Hurtigruten blir ofte kalt verdens vakreste sjøreise. Det gjør noe med arbeidsplassen også

Tri Nguyen Dinh (tekst og foto)

Kystrutens historie strekker seg tilbake til 1893. Siden har Hurtigruten-skipene seilt fra Bergen til Kirkenes. Ikke engang første og andre verdenskrig satte en stopper for rutene. Men da koronapandemien kom, ble båtene lagt til kai. Ni av Hurtigrutens elleve kystskip gikk i opplag og Hurtigruten innstilte all trafikk sør for Bodø. Tusenvis av sjøfolk i rederiet ble permittert. Nå ser heldigvis «landets stolthet» lysere tider igjen.

UNGDOMMEN: Lærlingene i maskinrommet: Motormannlærling Odd Marcus Svendsen og elektrikerlærling Sigve Nilsen.

Tri Nguyen Dinh

Dobbel funksjon

Sommeren nærmer seg, de fleste av rederiets sjøfolk er tilbakekalt fra permitteringer og turistene vil igjen oppleve den vakre, lange kysten Norge har å by på.

Blant de utallige høydepunktene finner man Vega og Helgelandskysten. Reisen fra Nordkapp til Kirkenes er frodig og spektakulær. Trollfjorden og Geiranger med de høye fjellene som stuper ned i fjorden. Og så har vi selvfølgelig Lofoten.

Like viktig som å gi mennesker unike opplevelser, har kystruten fra starten av vært en viktig nerve i godstransporten i Norge. Biler, mat, møbler og hvitevarer fraktes daglig til destinasjonene langs kysten.

– Det var en periode vi hadde null passasjerer og fraktet bare gods. Nå ser vi at turistene er på vei tilbake. Fra mars i år har det vært en glede å ha et betydelig antall passasjerer om bord igjen, sier kaptein Geir Arne Johannessen når vi besøker «MS Richard With» på vei sørover fra Trondheim.

På grunn av smittevern kjører Richard With med en kapasitet på 180 passasjerer. Utenom pandemien er dette tallet 560. I juli økes det til 200.

– Det går riktig vei. «We are back in business”. Nå har vi bare norske turister og passasjerer, men forhåpentligvis har vi både asiatere, europeere og amerikanere tilbake snart, sier Johannessen optimistisk.

FERSK FYR: Matros Einar Olsen (nærmest) har nettopp startet på «Richard With». Her går han gjennom sikkerhetstiltakene og redningsbåtene med styrmann Kjetil Bang.

Tri Nguyen Dinh

Hurtigruten meldte nylig at de kjører full drift fra juli. Det betyr at i sommer skal alle syv av Hurtigrutens kystruteskip gå.

– Det er inspirerende å se at så mange planlegger å gjøre alvor av Norgesferien i år. Vi har stor tro på sommeren, sier administrerende direktør i Hurtigruten Norge, Hedda Felin i en pressemelding.

– Bookingen ser meget lovende ut, bekrefter kapteinen.

Perler på jobben

Solen stråler fra skyfrihimmel når vi seiler ut av Trondheimsfjorden. Temperaturen er høy og vinden ubetydelig. Det kunne nesten ikke vært en bedre dag for å skryte av arbeidsplassen om bord på «verdens vakreste sjøreise».

– Når alt klaffer er jo dette verdens beste arbeidsplass, sier Johannessen og skuer ut fra broa.

Ved sin side har han førstestyrmann Fredrik Amundsen og andrestyrmann Kjetil Bang. De bekrefter kapteinens ord.

– Norge er et land med vakre perler langs hele kysten. Du har Lofoten og Vesterålen. Helgelandskysten og Geirangerfjorden. Og så mye mer. Alle strekninger har sin sjarm og særegenhet, og folk har sine favoritter. Vi har en lang og variabel kyst, både når det gjelder vær og landskap. Det gjør arbeidsplassen både fin og spennende, forteller Amundsen.

OPTIMIST: Kaptein Geir Arne Johannessen har ikke vært permittert under pandemien, men gleder seg stort over at Hurtigruten igjen tiltrekker turister.

Tri Nguyen Dinh

Han har vært ansatt som styrmann i Hurtigruten i to år. Før det seilte Amundsen som matroslærling i samme rederi.

– Kysten er utfordrende, og vi må ha fokus og være skjerpet hele tiden som profesjonelle sjøfolk. Men når vi har 400 passasjerer om bord, været er på vår side og vi ønsker å vise et område vi synes er ekstra fint med litt «show». Da er det litt ekstra artig å være på jobb, sier Amundsen.

TURISTENE ER TILBAKE: Grete Berland og Terje Sakstad blir overrasket med flagg, kake og sang av servitørene Nicolai Trevland og Elise Pedersen Aas som har fått tips om Sakstads 70-årsdag. - Rundturen Bergen-Kirkenes-Bergen har vært fantastisk og mannskapet er nøye med smittevernet og vi føler oss trygge, sier paret fra Bergen.

Tri Nguyen Dinh

Rekruttering

Både han og styrmannskollega Kjetil Bang hadde kadettiden sin i Hurtigruten. At de etter hvert har blitt ansatt er de fornøyd med og skryter av rederiets rekrutteringsarbeid.

– Jeg seilte først som matros før jeg tok styrmannsskolen. Det viser hvor viktig det er å bevare alle typer arbeidsplasser på sjøen for å skape maritim kompetanse. Mange matroser ender opp som styrmenn, sier Bang.

Selv måtte han først jobbe på dekk før han kom seg opp på broa selv om utdannelsen var fullført.

– Det var vanskelig å få seg jobb som styrmann med en gang, så jeg begynte å jobbe som matros. Det var en fin erfaring, sier Bang.

Sjøfolk tar smittevernet seriøst

Guttene på broen skryter av jobben Hurtigruten har gjort under pandemien med tanke på smittevern. I fjor sommer fikk rederiet hard medfart i mediene da ekspedisjonsskipet MS «Fridtjof Nansen» fikk smitte om bord.

– Folk har lett for å blande Kystruten med ekspedisjonsskipene. Det var veldig uheldig. Smittevernet om bord langs kysten har vært bra, skryter kaptein Johannessen.

SMITTEVERN: Helse- og sikkerhetskoordinator Svenja Nordmann må koronateste Julian Wystyrk før han får komme om bord og jobbe.

Tri Nguyen Dinh

Hurtigrutenskipene har opprettet en egen stilling for å ivareta smittevernet.

Svenja Nordmann er ansatt som helse- og sikkerhetskoordinator i Richard With. Hun koordinerer all form for smittevern på skipet og passer på at alle avdelinger overholder nasjonale regler som er gitt av helsemyndighetene.

– Jeg er rundt på skipet og gjør inspeksjoner i alle avdelinger. Jeg ser blant annet på om det er nok plass og avstand i de områdene gjestene samles og står i kø. Smittesporing er også en viktig jobb, sier Nordmann.

Hun forteller at rederiet praktiserer strengere regler enn helsemyndighetene anbefaler.

– Jeg og helsesøsteren koronatester alle sjøfolk som kommer på jobb om bord. Og vi temperaturskanner alle gjestene som skal spise på restauranten, forteller Nordmann.

KRAVSTORE GJESTER: Lærling Martine Bakken legger opp pannestekt sei med blåskjellsaus, sellerirot-puré med nøttesmør og grønnsaker, mens assisterende kjøkkensjef Andre Berger passer på .

Tri Nguyen Dinh

Full bemanning

Nede på restauranten gjøres det klart til dagens middagsservering. Det skal serveres blant annet Hampshire-ribbe med marinert rødkål og portvinssaus.

Kjøkkenavdelingen er i full sving med ni kokker og tre lærlinger. Bemanningen er nesten lik som om det ikke skulle være en pandemi, selv om det nå bare er en tredel av gjestene.

– Det er fordi vi utvikler en ny meny. Dessuten kreves det mer personale for å ivareta smittevernet, forklarer kjøkkensjef Isak Klausen.

Under normale omstendigheter er det for eksempel frokostbuffet. Da kreves det kun en ansatt ute på restauranten. Nå som de må ha pekebuffet må tre ansatte hjelpe gjestene, forklarer Klausen.

– Tallerkenservering og valgmuligheter vi har nå krever mer personale, sier Klausen.

Han liker livet som kokk i Hurtigruten. Det er både spennende, et sterkt samhold og intenst. I enden ligger tre uker med frivakt.

– Vi har helt andre leveringsutfordringer enn restaurantene på land. Der kan man bestille varer når man trenger. Her må man ta hensyn til hva som er tilgjengelig avhengig av hvor vi er i landet, sier Klausen og fortsetter:

– Menyen er basert på hvor vi er, og hvilken havn vi er i. Råvarene er fra lokalområdene og kortreist.

Det er den mest bærekraftige måten å jobbe på, dessuten blir det automatisk variert etter hvor man er, forklarer han.

– Vi bruker lokalt kjøtt, fisk og grønnsaker. Det er fantastisk å jobbe slik, gjestene setter også pris på det, sier Klausen.

SKIKKELIG MAT: Matopplevelsen om bord er med på å lokke turistene. Her har kjøkkenet disket opp med Hampshire-ribbe med lettstekte grønnsaker, urtebakt potet, marinert rødkål og portvinsaus.

Tri Nguyen Dinh

Richard With har tre kokkelærlinger per skift. Klausen anbefaler alle som har muligheten å ta læretiden i Hurtigruten.

– Det er spennende og lærerikt på grunn av menyene vi jobber med. Samholdet gjør også at man lærer ekstra mye tror jeg.

ISOLERT: Maskinistene merker lite til stemningen og turistlivet om bord. Da får heller maskinsjef Ørjan Jørgensen og Ronald Rist Helgesen ha det koselig på maskinrommet.

Tri Nguyen Dinh

Har valgt livet på sjøen

Hurtigruten er en populær lærebedrift og har lærlinger i alle avdelinger. Nede i maskinrommet står to unge gutter. Odd Marcus Svendsen er motormannlærling og Sigve Nilsen er elektrikerlærling.

Selv om begge to har muligheter på land er det en framtid på sjøen de ser for seg.

Nilsen mener det samholdet man har på sjøen og livet om bord er unikt. Det gir ekstremt nære kollegaer i forhold til om man jobber på land.

FØRSTESTYRMANN: Fredrik Amundsen koser seg litt ekstra når været og landskapet er perfekt. Da gjør han alt for at turistene får oppleve Norge på sitt beste.

Tri Nguyen Dinh

– Man er borte halve året så det kan være utfordrende, sier Nilsen.

– Rederiet har mange forskjellige skip, det er flinke motormenn og maskinister her som lærer oss. Vi får både ansvar og god hjelp. Dessuten er det jo en utrolig mulighet for å oppleve norskekysten, sier Svendsen.

VELKOMMEN HVIS DU HAR MUNNBIND: Resepsjonslærling Sara Birgitte Sandstrand og resepsjonist Hanna Maric ønsker turistene velkomne om bord.

Tri Nguyen Dinh

For han er det Nord-Norge, med Båtsfjord ned til Hammerfest, som er favoritten. For Nilsen er det Trollfjorden og Geiranger som vekker de sterkeste følelsene.

– Det er enormt mektig der fjorden møter de skyhøye fjellene. Det er fint å være lærling her, er de enige om.

Maskinsjef Ørjan Jørgensen er stolt av å få lære opp de unge gutta.

– Det er fint å se at ungdommen velger dette yrket, da er det viktig at vi motiverer dem og gir dem den kunnskapen de skal ha. Det er viktig for faget og yrket, sier Jørgensen.

Han har selv gått de små trinnene opp til toppen. Først motormann, så andremaskinist, førstemaskinist og nå maskinsjef.

– Lærlingene er flinke, det viktigste for oss er å motivere dem og skape gode holdninger, sier Jørgensen.

TRANSPORTSKIP: Hurtigruten har siden 1800-tallet vært en viktig del av godstransporten i Norge. Her er matros Einar Olsen ekstra nysgjerrig på en veteranbil som fraktes fra nord til sør.

Tri Nguyen Dinh

Variert arbeidsdag

På dekk finner vi matros Einar Olsen. Han er helt fersk om bord på Richard With og har bare vært fast ansatt i noen dager. Han går igjennom sikkerhetsrutiner med styrmannen Kjetil Bang.

– Jeg har jobbet på hurtigbåt og i fergefarten. Jeg synes det er mer varierte oppgaver på Hurtigruten og det passer meg bra. Her har vi for eksempel lasting, lossing og fortøyning. Hele kysten byr også på flere varierte forhold. Det er både vakkert og utfordrende, sier Olsen.

FULL BEMANNING: Kjøkkenet har en liten sosial pause før de skal igang med å lage mat til både gjester og besetningen. Teamet består av kjøkkensjef Isak Klausen, Pierre Leif Karlsson, Reidun Kristiansen, Wanida Kumpai, Vegard Gauslaa Baug, Jack-Daniel Ståhl, Andre Berger (sous-chef), Frida Jarhed, Sandra Mathisen Helland og Martine Bakken.

Tri Nguyen Dinh

Under pandemien har han vært permittert i fem måneder. Det var en vanskelig periode, synes matrosen.

– Siden jeg ikke hadde fast jobb, var det vanskelig å få permitteringspenger og dagpenger fra NAV. Jeg savnet også å jobbe og ha kollegaer rundt meg. Så det er veldig fint å komme tilbake, og enda bedre med fast jobb, sier Olsen.

VARIERT ARBEIDSDAG: Motormann Stian Samuelsen må fikse en lekk stampe.

Tri Nguyen Dinh

Han har ambisjoner om å bli offiser en dag. Men først vil han jobbe noen år på dekk for å få mer erfaring.

– Det ser ut som et spennende yrke og jeg liker å ha ansvar. Men jeg vil jobbe som matros en stund først, så får vi se om jeg en dag blir klar for å ta den utdannelsen.

Det er uansett på sjøen han vil være. Olsen skulle egentlig ta over familiegården, men fant fort ut at det ikke var noe for han. Han prøvde seg også på byggfag før han landet på maritim utdannelse.

– Etter at jeg kom på sjøen, så er det ikke noe annet sted jeg vil være. Nå vet jeg hva jeg vil, og det er å bli sjømann.