LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

Ifølge en kartlegging fra IKT-Norge mangler det 8600 ansatte i it-bransjen. Det skriver Dagens Næringsliv i dag, der jakten på it-hoder blant studerende beskrives som ganske intens. 56 prosent av IKT-Norges medlemsbedrifter mener mangelen på kompetanse er det største hinderet for mer vekst, sies det.

Mangelen på sysselsatte i næringen omtaler IKT-Norges generalsekretær Per Morten Hoff som dramatisk. En tredjedel av hans medlemsbedrifter har hatt ledige stillinger de ikke har klart å besette det siste året.

Det er nok riktig, som det går frem i artikkelen, at utdanningsinstitusjonene med fordel kunne dyttet flere it-folk gjennom utdannelses-krana. For søkere er det nok av, det er plassene det skorter på.

Men det finnes også andre steder å plukke gode it-hoder. Det går an å støvsuge litt i taket også.

Ifølge Navs arbeidsmarkedsstatistikk for juli, er det 6.351 arbeidsledige innen ingeniør og ikt-fag. Selv om forretningslivet i Rogaland sikkert står for mye av oppgangen på 60 prosent sammenlignet med i fjor, er det garantert en hel del av disse som kan programmere minst like godt som en blodfersk student fra Blindern.

Forrige uke fikk vi vite at det store it-selskapet Evry skal krympe ytterligere. Det nordiske selskapet bestående av sammenslåtte EDB og Ergogroup og alle deres respektive oppkjøp opp gjennom årene, har akkurat nærmet seg slutten av en flerårig dramatisk nedskjæringsperiode – og nettopp varslet at de nå skal kutte 500 til på toppen av dette.

Man kan stille spørsmål ved hvor mange som egentlig er igjen når såpass mange har endt opp med å gå. Riktignok skal noen av disse 500 være svenske, og andre være tilknyttet stab- og støttefunksjoner, men fagforeningene hos Evry ved Fornebu mottok i alle fall en foreløpig liste med 300 navn. Blant dem rundt 40 EL & IT-ere.

Mange av dem er sikkert garvede it-hoder som sågar har tatt del i bygging av landet. Mens oljen startet å sprute trengte man programmerere til å utvikle solide minibanker og betalings- og transaksjonssystemer så den inntjente rikdommen kunne benyttes på en praktisk og «robust» måte. Noen programmerte kanskje løsninger direkte for oljebransjen. Andre har kanskje vært med på å bygge opp velferdssystemer for staten.

På ulike måter har de bidratt til digitaliseringen av Norge i en tid der folk flest mente skrivemaskin med rettetast var sci-fi. De noe yngre blant dem som må gå har kanskje «bare» vært med på å bygge opp internett fra en ren informasjonstjeneste til den praktiske tjenestearenaen det har blitt de siste tiåra.

Det er selvfølgelig vanskelig i en kommentar på noen få tusen tegn å være mer konkret og utbroderende om enkeltpersoners bakgrunn og kunnskap i en så stor liste med såpass mange navn, men det bør i alle fall herske liten tvil om at det for det meste er snakk om folk som kan it. Samtidig som it-bedrifter altså skriker etter it-folk. Noe skurrer.

De som må gå hos Evry og andre i Navs ledighetsstatistikk har årevis med erfaring fra både praktisk arbeid og direktekontakt med kunder, og har sånn sett egentlig et fortrinn foran nyutdannede som kommer rett fra skolebenken. De har gjerne inngående kjennskap i kundens systemer, og kan trolig rimelig kjapt og med rimelig høy sikkerhet si hvor sykdommen ligger når systemene begynner å hoste.

Fordelen dem som kommer rett fra skolebenken har, er på sin side blodfersk kunnskap i nymotens programmeringsspråk. Men blodfersk kunnskap kan også tilføres dem som har passert 40. «Du kan ikke lære en gammel hund å gjø», sier et ordtak. Vel, det finnes mange eksempler der gamle hunder lærer nye triks - det handler mer om hundeeieren enn hunden. Der det finnes vilje finnes det håp!

Når IKT-Norges medlemsbedrifter sier de sliter med å få tak i it-hoder samtidig som giganten Evry er i ferd med å kutte seg til blods for nettopp it-hoder, er det fristende å stille spørsmål ved om leteinnsatsen har vært god nok.

Det kan høres ut som tallet på 8600 med et pennestrøk kunne vært redusert til rundt 8000 om alle «gæmlissene» i Evry fikk jobbtilbud ute i det norske it-markedet. Det monner. På toppen har du resten av it-folka i Navs juli-tall.

Men det skorter kanskje på viljen. Kanskje er it-selskapene redde for seniorer, hvem vet. Lønna er jo antakelig noe høyere. Men så er da også erfaringen tilsvarende lang, med dertil effektive problemløsningsevner på problemer der ungdommen kanskje bråstopper og klør seg i hipsterskjegget mens taksameteret ruller.

Kunnskap finnes det i alle fall tilsynelatende tilgjengelig i en påstått støvsugd nerdeverden, for den som er villig til å lete oppover i rekkene og ikke bare nedover.

En symbiose av eldre arbeidstakere og unge nyutdannede er en fordel for begge parter, «et tilbud av gjensidig interesse» eller «utynyttelse av synergieffekter» som det gjerne heter

De unge kan lære de eldre et og annet nytt triks innenfor siste heite programmeringsmote. De eldre kan gi de unge litt voksenopplæring om forretnings- og arbeidslivskutyme, og gi hint og pek om forvaltning av eksisterende systemer på faktiske plattformer, noen av dem basert på en it-virkelighet «der ingen skulle tru at nokon kunne bu.»

(Det finnes nok av utdaterte XP-maskiner, for ikke å nevne en og annen NT 4.0-maskin, sågar noen MS DOS-maskiner og en hel rekke andre systemer fra fordums tid, som stadig er i drift, og der krisen potensielt ville vært stor om de gikk ned for telling.

Og når hørte du sist om faget «WinNT-101» på Blindern? Hva gjør du når du akutt trenger noen til å programmere COBOL, en snart 60 år gammel stormaskin-klassiker, som stadig er av samfunnskritisk betydning i bakenforliggende it-systemer?)