Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Temaet «hvordan kan fagbevegelsen være med å redde verden ut av klimakrisa» ble luftet på et seminar under fanen «Broen til framtiden» torsdag 12. januar. Blant dilemmaene er hvordan man skal klare å få grasrota til å engasjere seg – som for dem som jobber i oljeindustrien i praksis tilsynelatende vil bety å bidra til å avlive sine egne arbeidsplasser.

Leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, mener det er mulig selv for en interesseorganisasjon for arbeidstakere, som også representerer folk i olja, å få folk med seg hvis man kan vise til trygghet og rettferdighet i andre enden.

Slik omstilling har fagbevegelsen gjennom historien vært med på mange ganger før i andre industrier, påpeker han, men understreker at det krever et optimistisk fremtidsbilde. Suksessen tidligere har ligget i at det har vært trygghet om at det er andre trygge jobber å gå til.

– Oljeindustrien har i mange år blitt regnet som relativt gode, sikre og trygge jobber med ordna vilkår. Men for dem som blir arbeidsledige i oljeindustrien, er veien tilbake til arbeid tøff med tanke på de nye jobbene mange av dem blir tilbud. Det har skjedd ting i politikken som har svekket arbeidssikkerheten, blant annet med endringer i arbeidsmiljøloven og arbeidsgivere som tilbyr midlertidige stillinger i vikarbyrå. Det er vanskelig å få folk med på omstilling når det er en omstilling til noe verre, sier Jan Olav Andersen.

Han mener det er lett å holde fast ved det gamle og trygge når politikere ikke går foran og tegner et vakkert bilde av fremtiden.

– Man må tegne et bilde av framtida som folk tror på og vil være en del av. I dag mangler det bildet. Folk blir ikke med på en utrygg reise som bare heter «den grønne omstillingen», sier han.

Han tror muligheten ligger der, i det man ser industri som har vært flagget ut nå er på vei hjem. Det finnes andre konkurransefortrinn her i landet enn arbeidskraftskostnader, slik som høyt utdannet befolkning og grønn fornybar energi, påpeker forbundslederen.

Oljepris og arbeidsledighet, ikke omstilling

Nestleder i NTL, Kjersti Barsok, har mange av de samme poengene, og legger til at hele omstillingsbegrepet er misvisende.

– Man kaller det som har skjedd siste året for omstillinger mens det i virkeligheten er fall i oljepris kombinert med arbeidsledighet. Vi er en rettferdig og solidarisk bevegelse. Om man reduserer på noe, er man avhengig av å bygge opp noe annet for å kunne kalle det rettferdig, sier Barsok.

Hun mener noe av løsningene på klimaproblemene handler om å bygge opp nye grønne arbeidsplasser i næringer vi ikke nødvendigvis vet finnes, og å gjøre eksisterende arbeidsplasser grønnere.

ENIGE; Kjersti Barsok og Jan Olav Andersen deler mange av synspunktene på klima og miljø.

Knut Viggen

Det er mange områder man kan satse på, påpeker hun, slik som havvind eller samferdsel. Jan Olav Andersen legger spesifikt til elektrifisering av havner og elferger – der noen av disse forhåpentlig vil bygges av norske verft.

Med tanke på kollektivtransport har debattant Ingeborg Midttømme, biskop i Møre bispedømme, et godt poeng om miljømessige synergieffekter. For å få folk til å slutte å kjøre selv, må kollektivtransporten være god og dekkende nok der folk bor til at den blir et bedre og mer behagelig alternativ enn å sitte i rushtrafikk i privatbil.

– Hvem setter seg bak rattet hvis det er bedre å reise kollektivt? Vi kan ikke strupe muligheten til å kjøre bil før vi har bygget opp det, sier hun, og drar parallellen tilbake til arbeidslivet:

– Sånn tenker jeg det er med arbeidsplasser også.

Lite lekent marked

Barsok i NTL tror reguleringer fra myndighetene helt klart må til. Hun fremhever at staten med fellesskapets midler kan investere med en helt annen horisont og på en annen måte enn privat næringsliv.

– Markedet kommer ikke til å løse dette alene. Da hadde det løst seg, sier hun.

– Vi må se hva vi bruker med tanke på forskning og utdanning. Utdanner vi bare til eksisterende arbeidsliv, eller til arbeidsplasser vi ikke vet kommer? Hva forsker vi på og hvem styrer forskningsmidlene? Det handler også om å legge til rette så markedet tør å investere selv. Hva gjør man for at private selskaper skal tørre å satse på nye områder eller utvikle seg i nye retninger?, spør Barsok.

– Vi må ha på plass et rammeverk for norsk arbeidsliv som gjør at omstilling er mulig. Trygge arbeidsplasser der folk tør å satse på en annen måte enn arbeidsplasser der du risikerer å bli kastet ut hvis du prøver deg litt frem. Videre er også kompetansemidler og videreutdanning kjempeviktig.

Usikker olje

Også der har biskop Midttømme noen relevante poenger:

– Vi har fantastiske miljøer og store områder for vindenergi. Vi var en pilot på vindenergi. Men nå ser vi at teknologien og satsningen foregår i utlandet og ikke hos oss. Dem som har rigget oljeplattformer har god kompetanse. Hva kunne ikke de fått til på bølgekraft og vindkraft til havs? Vi skal av en eller annen grunn pumpe opp olja først, selv om den olja ikke blir borte om den ligger der mens vi sjekker hva annet vi kan gå til, sier hun.

Også leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, tror det finnes et hav av muligheter for dem som ser utenfor olja.

– Jeg liker godt oversikten over markedsandelen til norsk leverandørindustri i forhold til resten av verden. På olje og gass er den 8 prosent. I det fornybare markedet er den globale markedsandelen på 0,3 prosent, påpeker han.

– Det er pussig at det gamle føles så utrolig trygt når det egentlig er det gamle som er utrygt og det nye som er trygt, sier han om den komplekse situasjonen Norge har havnet i fordi oljeprisen gikk ned.

Hva er egentlig prisen for oljen?

En i publikum peker på at kostnader ofte er et argument i snakk om havstrøm og vindkraft, samtidig som det tilsynelatende ikke snakkes høyt om investeringskostandene som er og har vært i oljeindustrien. En viktig problemstilling, mener Andersen i EL og IT. Han er ikke i tvil om at oljeindustrien har fått nytte av investeringer og arbeidende kompetanse og kunnskap andre sektorer også gjerne skulle hatt. Det understreker poenget med at markedet ikke fikser dette selv, ifølge Andersen.

– Du er nødt til å ha politiske ordninger for å få investeringer i fornybar energi. Det er meningsløst å tro at markedet fikser det selv, sier han.

NTL-Barsok kaster seg inn:

– Det er et problem at ting ikke ses i sammenheng. Man snakker bare rent økonomisk. Oljeindustrien har vært kjempeviktig for utviklingen av Norge, og jeg vil ikke snakke ned mine kamerater i oljen, men vi må se videre. Det må ses i samfunnsøkonomisk perspektiv heller enn sektor for sektor, sier hun.

Biskop Midttømme er også her med på notene:

– Vi har brukt, og bruker fortsatt, utrolig mye statlige midler på at oljenæringen skal gå sin gang. Jeg kjenner ikke de konkrete tallene, og tror kanskje noen ikke vil at vi skal se hele bildet heller. Men har vi hatt råd til det fra 60-tallet til i dag, må vi gi fornybar en sjanse, sier hun.