I fjor sommer skapte Erik Kornmo store overskrifter da han sto fram i Aftenposten som «Oslos eneste norske murer». Kornmo forteller om virkeligheten i et fag der underbetalt utenlandsk arbeidskraft utkonkurrerer norske fagfolk samtidig som altfor få ungdommer søker seg til faget. Skrekkscenariet Kornmo beskriver er et samfunn der vårt fremste internasjonale konkurransefortrinn, de dyktige fagarbeiderne, forsvinner.

I dag samles næringslivet i Rogaland til det årlige Solamøtet på ærverdige Sola Strandhotell. Sannsynligheten er stor for at da møtesalen ble bygget i 2012 var det med polsk murerkompetanse. Ikke et vondt ord om utenlandsk arbeidskraft, vi klarer oss ikke uten, men det er grunn til å rope varsku: ingen har stått frem som den siste norske murer i Rogaland. Er det fordi vi ikke har noen igjen? Jeg mener det er på høy tid at vi gjenreiser fagbrevet.

Det er brei enighet om at norske fagarbeidere er vårt største konkurransefortrinn internasjonalt. Men det blir for ofte med de fine ordene. Morgendagens arbeidsmarked krever at halvparten har fagbrev. Det målet er vi i dag langt unna. Samtidig er det stadig færre som søker, og frafallet er enormt. Mens 83 prosent av elevene på studieforberedende fullfører i løpet av fem år, er tilsvarende tall for yrkesfag 55 prosent.

Mens fagutdanningene sliter tar stadig flere høyere utdanning. Vi har 220.000 studenter i Norge. Dersom dagens utvikling fortsetter, har vi ifølge Statistisk Sentralbyrå 47.000 for mange med mastergrad i økonomi og administrasjon, rundt 25.000 for mange samfunnsvitere og like stort overskudd av humanister. Og de som studerer, studerer stadig mer. Det har blitt en sannhet at «lang utdanning» er lik «god utdanning». Der man før tok en bachelor, tar man nå en master. Og doktorgraden er den nye masteren. Bare siden 1980 er antall doktorgrader i Norge sjudoblet. Norsk ungdom lider av mastersyken.

Det bør ikke komme som noen overraskelse at min generasjon velger bort fagutdanninger til fordel for universitetet. Hele vårt samfunn er bygget opp rundt at teoretisk kunnskap er overlegen praktisk erfaring. Billige teorifag erstatter dyre praksistimer på yrkesfagene. Stadig flere jobber stiller krav til høyere utdanning også der det ikke er nødvendig. En stiller krav om bachelor, med det spiller ingen rolle hva man har grad i. Alt som betyr noe er at man på en eller annen måte har gått på universitetet. For sjeldent ser vi en jobb kreve «minst tre års erfaring fra arbeidslivet»!

Selvfølgelig trenger vi høyere utdanning i framtidas kunnskapssamfunn. Men undersøkelser viser at nordmenn lærer mer i arbeidslivet enn de gjør på skolen. I næringsfylket Rogaland er det grunn til bekymring. «Myndighetene må tilpasse utdanningssektoren etter behov - ikke hva ungene vil studere. Vi trenger elektrikere, sveisere, rørleggere, automatikere og prosessteknikere i haugevis». Det var meldingen fra oljegründer Ståle Kyllingstad i fjor. Behovet har ikke blitt mindre siden den gang. Det er flere bedrifter i Rogaland enn Kyllingstads som savner kvalifiserte folk med fagbrev. I høykostlandet Norge er vi også avhengig av at arbeidskraften er mer innovativ, selvstendig og kunnskapsrik enn i lavkostlandene vi konkurrerer med.

Det er neppe populært, men Ståle Kyllingstad har helt rett. Det er en luksus å få studere akkurat det man vil. Den luksusen kan vi ikke unne oss alle sammen. Det sier seg selv at hele Norge ikke kan gå på universitetet samtidig. Heldigvis finnes det nok av unge mennesker som vil jobbe. Problemet er at vi i liten grad legger til rette for at de kan ta en relevant fagutdanning. I stedet presser vi dem gjennom studiespesialiserende og inn på høyere utdanning. Det koster både dem og samfunnet dyrt.

Det er ikke for seint å redde fagutdanningene, men da må vi bli konkrete nå. Her er fire forslag:

1. Vi må gjenreise respekten for arbeid. Det skal ikke være «finere» å ta en bachelorgrad i økonomi og administrasjon enn å ha et fagbrev som blikkenslager eller helsearbeider. Tvert imot bør Norge sette pris på unge som går tidlig ut i arbeidslivet.

2. Praksisen må tilbake i yrkesfagene. Mindre og mer praksisrettet teori er riktig medisin for at flere skal fullføre. Et tettere samarbeid mellom skolen og bedriftene, i god Rogalandsånd, kan bidra til at flere unge får prøve seg tidligere.

3. Staten og næringslivet må forstå at fagfolk koster. Norske fagarbeidere i verdensklasse er dyrere i drift enn billig utenlandsk arbeidskraft. Men det er verdt å betale for kvalitet. Dyktige fagarbeidere er et viktig konkurransefortrinn.

4. Utdanningsløpet må bli mer fleksibelt. NHO har foreslått at ungdom skal få gå rett fra ungdomsskole til lære. Det er et spennende forslag. Arbeiderpartiet har kjempet for lovfestet rett til allmenn påbygging og rett til lærlingeplass. Nå må vi se nærmere på andre muligheter for at hver enkelt kan tilpasse utdanningsløpet etter sine behov.

Det har ingen hensikt å rakke ned på dem som velger å ta høyere utdanning. At mange gjør det, viser at vi er et godt samfunn. Men når næringslivet i dag møtes på Solamøtet, er det ikke der skoen trykker. Det er fagutdanningene som nå trenger et løft. Det håper jeg politikere, næringsliv og fagbevegelse nå kan gå sammen om å ta. Jeg håper å se flere jobbannonser som krever «erfaring fra arbeidslivet».

Torstein Tvedt Solberg Stortingets finanskomité (Ap)

@torsteints