Industrimekanikerlærlingene Tilde Eira Nevland (t.v.) og Frøya Næsse Solgård håper flere velger som dem, så vi får en større andel jenter og kvinner i industrien.
Petter Pettersen
Arbeidslivet
Industrien er fortsatt kjønnsdelt: – Mange jenter tør ikke
God lønn, pensjon og ordna arbeidsforhold var viktig, da de to 19-åringene valgte industrimekanikerfaget. De mener flere jenter burde gjøre som dem.
Saken oppsummert
petter@lomedia.no
Norge har fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked. En del mannsdominerte bransjer har ikke fått den økningen i kvinner de har ønsket seg.
Lærlingene Tilde Eira Nevland og Frøya Næsse Solgård i oljeservicebedriften Archer trives i yrket, men skulle gjerne sett at flere jenter tok samme valg som dem.
– Det skulle det absolutt vært. Jeg tror mange hadde likt det, men jeg tror bare de ikke turte, mener Nevland.
Lav andel jenter
De to 19-åringene har gått teknologi- og industrifag (TIP) på VG1 og industriteknologi VG2. Da de gikk andreåret var de to av fire jenter i klassen.
– Det var ikke et problem, for det er ikke så stor forskjell. Det var litt skummelt i starten, men etter hvert som du blir kjent med folk, så tar de deg godt imot og er snille hele gjengen, forteller jentene.
På yrkesfaglinja TIP var kun rundt 16 prosent av elevene jenter i 2023. For bygg- og anleggsteknikk var tallet rett i underkant av 10 prosent.
Det er altfor dårlig, mener leder i Forbundet Styrke, Frode Alfheim.
– Det er bra at kvinneandelen går oppover, men det går for sakte. Vi trenger absolutt økt innsats for å øke den mer.
I tillegg til at Norge trenger mer arbeidskraft, vil det være bra for arbeidsmiljøet med mer blanding av kvinner og menn i industrien, sier Alfheim.
Og det vil være med på å utjevne økonomiske forskjeller mellom kjønn:
– Jentene taper på det, da dette er utdanninger som gir jobber i industrien med gode lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnet og bransjen taper på det da vi virkelig trenger å rekruttere fra hele befolkningen for at vi også i fremtiden skal være konkurransedyktige, sier Alfheim.
Forbundet Styrke organiserer ansatte i store deler av industrien på fastlandet og i oljebransjen.
Etterlyser politisk drahjelp
Forbundslederen vil ha en satsing fra politisk hold, der partene i arbeidslivet er sentrale. Han håper kunnskapsministeren vil lytte og ta initiativ til et slikt samarbeid.
– Kunnskapsministeren viser tall som viser at flere søker mot yrkesfag – det er bra. Så må de, sammen med industrien, legge til rette for at vi skal rekruttere flere jenter til de relevante fagene, sier Alfheim.
Han vil at de sammen skal jobbe for å presentere industrien på en god måte, slik at det skal være ufarlig for jenter å både søke utdanning og jobb der.
Så må trepartssamarbeidet spille en rolle, mener han.
– Som her på Archer; dette er en veldig godt organisert bedrift som også ønsker å legge til rette. Da er det betydelig enklere å søke samarbeid innenfor den norske modellen.
Forbundsleder Frode Alfheim i Styrke håper regjeringa med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, sammen med partene i arbeidslivet, sammen kan gjøre terskelen lavere for jenter til å ta industriutdanning på videregående.
Petter Pettersen
– Satser stort
Med på besøket hos de to lærlingene ved oljeservicebedriften, var statsråden med ansvar for videregående opplæring, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
– Regjeringa satser stort på yrkesfag, både med endring i regelverk og med penger på bordet. Det er en gledelig retning at stadig flere velger yrkesfag, men vi må fortsette jobben fordi vi trenger flere kvinner i industrien, sier ministeren.
For fire år siden viste tall at Norge er blant landene med lavest kvinneandel i yrkesfag, sammenligna med andre OECD-land.
I regjeringas egen strategi for likestilling mellom kvinner og menn de neste fem åra, peker de på færre kjønnsdelte utdanningsvalg som et av hovedmålene.
– Vi har dårlig tid, fordi vi sårt trenger flere fagarbeidere. Partssamarbeidet er en viktig del av den jobben som må gjøres. Sammen kan vi løse dette.
Kun 2–3 prosent offshore
Selv om det kun er rundt 2–3 prosent kvinner blant Archers ansatte som jobber offshore, er 20 prosent av lærlingene i bedriften jenter. På verkstedet har de 4 kvinnelige lærlinger.
– Erfaringene vi ser i de avdelingene som har fått økt andelen kvinner, har vært utelukkende positive. Spesielt når det kommer til trivsel og arbeidsmiljø, forteller Styrkes klubbleder i bedriften, Einar-Åge Vae.
Ifølge han, jobber oljeservicebedriften målrettet mot å øke andelen kvinnelige ansatte.
– Ved å markedsføre oss rettet mot kvinnelige kandidater når en skal rekruttere til ledige stillinger, men også ved å tilby lærlingplasser til kvinnelige praksiskandidater.
I tillegg har de nylig oppretta et kvinnenettverk i bedriften.
De to 19-åringene trives stort i yrket, og tror de aldri vil gjøre noe annet.
Petter Pettersen
Vil aldri gjøre noe annet
Arbeidsoppgavene til lærlingene er vedlikehold av utstyr som bedriften bruker ute på sokkelen.
I dag er de ikke avhengige av like mange tunge løft som det var før, fordi mye er automatisert og mange verktøy hjelper til med de tunge løftene.
Det åpner døra for flere kvinner, som vil være viktig for bransjen mener de to lærlingene:
– Det er viktig å ha både jenter og gutter for et godt samarbeid og et godt arbeidsmiljø.
For 19-åringene var det ikke et vanskelig valg å gå inn i industrien. God lønn, pensjon og ordna arbeidsforhold spilte en rolle, samtidig som det er et trygt valg for framtida.
– Vi trenger alltid industrimekanikere. I det yrket vi har nå, så er vi så å si sikra resten av livet, sier Nevland.
I august er de ferdige med læretida som industrimekanikere. Nevland skal ut i jobb, men har ikke bestemt seg for hvor ennå. Mens Solgård har takket ja til tilbudet om jobb i Archer.
– Jeg tror aldri jeg vil gjøre noe annet, forteller Solgård.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.