Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Et meget enkelt lavterskelgrep elektrikerbedrifter kan ta for å gjøre det mer attraktivt for kvinner å bli elektrikere, er å sørge for at det kjøpes inn kvinneklær når kvinner begynner i bransjen.

På en skala fra «skikkelig tullete» til «helt merkelig», vipper nåla over hele feltet hvis det viser seg at bedrifter kvier seg for å gå til innkjøp av slike klær på grunn av pris. Det er vanskelig å se for seg at en bedrift blir ruinert av en eventuell prisforskjell mellom manne- og dameklær, da prisforskjellen neppe er svimlende høy. Vi tar det for gitt at det er snakk om noen hundrelapper, ikke titusener.

Hvis hele bedriftsøkonomien koker ned til et spørsmål om komfort versus konkurs, så har nok selskapet en god del andre problemer som må tas tak i. Og hvis så ikke er tilfellet, ja, da vil jeg kalle bedriften bare gjerrig og smålig. Målt opp mot årslønn, kursing, julebord og andre personalkostnader, er prisforskjellen trolig å anse som et piss i havet.

Montørjentene vi i Nettverk har pratet med, har også et poeng om at prisen på kvinneklær vil gå ned om flere selskaper kjøper kvinneklær, slik at det går fra nisjeprodukt til normal hyllevare. Høna og eggget.

At det er klær som er blant tingene som ligger høyt på irritasjonslista i arbeidsdagen til elektriker-kvinner, sier litt, når vi skriver 2021 i kalenderen, og det har vært kvinnelige elektrikere på jobb i Norge siden i hvert fall 80-tallet.

Det spørs dessuten om kostnadsregnskapet står seg, om en ser på livsløpskostnadene relatert til klesplaggene og det store bildet. En bukse som henger og slenger mer enn nødvendig vil antakelig bli nedslitt fortere, den kan potensielt forårsake sykemelding på grunn av ting som feilbelastning, gnagsår eller rett og slett at man snubler, og den vil med rimelig høy sikkerhet senke produktivitet da unødvendig mange akkumulerte minutter av arbeidsdagen risikerer å gå med til å blant annet trekke opp buksa og brette opp ermene.

At mennesker generelt føler seg bedre i klær som en komfortable og som sitter riktig, er ytterligere en potensiell kilde til bedre jobbtrivsel og produktivitetsvekst. På toppen av det hele vil selskapet se mye mer profesjonelle overfor kundene, og dermed kanskje også øke kundegrunnlaget.

Hvis NHOs kompetansebarometer og andre framskrivninger stemmer når de fastslår at det vil mangle fagarbeidere og elektrikere i fremtiden, 90.000 innen 2030 ifølge SSB, er riktige klær en svært enkel gulrot det går an å dyrke i forsøket på å dekke gapet.

Hvis NHO, dets underorganer og dertil relaterte medlemsselskaper mener alvor med at de vil ha flere til å velge yrkesfag og at de vil ha flere kvinner inn i utradisjonelle yrker, er det pussig at det skal spares på svært enkle tiltak i klesveien. Det er en så lavthengende frukt at selv dem som kun spiser nedfallsfrukt kunne forsynt seg med god samvittighet.

Det ville økt hverdagskomforten, og dermed også økt anseelsen av yrket blant kvinner. Økt anseelse blant kvinner = flere kvinnelige søkere = flere elektrikere gjennom utdanning overall. Et enkelt regnestykke og en mulig suksessoppskrift som bedriftene nå må ta tak i, hvis de mener alvor med rekruttering av både kvinner og flere elektrikere generelt.

Hvis du er bedrift i håndverksbransjen og skal du ha ett 8. mars-forsett til neste år, så ta dette. Trolig snakker vi om et pennestrøk eller et musescroll, og kanskje noen usle hundrelapper ekstra, og så er det fikset, voila! Kan iverksettes på én dag.

Men hvis du er mann og sjef og nå sitter foran PC-en klar til å bestille, så kudos for det, men snakk nå for all del med dine kvinnelige arbeidere før du bestiller, slik at dere er sikre på at klærne passer til formålet.

Ikke vurder sånn unisex-greier for å snike deg unna, det er et patetisk kompromiss som fungerer uoptimalt for de fleste fra samtlige kjønn.

Det er verdt å nevne at retten på kjønnstilpasset arbeidstøy har blitt tatt inn i tariffavtalen til elektrokjemisk industri, og lov å håpe at noe tilsvarende kan bli tilfelle også for elektrofaglige arbeidsavtaler ved neste korsvei.

Problemstillingen gjelder nok også mange andre yrker enn bare elektro, men ettersom Nettverk er et blad som best kjenner til elektro-relaterte yrkesgrupper, velger vi her å skrive på vegne av disse yrkene.

Etter å ha ordnet klær som sitter som de skal, er det bare å brette opp ermene og ta for seg andre problemstillinger. Slik som, for å nevne noen:

• Tilrettelegging relatert til alle jobbrelaterte aspekter av svangerskap

• Skikkelige garderobeforhold i kjønnsdelte, rene, låsbare, funksjonelle garderober (som takk og lov i stor grad har blitt tariff-festet i en eller annen form innenfor samtlige av EL og ITs relevante avtaler etter fjorårets lønnsforhandlinger, selv om formuleringene er litt ulike - og noen av dem litt spakere enn andre)

• Og alle andre tiltak som står på lista, inklusiv å fortsatt slå ned uønskede holdninger og handlinger som en risikerer at blusser opp om en ikke er påpasselig. Hele. Tiden.

God 8. mars!