Norsk prosessindustri

Prosessindustrien omfatter blant annet bedrifter innen metall-, miljøteknologi-, papir- og farmasøytisk industri. Prosessindustrien foredler vann, skog, mineraler, olje og gass.

Norsk prosessindustri er per i dag ledende innen produksjon av blant annet aluminium, silisium, nikkel og ferromangan. 

Prosessindustrien står for tilnærmet alt av klimagassutslipp fra norsk fastlandsindustri, tilsvarende om lag 23 prosent av samlede norske klimagassutslipp i 2020.

Prosessindustri er en av de største og mest globale industrigrener, med produksjon og konkurranseflate over hele verden. 

Kilde: Wikipedia/Regjeringen/Grønt industriløft

Dette er klimaavtalen

Industrien:

1.    I 2030 har prosessindustrien som ambisjon å redusere klimagassutslippene med 55 % sammenlignet med 1990. Samtidig skal verdiskapingen fra industrien øke.

2.    I 2050 har prosessindustrien mål om å være klimanøytrale samtidig som verdiskapingen øker.

3.    For prosessindustrien vil den grønne omstillingen kreve tilgang til mer kraft og mer nett. Industrien gjennomfører tiltak for energieffektivisering og -gjenvinning som isolert sett reduserer kraftbruken, men klimatiltakene vil ofte også kreve mer kraft som totalt sett vil øke kraftforbruket. Prosessindustrien vil følge opp sine forpliktelser i henhold til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering og energikartleggingsforskriften.

4.    Prosessindustrien vil overvåke og optimalisere forbruk av råvarer, øke resirkuleringsgraden og delta i relevante fora for å dele beste praksis.

5.    Prosessindustriens mål er å øke verdiskapingen betydelig gjennom økt produksjon og utvikling av nye prosesser og produkter. Samtidig skal industrien bli klimanøytral. Dette er mulig dersom industrien lykkes med å utvikle og ta i bruk teknologi på en rekke områder. I lavutslippssamfunnet vil det være økt etterspørsel etter produkter med lite karbonavtrykk i produksjon og ved bruk. Her har Norge i utgangspunktet et stort fortrinn som må hegnes om. Det vil også være økt behov for produkter til produksjon og lagring av fornybar energi. Den norske prosessindustrien er godt posisjonert for dette, og bør derfor forbli verdensledende innen energi, klima og miljø.

Regjeringen:

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for grønn og lønnsom industriutvikling, kostnadseffektive utslippskutt og bærekraftig utnyttelse av norske naturressurser over hele landet. Kvoteprisen gir insentiv til å redusere norske kvotepliktige utslipp. Samtidig er det viktig å gjennomføre politikk for å redusere også kvotepliktige utslipp i Norge for å omstille Norge i retning lavutslippssamfunnet. Her følger de viktigste statlige tiltakene for grønn omstilling i prosessindustrien hittil i regjeringsperioden:

1.    Enighet mellom regjeringen og industrien, ved Fellesforbundet, Forbundet Styrke og Norsk Industri, om ny innretning av og forutsigbarhet i CO₂-kompensasjonsordningen.

2.    Grønn industrifinansiering lanseres i september 2024 og forvaltes av Innovasjon Norge (5 mrd. kroner).

3.    Tiltak for kutt i store punktutslipp har mottatt støtte fra 2024-bevilgningen på 1,5 mrd. kroner til Enova.

4.    Øvrige tildelinger til virkemiddelapparatet som støtter opp under det grønne skiftet gjennom prosjektet Grønt industriløft.

5.    Samarbeid med LO og NHO om Kraftløftet for å sikre kraft til klimaomstilling.

6.    Videreføring av bransjeprogram for industri- og byggenæringen, og styrking av industrifagskolen.

7.    Regjeringen har gått inn for å innføre CBAM-forordningen i Norge med mål om å unngå karbonlekkasje og bidra til å stimulere andre land til å redusere sine utslipp.

Den aktuelle avtalen gjelder fra signeringsdato og løper ut i 2030. Partene skal møtes tre til fire ganger i året for å dele erfaringer og resultater.

Kilde: Avtale om klimapartnerskap med prosessindustrien