BALDER VESTAD

Nordmenn er verdens mest effektive arbeidstagere, i følge FN. Stemmer det? Og hvorfor er det sånn? Samfunnsforskerne peker på mange forskjellige grunner.

– Norske ansatte har mye avansert utstyr og maskiner, i tillegg er lønnsnivået så høyt at bedrifter må være kjempeeffektive for å være lønnsomme, sier Ådne Cappelen, forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå til Dagsavisen.

– Det å yte på jobben oppleves som en plikt i Norge, arbeidsgivere trenger ikke bruke pisken i like stor grad. I tillegg er det et høyt utdanningsnivå, og de fleste har mye ansvar på jobben, så folk får jobbe med det de vil, påpeker Steinar Stjernø, professor i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo.

Robotene tar over

På pakkeavdelingen hos Nycomed i Asker glir flere tusen bokser med tabletter forbi hver dag. Langs samlebåndet fyker en medarbeider forbi. Han er høy og bred, gul med oransje øyne. Han er en av flere roboter, som sammen med avanserte samlebåndsmaskiner gjør mye av den fysiske jobben. Ingen mennesker løfter tunge kasser eller sitter og klasker klistremerker på boksene.

Operatør og skiftleder Kurt Leite sitter rolig bak en datamaskin og loggfører produksjonen.

– Jeg er ikke så sliten lenger, det var mer bæring før.

Fabrikksjef Bjørn Lie kan likevel fortelle at det ikke er noe enklere å være fabrikkarbeider.

– Vi har høye kostnader, også til lønn, og må alltid tenke effektivitet.

De har kuttet ned på ansatte i pakkelageret, før var det åtte på hvert skift, nå er det to til fire.

– Men de som er igjen stilles det høye krav til. De må ha it-kompetanse og mye kursing og utdanning. Jeg var i en lik fabrikk i Kina, og der stod det kanskje 15 mann der vi har to-tre, sier Lie.

Firmaet vurderer å produksjonen i Kina tilbake Norge, fordi jobben kan gjøres mer effektivt her, forteller Lie.

Oljen gjør oss produktive

Fancy utstyr, høy lønn, pliktfølelse, ansvar og høy utdanning altså. Noe mer?

– Vi må ta høyde for at oljen betyr en del. Oljeutvinning krever relativt få mennesker og er veldig lønnsomt, sier Jon Erik Dølvik, forskningssjef ved Fafos institutt for arbeidsliv og velferdsforskning.

Han peker også på de tidligere nevnte elementene.

– Jobber du i verdens mest avanserte fabrikk, er du nødvendigvis mer produktiv enn en afrikaner som prøver å lage det samme med gamle redskaper. Og velferdsstaten betyr mye, med sitt sikkerhetsnett, barnehager og gratis skolegang. Vi ligger bra an, men det er ingen grunn til å slå seg på brystet, dette handler mer om organiseringen av samfunnet enn spesielle evner og talenter hos nordmenn, sier Dølvik.

Jens A. Riisnæs, bereist radiostemme fra NRKs nylig nedlagte «Ut i verden», tillegger også det norske lynnet noe av æren.

– Rett under huden til nordmenn ligger det en fattig bonde. Vi var blant de fattigste i Europa fram til starten av 1900-tallet. Bondens kamp for tilværelsen i et karrig samfunn sitter i oss nordmenn ennå. (ANB)