Lønnsoppgjøret 2025
Operatør Lene får minst 36.000 kroner mer i årslønn
Over 7700 ansatte i elektrokjemisk industri får økt minstelønna med minst 5,6 prosent.
– Vi i produksjonen vil ha vår del av kaka, sier operatør Lene Gjødestøl.
Kai Hovden
Saken oppsummert
petter@lomedia.no
Torsdag i forrige uke ble Forbundet Styrke og Norsk Industri enige i mellomoppgjøret for elektrokjemisk industri.
Minstelønna og skifttilleggene skal økes med 5,6 prosent:
– Dette utgangspunktet er ganske greit, så foreløpig ser det bra ut, sier operatør Lene Gjødestøl om resultatet.
Hun jobber 5-skift på nikkelverket til Glencore i Kristiansand og har merket godt de økte prisene.
– Jeg bor også på Sørlandet, så strømprisene her er stort sett høye. Det er det klart vi merker.
Her er de nye satsene
Forhandlingsleder for LO-forbundet, Ommund Stokka, er godt fornøyd med resultatet av årets forhandlinger.
Siden det er ulike skiftordninger, vil det variere hvilken minstelønnssats hver enkelt har. Det har også noe å si om du har tillegg for ansiennitet, og lokalt kan det være avtalt høyere eller andre tillegg.
Nye satser:
Minstelønna, før ansiennitet og eventuelle lokale avtaler, får disse nye satsene:
1-skiftarbeid (37,5 timers uke) økes fra 223,36 til 235,89 kroner i timen.
2-skiftarbeid (36,5 timers uke) økes fra 229,49 til 242,34 kroner i timen.
Døgnkontinuerlig skiftarbeid, samt for 2- og 1-skiftarbeid med 35,5 timer pr. uke økes fra 235,93 til 249,14 kroner i timen.
Helkontinuerlig skiftarbeid (33,6 timers uke) økes fra 249,30 til 263,26 kroner i timen.
I tillegg økes skifttillegg med samme prosentsats. Lønnsøkninga inkluderer de fem kronene fra forhandlingene mellom LO og NHO tidligere i år.
– Det viktigste arbeidet for lønnsdannelsen på denne overenskomsten gjenstår, siden det nå er klart for forhandling lokalt i bedriftene som nå kan starte, sier Stokka i en pressemelding.
Nye virkemidler for lokale forhandlinger
Operatør Gjødestøl har i overkant av 650.000 i årslønn. Med 5,6 prosent i økning vil hun få rundt 36.000 kroner mer å rutte med i året.
– Jeg bruker kanskje litt på ferie, men det meste skal jeg spare så jeg forhåpentligvis kan kjøpe ny bolig, forteller hun.
Siden tariffavtalen for elektrokjemisk industri er en minstelønnsavtale, skal det nå forhandles lokalt ute i de enkelte bedriftene.
Det kan bety ytterligere lønnsøkning for Gjødestøl.
– Det blir spennende og helt sikkert tøffe forhandlinger. Vi i produksjonen vil ha vår del av kaka, men jeg håper det skal gå greit.
Tidligere har de ansatte i elektrokjemisk industri vært misfornøyd med de lokale forhandlingene, og gikk ut i streik for å få sanksjonsrett under oppgjøret i 2022.
Under hovedoppgjøret i fjor ble partene enige om seks virkemidler som skal sikre reelle forhandlinger i bedriftene.
Seks nye virkemidler for å sikre lokale forhandlinger
1) Ledelsen på bedriften skal være representert i de lokale lønnsforhandlingene.
2) De lokale partene får rett til bistand fra de sentrale organisasjonene, Norsk Industri og IE & FLT, under gjennomføringen av de lokale forhandlingene.
3) Det innføres plikt til lokal lønnsgjennomgang.
4) Det innføres plikt til å utarbeide lokal lønnsstatistikk, noe som tilbake i tid har vært vanlig i denne industrien.
5) En suspensjon av lokale avtaler om utvidet overtid og kortere daglig/ukentlig friperiode ved uenighet.
6) Innføring av en ny lønnsnemnd for avtaleområdet. Nemnda skal kunne komme med anbefalinger
Gjelder over 7700 ansatte
På elektrokjemisk overenskomst jobber over 7700 medlemmer i store industrikonsern som Hydro, Elkem, Yara, Eramet, Glencore og Alcoa.
Siden det er et mellomoppgjør, har partene kun justert lønns- og skiftsatsene.
Forhandlingsleder for Norsk Industri har vært Hans Martin Møllhausen:
– Vi er tilfreds med at vi kom i mål med Styrke i justeringsforhandlingene på elektrokjemisk overenskomst, sier han i en e-post.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.
Nå: 0 stillingsannonser