han med seg extra virgin olivenolje ut offshore på jobb.

Olivenoljen drikker han en spiseskje av hver morgen og kveld. Han styrer unna ultraprosessert mat og karbohydrater.

– Jeg merker stor effekt på prestasjonsnivået mitt og kognitiv helse. Du føler deg lettere til sinns, sier han, som også trener mye.

Ørjan jobber skift med 2 uker offshore og 4 uker fri. Driften på riggen Askepott foregår 24 timer i døgnet. Den første uka jobber han nattevakt, og den andre uka er dagvakter.

På natt starter Ørjan klokken 19.00 og går av klokken 07.00.

Han og de to andre boredeksarbeiderne som er på jobb, rullerer på å gå til lunsj. Det blir lunsj mellom midnatt og halv to på natta.

Variasjonen i kantina er stor, og i utgangspunktet kan de ansatte spise varmmat tre ganger om dagen.

Men i lunsjen velger Ørjan gjerne salatbaren og proteinrike ingredienser som kylling, tunfisk og svarte bønner. I tillegg tar han ulike kosttilskudd.

{orjan}

Privat

Det er rundt 100 ansatte ombord om gangen. Ved bordene i kantina treffer han nesten kun kjente som har jobbet sammen med ham i mange år. Noen ganger dropper han lunsj og tar heller en rask treningsøkt.

Oljearbeiderne er avhengige av å oppfylle kravene i helsesertifikatet for å jobbe offshore, og er kanskje derfor mer opptatt av trening og kosthold enn resten av befolkningen. Men Ørjan mener at også kollegaene har blitt mer opptatte av kosthold i senere tid. Noen ganger setter kantinearbeiderne ut kake i kaffebaren, men Ørjan forteller at kakene ofte blir stående urørt. Selv tar han ofte en pære, en banan eller et eple til kaffen.