JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mange veier til bedre miljø

Kunstgjødsel er Norges viktigste oppfinnelse. Patentstyret og NRK har vurdert alt fra bindersen, ostehøvelen, Troll A-plattformen til påhengsmotoren og Tomras panteautomater.

sym@lomedia.no

Og før pinse falt valget på kunstgjødsel. Det var i 1903 at de to industripionerene Kristian Birkeland og Sam Eyde i industriell skala klarte å produsere nitrogenoksider fra luft ved bruk av elektrisitet. Tanken var å bruke nitrogenoksid for å lage salpetersyre som tilsetningsstoff til gjødsel. To år senere var produksjonen av Norgessalpeter i gang ved A/S Notodden Salpeterfabrikker og Hydro-eventyret begynte. I dag er det Yara som med sine 7?300 ansatte over hele verden, bidrar til å skaffe mat til den voksende globale befolkningen.

Det er bare ett problem som er høyst relevant i den pågående klimadebatten. Produksjon, transport og bruk av mineralgjødsel fører til utslipp av klimagasser. Like fullt mener Yara at bruken av deres gjødsel vil redusere klima-gassutslippene fra matproduksjonen med mer enn 50 prosent. De argumenterer med at mineralgjødsel bidrar til økt biomasseproduksjon, slik at mer CO2 bindes i plantene. Bruk av gjødsel gir økte avlinger og reduserer behovet for å pløye opp nytt land, slik at vi unngår økte klimagassutslipp fra rydding av skog og våtmark. «Gjødsel må vurderes i et ‘livsløp’ som tar hensyn til produksjon, distribusjon og effekten ved bruk av gjødsel», argumenterer Yara.

Yara er i dag verdens ledende produsent av mineralgjødsel og et godt eksempel på miljøbevisst norsk industriteknologi. Det er denne verdens mest miljøvennlige industri LO ønsker å videreutvikle både for å sikre norske arbeidsplasser og norsk velferd, men også som et viktig bidrag i det globale miljøarbeidet. Det vil verken tjene miljøet eller det norske samfunnet å føre en politikk som vil forsterke industriflukten ut av Norge.

Tvert imot må norske politikere legge forholdene til rette slik at vi også i framtida kan skape samfunnsnyttige produkter som tilfredsstiller strenge miljøkrav. Utgangspunktet er det samme som det var for over 100 år siden: Fornybar energi og høy kompetanse. Den tredje og nye suksessfaktoren er nettopp miljøbevisstheten. Derfor er det viktig at klimaforliket på Stortinget blir oppfylt.

Artikkelen har stått på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2011

Annonse
Annonse