IRENE HALVORSEN

Ved siden av forslaget om tre milliarder kroner i en likelønnspott er det nettopp statlig styring av foreldrepermisjonen som skal dra kvinner opp av lønnssumpa i Norge. Likelønnskommisjonen og andre pappapermpådrivere viste til Island, der tredelt foreldreperm gradvis ble innført i årene 2000-2003.

Virker ikke

Men ifølge en av Islands fremste likestillingsforskere, professor Inglfur Gíslason ved Universitetet på Island, har ikke økt pappaperm på Sagaøya hatt noen effekt for utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Islandske kvinner tjener fortsatt omtrent 80 prosent av menn, om man ser på timelønn. Ser man på rene lønnsutbetalinger, tjener de enda mindre, siden kvinner der som her oftere jobber deltid.

Gíslason har ingen god forklaring på at det fortsatt er langt fram til likelønn.

– Det er på en måte merkelig at lønnsforskjellene ikke har minsket mer de siste årene, særlig fordi vi samtidig har sett store endringer på andre felt. Det er flere kvinner i politiske posisjoner i regjering og parlament, og kvinner tar i større grad høyere utdanning enn før. Samtidig tar menn større ansvar for omsorgs- og husarbeid, de tar ut mer foreldrepermisjon og gjør gjennomsnittlig 40 prosent av ubetalt arbeid i familien, sier Gíslason til likestillingsportalen kilden.

Ifølge Gíslason burde disse faktorene ha kunnet bidra til likelønn. Han tror forklaringen kan være at så vel arbeidsmarkedet som fordeling av arbeid i hjemmet fortsatt er sterkt kjønnsdelt.

Finanskrisen «hjelper»

Finanskrisen som sendte Island ut i total kollaps i fjor, har derimot hatt stor betydning for likere lønn. Men det er ikke mye å glede seg over, etter som krisen heller har sendt mannslønningene ned enn kvinnelønnen opp. Og nå blir det enda verre: Strammere offentlige budsjetter vil trolig ramme typiske kvinnearbeidsplasser i omsorgssektoren i årene som kommer.

Og det er ikke bare Island som sliter med å oppnå likere lønn mellom kjønnene.

– Vi synes å ha stagnert i alle de nordiske landene med hensyn til å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn. En mulig årsak er at selv om mange fedre har endret adferd og bruker mer tid på barna og familien, har mødrene endret adferd i mye mindre grad. Svært mange av dem blir hjemme i minst et år etter fødsel, noe som gjør dem mer «upålitelige» på arbeidsmarkedet enn fedre, sier Gíslason til Dagsavisen.

Dette har mer åpenbare årsaker på Island enn i Norge, ettersom permisjonstiden der fortsatt er alt for kort i forhold til når barna kan begynne i barnehage.

Har lykkes

Målene med økt pappaperm på Island var imidlertid flere enn likelønn. Og på de andre feltene har man lykkes svært godt, ifølge professor Gíslason: Barn har fått langt større tilgang til begge foreldrene og langt flere menn har i større grad fått – og benyttet seg av – muligheten til å kombinere familie- og yrkesliv.

– Islandske fedre har aldri før vært mer involvert i å ta vare på sine små barn enn de er i dag. Kvinner og menns opptreden i familien og på arbeidsmarkedet er langt mer likestilt i dag enn det var før endringene i foreldrepermisjonen. Så endringene i år 2000 er en suksess, sier Gíslason.

Den islandske professoren er heller ikke klar for å skrote pappaperm som tiltak i likelønnsarbeidet, etter som alle kjente studier peker nettopp på skjevdelingen av foreldrepermisjon og den skjeve fordelingen av ubetalt arbeid i hjemmet når de skal forklare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Den beste måten å møte det på er enda større individuell fleksibilitet i permisjonsordningene og pålagt deling av permisjonstiden. Uten større likhet på dette feltet vil vi aldri bli kvitt forskjellene i lønn mellom kjønnene, sier Gíslason. (ANB)